Monthly Archives: desember 2009

Romjul

Vår første jul i huset ser riktig så bra ut nå. Alt byggearbeid stoppet den 20 desember, lenge før noe ble så ferdig at det ble brukandes, så vi har brukt julen til å rydde og ordne litt, men mest av alt til å drive litt etterlengtet dank. I den grad man kan drive så mye dank med to småttiser i hus. De imponerende resultatene av vår ryddig uteblir som vanlig, men vi har i allefall fått opprettet en skuff for “Kamera, rare briller og gamle klokker”. Så nå vet vi hvor vi finner det.

Julemorgen ble feiret i senga med kakao, lussekatter og tunnbrød med svensk juleskinke, slik tradisjonen foreskriver.

Jul 2009 014

Vennligst ignorer morgentryne, svarte lussekatter og gulp som renner uoppdaget ned i dyna...

Julemiddagen ble inntatt hos min søster, der min far fikk fritt utløp for sin sentimentalitet ettersom alle hans fire barn og hans tre barnebarn var samlet ved ett bord. Magnus julemiddag besto av saltstenger og pepperkakejulepynt han stjal fra juletreet, hvilket resulterte i ganske ivrig adferd utover kvelden.

Resten av jula har vi tilbragt i heimen og tatt det ganske med ro. Store mengder julemarsipan har blitt fortært, så også to juletallerkner fra Fjordland, og dag ble det sannelig Burger King – tanken på å koke poteter ble for overveldende. Men Grandisen ligger fortsatt urørt i fryseren.

Snøfreseren kom definitivt i grevens tid, for dagen etter leveransen har det lavet ned. Joachim freser entusiastisk rundt, Shiva løper hysterisk ved siden av og prøver å spise opp all snøen, og Magnus sleper den lille lekebilen sin etter i et forsøk på å hjelpe pappa.

Jul 2009 030

Joachim viser seg å være en ivrig friluftsmann så snart han kan få selskap av noe dieseldrevet til 15.000 kroner!

Magnus har fått sine første ski av farmor og har fått sin egen snøfreste skiløype rundt huset. Men ikke overraskende liker han best å “Kjøre fort!”, en litt krevende øvelse for hans foreldre som må løpe med ham ned oppkjørselen med max fart og minst mulig fare for å gå på snørra for alle parter.

Jul 2009 057

Den stolte far, korrekt antrukket i joggebukse og tøfler.

Og helt til sist: Vi fikk en brandy av noen som bare skrev “Fra oss”, så hvis det er akkurat deg, så vil vi gjerne får si tusen takk, for den er utrolig god!

God jul!

Ho-ho-ho, julenissen har ankommet Villa Hilton. Så har også en kjempeleveranse med koks og en vakker ny snøfreser, så nå er vi rustet til ekte vinternetter.

Barna sover, Joachim spiller gitar (tre strofer av noe han påstår er James Bond-melodien) og vi har en pose med julegodis i skapet. I ovnen står vår svenske juleskinke og nærmer seg 50 grader (oddsen for at jeg glemmer den når den nærmer seg sine foreskrevne 72 grader er relativt store…), i fryseren ligger lussekattene klar til frokost (de ble litt mørkere enn normert i år).

Alle julegaver er under kontroll inntil det motsatte er bevist og i morgen bærer det avgårde til storesøster for ribbe og alt som godt er. Joachim har også fått en ny type indre fred etter at hans mor har forsynt ham med 10 kg Finnmarksmulter som nå residerer i den enorme fryseboksen vi arvet med huset.

God jul til alle store og små lesere!

Ja det går framover!

Ja det går altså framover, her jeg sitter i min… skal vi se… 17-graders stue. I dag bestilte jeg et lass med koks fra Vedspesialisten. Nettopp ja. KOKS. Jeg googler litt og finner at::

Koksfyring representerte et stort framskritt i forhold til gammeldags vedfyring. Pil og bue var også et teknologisk framskritt en gang i tiden. Katapulten også. (Skrevet av selveste Knutsen i Knutsen og Ludviksen – jeg visst ikke at han var koksekspert!?)

