Monthly Archives: november 2009

Mikke Myrdet

Natt til torsdag ble Mikke Casanova Mus, kjæreste til Minnie Ho Mus, og far til tusen bastardmus, lurt inn i en felle og myrdet av husets nye beboere, Gjølbergfamilien. Ved innflytting ble familien forklart at alle gamle hus hadde en og annen mus som trippet rundt på kjøkkenet om natten.

Mikke Casanova Mus

Umiddelbart etter at det ble funnet klare spor på at Mikke hadde gjort innbrudd og herverk på Gjølbergfamiliens søppelpose, besluttet familien enstemmig, at til tross for en bygningsmasse på 500 Kvm, så var Villa Hilton-eiendommen ikke stor nok for dem alle – Mikke og Co måtte dø. En slu plan ble lagt, og musefella som Magnus fikk i dåpsgave av sin morfar, ble åtet med saftig Norvegia og plassert rett ved musehullet under kjøkkenvasken.

Mikke, kjent for sin kløkt og sluhet, klarte likevel å knabbe osten uten å utløse fella. Gjølbergfamilien besluttet å øke innsatsen, og familien gikk til anskaffelse av alle feller tilgjengelig over disk. Flere dager gikk uten en eneste trefning. Det var helt tydelig at Mikkel var godt vant med den hjemmelagde maten fra husets tidligere beboere, og fullstendig uinteressert i den junkfooden den nye familien spiste dag etter dag. Mikke var som forduftet, og det ble en stund spekulert i om Mikke hadde emigrert til et nytt hus med bedre forhold. Det var først når hjemmelaget mat igjen stod på menyen, at man fant at Mikkel hadde ligget på lur hele tiden. Grådig og utsultet ble Mikkel uforsiktig og utløste den samme fella som han sist unslapp. Det antas at han ble drept momentant.

Gjølbergfamilien frykter nå eventuell straff for å ha jaktet uten hverken våpenlisens eller jaktlisens. Familien kan forøvrig melde at den gode gammeldagse musefella kom ut best i test, og at Norvegia fungerer utmerket.

En uke i det høye blodtrykkets tegn

Forrige tirsdag sank Joachim og jeg utslitte ned i sofaen etter jobbing, maratonundervisning, legging av barn, pakking og organisering. Skuldrene rakk nesten å synke ned til normalposisjon da Joachims telefon ringte  øynene hans ble tallerkenrunde. Moren hans hadde fått et alvorlig hjerteinfarkt og var fraktet i luftambulanse til Oslo – noe særlig mer fikk vi ikke vite, så da var det bare å kaste seg i bilen og håpe på det beste.

Seg selv lik sto svigermor opp fra de døde, og noe rehabiliteringshjem ville hun ikke på, nei. Så da ble det Casa Gjølberg i stedet. Vi var litt usikre på hvor rehabiliterende det egentlig er for en hjertepasient å bo i et flyttelass sammen med en toåring, en nyfødt, en stor hund og masse pappesker – igrunnen kunne jeg tenkt å legge meg inn på rehab selv titt og ofte…

Lørdag hastet vi ut på den fredeliga oasen IKEA for å kjøpe ekstraseng. Joachim stønnet noe voldsomt da han slepte de 3 flate pakkene opp trappa alene, og senere fant jeg årsaken; ferdig montert veier den intet mindre enn 102 kilo! Tanken på å skulle demontere den for å få den ned igjen når vi flytter en uke senere, var lite fristende, så da ofret vi dobbeltsenga.Glemte jeg å si at au pairen hadde en venninne på besøk også? 5 voksne, 2 barn og en stor hund fordelt på 45 kvm grunnflate!

Jeg har derfor gleden av å presentere nok en Før-og-Etter serie på vår ferd fra ekstrem oppussing til ekstrem oppløsning:

KONTORET:

17_-834868684

Før: En rolig plass for litterær nytelise og akademisk kontemplasjon

Kontor etter

Etter: Ja, her er det fint å hvile ut etter tre hjertestanser...

SOVEROMMET

17_-1110904695

Ah - kjærlig oppusset av min mann da jeg var 6 uker i USA i 2007

DSC01863

Aiai - to barn og en svigermor senere...

Men til tross for at finsk forskning viser at kvinner som bor med svigermor lever kortere, så var det faktisk veldig hyggelig å leke storfamilie i 5 dager. Spesielt Karin syntes det var toppers å snorke i  farmors fang. Magnus presterte riktognok å si “Hysj! Stille, innestemme” når hun pratet for mye under et kritisk øyeblikk for Byggmester Bobs veibygging (Magnus’ favoritt-DVD), og hun har en besnærende evne til å lure på hva jeg mener om når oljen vil ta slutt, hva som egentlig skjedde 11 september og om monarkiet er en god ide – spørsmål folk i barselpermisjon sjelden har svaret på, og som jeg i allefall ikke lurer på før frokost. Men det var veldig hyggelig å bli møtt med en kopp kaffe om morgenen og ha selskap på dagtid. Fårikål og kjøttkaker fikk vi også!