Så sammenlignet med min iherdige, men ganske resultatløse vedfyring, så går det altså framover her på Villa Hilton. Selv om vi ennå ikke har fått tak i en katapult (Har dog kjøtt-tørkemaskin, så når Joachim kommer hjem etter vellykket jakt med katapult, så er vi godt forberedt). Vi har dermed nådd 1950-tallets teknologiske standard, etter at jeg ble rimelig lei av å se ut som en feier av å prøve å få store vedkubber ned i den trange koksovnen og hver morgen møtes  med en gradestokk på 14 grader i stua. Gårsdagens fyring ble belønnet med 20 grader ved leggetid, og en lett parafinindusert hodepine ettersom alle stearinlysene oppå ovnen smeltet utover topplata. Derav min bestilling av rimerligere og varmere koks (dog har metangass høyere brennverdi ifølge Energibedriftenes Landsforening), og tydeligvis også bidrag til drivhuseffekt, lokal forurensning, svovel og nitrogenoksidutslipp. Dette fant jeg først ut etter å ha bestilt, men akkurat nå skal jeg ikke banne på at denne kunnskapen hadde endret min beslutning. Faktisk er jeg et levende eksempel på at fattigdom (om enn selvpåført gjeldsslaveri) leder til rovdrift på naturressurser, hvilket selveste Landsmoder Gro påpekte i sin utmerkede rapport Vår Felles Framtid. Så nå gleder jeg meg som et barn til koksleveransen ankommer gårdsplassen, selv om jeg i ettertid har forstått at man burde hatt en såkalt koksboks. Håper pølseklype kan gjøre samme nytten til å få koksen inn i ovnen, hvis ikke kommer nok feier-looken til å vedvare.

Ellers kan vi med 100% sikkerhet fastslå at det ikke kommer til å bli bad til jul, ei heller do i andre etasje. Andre etasje er nå kronet med en stor mengde våt betong som sikkert ikke kommer til å tørke til over jul, ettersom ikke engang snøen i gangen smelter over natta, der er det nemlig 3 – tre – grader. Vurderer å flytte matvarene fra kjøleskapet dit for å spare strøm. Trappetrinn en; meieriprodukter. Trappetrinn to; pålegg…

Nok om kulda. I senga er det godt og varmt med fire kropper. Magnus tjenestegjorde som knevarmer for Joachim i natt fant vi ut da et bustete hode dukket opp i fotenden vår i dag tidlig. I dag har huset blitt vasket til jul, og i morgen har jeg tenkt å bake litt forsinkede lussekatter og finne fram litt julepynt etter at Magnus raserte min flotte juleazalea (glad jeg har hatt hundevalp og ildere og dermed blitt vant til at kjært inventar maltrakteres helt formålsløst av vesener med meget lav IQ).

DSC02052

Pynte til jul = sette bygningsmaterialer pent inntil kanten og feie beskyttelsespappen på gulvet

Fra før av har vi også interiørdekorasjoner av denne typen:

DSC02049

Stilleben av glava i dusjkabinett. Må få ut fingern og fjerne denne snart, men med 13 grader på badet prioriterer jeg andre ting når jeg er naken.

DSC02050

Avdelig for Klær og Sanitær. Stangen fra hengegarderoben har ramlet ned 4 ganger, så nå har vi kapitulert.

Det går sidelengs!

Oh – det går rundt i karusellfart! Synes alltid jeg er sulten, tissetrengt, svett/frossen og alltid på vei til gråtende barn/Flisekompaniet/IKEA/Byggmax. Oppussing av bad med manglende planlegging viser seg ikke overraskende å være litt hesblesende – vi er alltid minst et skritt etter. Etter min siste blogg om at alt gikk baklengs, så begynte det virkelig å gå over stokk og stein. Våknet dagen etter med Rørlegger in da house! Boom boom – mine soilrør ble knust til lyden av R’nB som strømmet ut av høytalerne på rørleggerens medbragte ghettoblaster. Har for lengst lært meg å sove sammen med pigging av betonggulv, men Eminem på full guffe utenfor soveromsdøra kl 8 var litt værre. Men om det går til soilrørenes fremme, så skal jeg ikke klage.

Mine ivrige forsøk på å fortrenge at huset omtrent ramlet sammen rundt meg ble grovt sabotert da jeg sto og sminket meg på badet, og det plutselig dundret en hammer igjennom taken rett over hodet mitt. Plasserte ufortrødent mine sminkesaker på kjøkkenet aka rørleggerens hovedkvarter og oppdaget heldigvis at jeg kun hadde sminket det ene øyet rett før jeg dro på første barselgruppetreff på helsestasjonen (halvsminket ansikt gir en litt skummel look med ett stort og et lite øye).

Senere samme dag brast illusjonen fullstendig da jeg innså at jeg befant meg bak uthuset for å tre av på naturens vegne. Alternativet var nemlig å gå på to med to kjekke arbeidskarer stående over meg på det åpne bjelkelaget, alternativt annonsere for alle at jeg måtte på do, og kunne de vennligst gå ut av rommet og ignorere at det ikke er hverken dør eller gulv mellom min bare bakdel og resten av verden. Ergo tisse i busken. Fint med stor tomt.

313

Godt innsyn, mange gjenboere

317

God utsikt også - min kjekke mann!

Kombinasjonen av ingen lys og ingen varme i halve førsteetasje supplert av stort hull ned til grunnfjellet på det kommende vaskerommet, gjorde at jeg i halvannen dag rett og slett ga opp å holde varmen. Hvorfor kjempe mot overmakten? Villa Hilton belønnet meg raskt med 14 grader i stua. Kjøpte trassig noen tykke tøfler til Magnus og Karin hadde konstant på lue inne, men det begynte å bli ganske bisarr å ta bilder av byggeprosessen mht. bygningsinspeksjon når vår største trussel åpenbart var barnevernsinspeksjon (ref ett stort og et lite øye på barseltreff, barn iført lue innendørs og hund sammenkrøllet i polarhund-posisjon foran peisen). En skjøteledning løste litt av problemet og har vi vært innom 20-tallet på gradestokken, og det går an å lese en bok i den ene enden av sofaen.

318

Naturnært med direkte adkomst til grunnfjell i første etasje

Jeg har lurt på hvor gammel jeg må bli for å rekke å oppleve at jeg kan le av alt dette i ettertid… Min eneste trøst med at jeg under nattlige dobesøk, etter å ha kjempet meg over skitne gulv i iskaldt, mørkt hus, kunne stå med mine nakne føtter på den lille flekken med varmekabler på badet   på  mens jeg ventet på at sisterne skulle fylle seg slik at jeg kunne vri på stoppknappen så doen ikke skulle stå og suse hele natten (puh!) forsvant jo med strømledningen vi måtte kappe.

315

Vårt innbydende bad - en stund siden vi har vasket oss... Da en treningsvenninne var innom med noe hundefor, kunne jeg faktisk lukte at hun hadde gått inn i spisestua for å se etter meg - det luktet dame! Lurer på hva jeg luktet...

I lang tid så det ut til at ingenting ville bli ferdig før jul, men nå har vi et lite håp om at ekstrabadet kan bli ferdig i tide. Vi har hatt alle de obligatoriske innslagene av defekt soilrør i kjelleren, rør som ikke kan trekkes som planlagt, håndtverkere som ikke gjør ting etter planen. I tillegg blir alt selvsagt mye dyrere, blant annet forsvant det en formue på ting som for meg bare ser ut som stygg svart plast. Men bevæpnet med min Dr. Phil-bok til 89 kroner har jeg nå lært meg at motgang er en flott anledning til personlig vekst, så jeg venter spent på hvilken overraskelse Villa Hilton har tenkt å servere meg rundt neste sving.

Ut i det fri

Ettersom forholdene i heimen begynner å ligne utedo og gapahuk, tok jeg like godt skrittet ut og dro på trening med voffen. Der var alt ved det gode gamle unntatt meg, som var enda litt senere ute og enda litt mindre organisert. Lover bot og bedring nok en gang! Det er ikke min skyld, det er hennes:

DSC01958

Godjente x 2

Startet med litt påfylling etter ny, komplisert oppskrift, og Shivassen ble meget entusiastisk. Deretter runderte vi i ensom majestet ca 700m før vi gjorde et funn. Det gikk riktig så bra, unntatt i et lite parti da jeg misforsto en melding på radio og trodde det var en figurant mer enn antatt. Så da tenkte jeg straks at oj, nå må jeg ikke gå over, og begynte å styrre og rote. Må slutte å tenke. Men vi kom oss fint ut av det og i det hele tatt flyter alt ufortjent bra til å ha trent så lite. Og hun er nå en fin vofs tross alt:

DSC01955

Shivassen

Hjelp, det går baklengs!