Nå får vi nøklene til huset i morgen, og så braker det løs!

Back on track

Da har Frk. Karin debutert som figurant i Norske Redningshunder. På høy tid! Storebror var en uke tidligere ute i sin tid. 0 grader og bittelitt snø ingen hindring.

DSC01860

ZZZzzzzZZZ

Brukte halvannen time fra jeg sto opp til vi var ute av døra, hvilket må være personlig rekord i amming, matpakkesmøring, tekoking og påkledning av små og store. Kom til og med 10 min for tidlig til trening, hvilket kun skjer hvert jubelår.

Begynte treningen med søk etter bortkommen rottweiler (mitt bidrag var å sitte i en stol på stamplass, drikke te og rope Chika litt innimellom). Deretter fikk Shiva lete etter bortkommen Skybert. Har jo ikke trent stabilt siden før graviditeten, og de siste 2 månedene har det knapt nok blitt en tur på over 10 minutter. I tillegg har halter hun litt på en forlabb og det hyppigst brukte kommandoen i heimen har vært “Shiva, gå bort!”. Forventet meg derfor 5 min med hysterisk løping etterfulgt av totalkollaps og generalstreik. Men hun glimtet til med tilnærmet silkerundering i ca 500m; dype fine slag og gode, selvstendige søk. Dirigeringen gikk også fint. Har jo sine sedvanlige stopper, og hun ble latterlig sliten, men jeg kan ikke klage. Helt dødt terreng og ingen påvirkning før start.

Ble veldig motivert av dette! Og i mitt nye, strukturerte liv, skal jeg selvfølgelig få tid til trening, flytting, oppussing, jobbing, samt selvsagt være god mor og elskelig kone. Har nemlig kjøpt meg boken “Life Strategies” av Dr. Phil, så så snart jeg får tid til å lese den, så blir det plenty med tid til alt! Lille Karin koste seg vekselsvis hos meg og R og sov og spiste seg som vanlig gjennom hele seansen. Må finne en god måte å bære henne på rygg, for mitt bekken blir ikke glad av å ha henne på magen så lenge av gangen. Ikke så lett når hun er så liten og lealaus og det er kaldt i været. Har en plan om ullsjal som jeg forer med et lammeskinn, nemlig slik: (Ungen er bakpå ryggen et sted):

På tur

Jentene på tur

Karin karrierekvinne

Tidlig krøkes osv. Tirsdag hadde jeg gleden av å måtte gjennomføre et 3-timers jobboppdrag. Mandagen ble derfor en øvelse i kombinasjonssporten høyverdig intellektuelt arbeid + nyfødt barn. Karin syntes hjemmekontor var et begredelig konsept, men vi kompromisset på at hun fikk ligge i bæresjal på magen min mens jeg vugget lett foran PCen og ekspress-tenkte mellom ammepausene.

Hjemmekontor

Tirsdagen var et logistikkmaraton for å være klar til jobb kl 14. Magnus plassert hos mormor mens A passet Karin utenfor auditoriet der jeg underviste. Alt gikk helt etter planen fram til jeg så at all melken jeg hadde pumpet ut hadde rent ut overalt i plastposen… Fikk helt det meste tilbake i flasken og hun sov og spiste seg lydig gjennom alle de tre timene.

Dagen i dag ble tilbragt først hos fysioterapeut, der jeg fikk noen drepende kjedelige øvelser for å fikse bekkenløsningen mens Karin sov og spiste, og så fikk Karin være med på sitt første møte i banken – det ble tilbragt sovende på bordet, mens mor signerte gjeldsslavepapirene:

Møte i banken

Så da har hun fått testet karriere innen akademia og finans med stor suksess. Modellkarrieren er desverre satt noe tilbake grunnet et anfall av pizzatryne (melkeutslett) men jeg aner et stort søthetspotensiale, altså (hvor mye tjener egentlig Lano-ungen og Leverpostei-gutten? Eller blir pengene satt på sperret konto?)

Ellers har ammetåka satt inn for fullt, men jeg fortviler ikke, da jeg har funnet et utmerket løsning på min galopperende presenilitet; fest post-it lappen direkte på ungen (hun er det eneste jeg ikke glemmer – bank i bordet!)

Post it girl