Akk og ve! Det går baklengs, både byggningsmessig og teknologisk. To rom er nå rensket for alt, og står ribbet inn til skinnet med bjelkelaget stikkende ut. Stubbloftsleira er bare delvis fjernet, da den har en tendens til å omvandle seg til fint støv som kryper inn gjennom lukkede dører og legger seg som et tynt, grått, knasende lag på alt (regner med at mine nyervervede grå hår kun er stubbloftsleire som kan vaskes ut med litt Timotei!)

Varmtvannet i 2 etasje forsvant for to dager siden, og i hele dag har halve første etasje vært uten strøm. På kjøkkenet har hovedvasken gått tett, og har kun varmtvann, mens utslagsvasken kun har kaldt vann. Utrolig hvor klønete matlaging blir av slikt. Da vannet forsvant i 2 etasje måtte vaskemaskinen flyttes ned i kjelleren, som kun har adkomst gjennom en skummel luke i kjøkkengulvet, eller fra hagen. Ergo er klevask også blitt litt klønete.  Så også vasking av barn, som foregår i balje inni dusjkabinettet

Bader

Lettere ergonomisk uheldig arbeidsstilling, men gulpestanken forsvant i allefall...

Nå har elektrikeren vært her og fikset strøm til doen nede, så om jeg finner fram ned trappa og gjennom stua i mørke (og kulde!) så er det i allefall lys på do. Og det er fint, siden jeg må stå der og vente på at sisternen skal fylle seg, slik at jeg kan vri på stoppekrana til do så den ikke blir stående og suse… Det gjelder bare å finne den halvdelen av gulvet som har fungerende varmekabler, så går ventetiden som en drøm. I følge Joachim vil det bli værende strømløse til denne delen av prosjektet er ferdig, for isolasjonen rundt ledningene smuldret opp når han tok på det. Rørleggeren som skulle begynt på mandag, setter først i gang i morgen kveld…

Jeg trøster meg med at vi tar et skritt tilbake og så ti skritt fram. Jeg er veldig klar for ti skritt fram nå!

Hat ved andre blikk

Vi har vært en tur tilbake til den internettfrie steinalderen, derav dårlig med oppdateringer i det siste.

Altså – mandag den 16 november overtok vi sjølveste Villa Hilton med en god porsjon skrekkblandet fryd. Fulle av iver bragte vi selvsagt med oss sengene våre, så det var ingen vei tilbake.

innflytting

Innflytting - Karin praktisk oppbundet på ryggen slik at jeg uforstyrret kan fylle ut strømavlesning etc.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, ble jeg helt overmannet av dimensjonene på prosjektet – huset virket enormt og fremmed, arbeidsmengden overveldende, nærmiljøet helt ukjent, alt var skittent og absolutt alt sto i pappesker (hvorav en god del var umerket fordi ”jeg skriver på innholdet senere/jeg husker jo hva som er oppi her” – når skal jeg lære?!). Tanken på å flytte fra Abildsø, Barnas Paradis, virket absurd og utrolig egoistisk, og prosessen med å pakke ned og plukke fra hverandre vårt hjem gjennom nesten 7 år, gikk tydeligvis mer inn på min hormonbefengte psyke enn jeg hadde forutsett. Magnus ble også ganske urolig en periode og det var mye roping og rampestreker og generelt NEEEI ikke spise/sove/ta på sko/gå ut/gå inn!

Startet de to første morgnene med å hyperventilere på badet, og brekke meg mens jeg spiste frokost, og deretter ringe mor og søster og gråte litt på telefonen (hva har man ellers familie til?). Dagene ble brukt til å pakke ned og opp og vaske ut for ja, vi skal jo gjøre alt selv… Men Ta-ta-rata! Så kom sofaene (takk til lillebror-slaven) og stearinlysene og kjøkkenting og klær kom på plass (takk til mor nok en gang) og derfra gikk alt bare oppover. Mus på kjøkkenet, en enorm gjørmedam i oppkjørselen, 6 grader i trappegangen, kun glovarmt vann i kjøkkenkrana, tett kjøkkenvask, dam i kjelleren, kaputt parafinovn,  barnegråt i babycallen uten at det er noen barn i huset, råte i bjelkelaget… bring it on! Jeg har nemlig verdens beste glassveranda (dog kun 8 grader i skrivende stund), et hus med plass til familie og venner, og en hage jeg kan gå naken i!

DSC01879

Første måltid; vårruller fra ICA

Forrige uke datt Joachim plutselig ut av sin ”Nei, jeg gjøre SELV”-fase. Etter en samtale med min svoger, Norges største konsument av polakk-tjenester, så ble vi ringt opp av polakken over alle polakker som hadde hørt at vi hadde et lite prosjekt på gang, og kontant sa ”Yes, I come tomorrow to have look, bye bye”. Som sagt så gjort – han slo seg for pannen og utbrøt ”Big project”. To dager senere sa det brak, og ut vandret to bad i bøtter og spann, bokstavelig talt. Nå er huset fullt av betongstøv og den liflige duften av polakk i arbeid (sigarett, svette, kaffe og underlig polsk hermetikk). Alt graderes i trepunktsskalaen Big Problem, Small Problem, No Problem. Foreløpig har vi hatt mest av de to siste, selv om vannskaden under badet var litt større enn vi håpet, det var en sprekk mellom pipe og vegg (hvordan det være Small Problem at det er hull rett ut?!), det dukket opp et skjult vindu i taket (med masse kondens), et vannrør sa poff!  og vi fant noen helt enorme vepsebol på loftet. Da jeg foreslo at de skulle rive skapet i kjøkkengangen mens de først var i gang, så sa den stakkars polakken litt panisk: ”No no, too much destruction”…

Nå må vi forte oss å velge full innredning til to bad og det er blitt 17 grader i stua, så jeg må lette på rompa og hente ved til kaminen. God trim i gamle hus! Sparer ca 5000,- per år i medlemsskap på Elixia av slikt.

cANAL digital & SØNNico

Tror jeg har funnet ut av hvor de siste restene av blå Hubba Bubba med lakrissmak fant veien. Det er bare å følge flokken av blonde tyggistyggende nek, ned til kundesentrene til cANAL digital & SØNNico. Disse halvsapiensene ble ikke utryddet på åttitallet slik mange tror, de lever forstatt i beste velgående i en bunkers eiet av cANAL digital & SØNNico… hvor de får sin lønn i gamle relekvier fra 80 tallet  for å utføre bedriftenes kundesupport (Det ryktes at de største nekene får sin Bonus utbetalt i Bugg).

Dette oppdaget vi da vi i den senere tid har fått anledning til å bli svært så godt kjent med disse virksomhetene etter å ha tilbragt tallige timer sammen på telefonen.

Nek Nummer 3 fra canal digital – en solskinnsdag i begynnelsen av November (man må snakke med minst tre personer har jeg funnet ut før man får et halvgodt svar): “Ja, tygg, tygg, tygg, tygg, tygg. du har med én million prosent sikkerhet fått lagt inn bredbånd i huset, tygg, tygg, tygg, tygg,  jeg sender deg en gjør det selv pakke, du får den kanskje om to uker, tygg, tygg – noen ganger tar det lengre tid, tygg, tygg , men jeg kan ikke  si noe særlig mer om når,tygg, popp,  jeg vet rett og slett ikke, tygg, tygg, tygg, tygg, popp!”. Joachim: det var veldig mange prosent sikkert det, litt treg levering – litt som det var i det gamle Soviet før muren falt, men ok. Ship away!. Nek 3: Sipp hva?? Tygg, tygg, tygg.  Joachim: Ja takk,  send meg pakken.  Nek 3: Ok, fint, men hva mente du med Sipp, ett eller annet, tygg tygg, popp, tror ikke vi har det her? Joachim: Glem det,  seeend      meeeg    gjøøør    deeet    seeelv    paaaakken   tiiil    miiin   NYYYYE adreeeessseee    Sleeepeeendveeeiiieeen seeekstii feeem, Ess Ell Ee Pee Eee Enn Dee Vee Iii Eeen Enn. Nek 3 Jeg finner ingen med navnet Essellee Endvelien på denne adressen, tygg, sukk!! (man kan faktisk hører himling med øynene over telefonlinjen – bemerkelsesverdig!).  Joachim: Bare send dritten!!!

Vi venter et par uker med fingrende krysset. En pakke kommer i posten, den lukter Rosa Bugg – dette lover bra. Nek 3 har tydligvis fått bonusen sin denne måneden også. Desverre inneholdt ikke pakken det vi trengte for å få lagt opp internettoppkoblingen selv. Noen flere telefonsamtaler med cANAL digital, så forstod vi at vi faktisk ikke fikk lov til å skru opp et kontaktpunkt selv, dette måtte gjøres av en av deres kvalifiserte brødhuer. Dette vil selsvagt koste ekstra, noe de mente at vi sikkert forstod. Vi ble til slutt enige om at tusenmillionprosentgaranti ved bestilling egentlig var en ganske god garanti, og at jeg derfor måtte få slippe å betale for å få lagt opp denne kontaktboksen.

Vi får topprioritet – montøren fra SØNNico skal komme så fort som om to uker… kanskje, så det var bare å holde seg hjemme. Dagen kom, og litt utpå plinget det inn en SMS fra Nek 4 i SØNNico: “kanke komme på grunn av sykdom, tygg, tygg” (de skriver faktisk tygg tygg i SMS’ene sine).

Jeg ringer opp og bestiller opp ny time. Det var ganske så dramatisk der – nesten alle var syke denne dagen. Nek 5:Kommer ny montør neste uke, garantert, tygg, tygg, smatt, smatt hold deg hjemme mellom 13:30 og 16:30 og montøren ringer 30 minutter før han kommer, tygg, popp, smatt, smatt (mer smatting i dette neket enn de andre – en litt ekstrem avart av rasen”.

Dagen kommer og dagen går – ingen montør, ingen telefon, ingen nettoppkobling. Jeg forsøker å ringe SØNNico, men der var de stengt og fikk kun en svarer: “tygg, tygg, tygg, tygg VI ER STENGT, tygg, tygg, tygg, HADET, popp”.

Jeg ringer cANAL digital og snakker med Nek 10 (alphaneket i flokken): TYGG, TYGG, TYGG, kanke hjælperæ. Kan sende en mæil for’ræ TYGG, TYGG. Joachim: e-post kan jeg sende selv – jeg trenger noen svar NÅ!!! Kommer han idag eller ikke? Skal jeg vente eller kan jeg dra å handle??. Nek 10: Veit ikke jeg vel, hvordan kan jeg vite det lisssom, SUKK, TYGG, TYGG, TYGG, POPP, SMATT, SUKK??? Joachim: Nei dumme meg, det kan du jo selvsagt ikke vite – unskyld for at jeg var så dum å spørre eller tro at du kunne finne det ut. NEK 10 (med smilekursstemmen sin): Ingen fare, det går bra, ingenting å unnskylde seg for, kan skje den beste det vetdu, du er ikke den første som har gått i dette baret nei, tro du meg… popp, smatt, popp, smatt, tygg, tygg, tygg.

Det kan virke som at jo lenger man jobber seg oppover i dette hierarkiet, jo større blir neket. Ingen kan en døyt, ingen kan hjelpe, og ingen kan så mye som snakke med noen eller plukke opp telefonen, ingen forstår en dritt – og alle er like fullstenduig ubrukelige. Ingen beklagelser å få, ingen lovnad om bot og bedring… zip, zero, nada. Her er det bare å smøre seg med tolmodighet.

Vi ble på ett tidspunkt lovet at vi ikke skulle betale for kontakten da jeg hadde blitt lovet at det var i orden ved bestilling, men etter å ha fått snakket med siste brødhue i SØNNico (en mann – de andre var kvinner), så måtte jeg betale nærmere tusen spenn for kabelen. Boks gratis, kabel tusen spenn, det er jo rimelig… i tilegg måtte jeg gjøre regning med at dette kunne ta lenger tid enn først forespeilet og over et par dager. Dette fordi det er så krevende å montere en kabel (jeg vet, jeg har gjort det selv mange ganger, det tar sikker hele 30 minutter, og det gir derfor stor mening at Maria kanskje må holde seg hjemme i to dager og montøren reise to ganger for å få ferdig jobben). Uansett, kjekt å få vite dette så tidlig i prosessen.

Nå har de blitt fortalt at de må ha med seg lang kabel og stige (for sikkerhetsskyld). De har fått beskrevet dagens installasjon i detalj – de skal ikke kunne komme å fortelle meg at ting var mer omfattende enn antatt og at installasonen vil ta enda lenger tid og koste enda mer penger. Vi får nå se hva som skjer. den nye timen er i morgen.

De har likevel lykkes i å fakturere oss for leveransen vi aldri har fått. Fakturaen har forfalt og kunne ikke krediteres. Vi måtte jo skjønne det når man ikke vet hvor lang tid dette vil ta… Ja jøss!!!

Fortsettelse følger…