Hat ved andre blikk

Vi har vært en tur tilbake til den internettfrie steinalderen, derav dårlig med oppdateringer i det siste.

Altså – mandag den 16 november overtok vi sjølveste Villa Hilton med en god porsjon skrekkblandet fryd. Fulle av iver bragte vi selvsagt med oss sengene våre, så det var ingen vei tilbake.

innflytting

Innflytting - Karin praktisk oppbundet på ryggen slik at jeg uforstyrret kan fylle ut strømavlesning etc.

Etter at det første sjokket hadde lagt seg, ble jeg helt overmannet av dimensjonene på prosjektet – huset virket enormt og fremmed, arbeidsmengden overveldende, nærmiljøet helt ukjent, alt var skittent og absolutt alt sto i pappesker (hvorav en god del var umerket fordi ”jeg skriver på innholdet senere/jeg husker jo hva som er oppi her” – når skal jeg lære?!). Tanken på å flytte fra Abildsø, Barnas Paradis, virket absurd og utrolig egoistisk, og prosessen med å pakke ned og plukke fra hverandre vårt hjem gjennom nesten 7 år, gikk tydeligvis mer inn på min hormonbefengte psyke enn jeg hadde forutsett. Magnus ble også ganske urolig en periode og det var mye roping og rampestreker og generelt NEEEI ikke spise/sove/ta på sko/gå ut/gå inn!

Startet de to første morgnene med å hyperventilere på badet, og brekke meg mens jeg spiste frokost, og deretter ringe mor og søster og gråte litt på telefonen (hva har man ellers familie til?). Dagene ble brukt til å pakke ned og opp og vaske ut for ja, vi skal jo gjøre alt selv… Men Ta-ta-rata! Så kom sofaene (takk til lillebror-slaven) og stearinlysene og kjøkkenting og klær kom på plass (takk til mor nok en gang) og derfra gikk alt bare oppover. Mus på kjøkkenet, en enorm gjørmedam i oppkjørselen, 6 grader i trappegangen, kun glovarmt vann i kjøkkenkrana, tett kjøkkenvask, dam i kjelleren, kaputt parafinovn,  barnegråt i babycallen uten at det er noen barn i huset, råte i bjelkelaget… bring it on! Jeg har nemlig verdens beste glassveranda (dog kun 8 grader i skrivende stund), et hus med plass til familie og venner, og en hage jeg kan gå naken i!

DSC01879

Første måltid; vårruller fra ICA

Forrige uke datt Joachim plutselig ut av sin ”Nei, jeg gjøre SELV”-fase. Etter en samtale med min svoger, Norges største konsument av polakk-tjenester, så ble vi ringt opp av polakken over alle polakker som hadde hørt at vi hadde et lite prosjekt på gang, og kontant sa ”Yes, I come tomorrow to have look, bye bye”. Som sagt så gjort – han slo seg for pannen og utbrøt ”Big project”. To dager senere sa det brak, og ut vandret to bad i bøtter og spann, bokstavelig talt. Nå er huset fullt av betongstøv og den liflige duften av polakk i arbeid (sigarett, svette, kaffe og underlig polsk hermetikk). Alt graderes i trepunktsskalaen Big Problem, Small Problem, No Problem. Foreløpig har vi hatt mest av de to siste, selv om vannskaden under badet var litt større enn vi håpet, det var en sprekk mellom pipe og vegg (hvordan det være Small Problem at det er hull rett ut?!), det dukket opp et skjult vindu i taket (med masse kondens), et vannrør sa poff!  og vi fant noen helt enorme vepsebol på loftet. Da jeg foreslo at de skulle rive skapet i kjøkkengangen mens de først var i gang, så sa den stakkars polakken litt panisk: ”No no, too much destruction”…

Nå må vi forte oss å velge full innredning til to bad og det er blitt 17 grader i stua, så jeg må lette på rompa og hente ved til kaminen. God trim i gamle hus! Sparer ca 5000,- per år i medlemsskap på Elixia av slikt.

2 Responses

Write a Comment»
  1. Tone

    Her har jeg kost meg i kveld/natt, medmasse oppdatering av prosjekt og familie.Dere er gærne!! Vi holdt på i 15 mnd, men er ferdige etter jul. Da kan dere overta våre polakker. Magnus og Karin kommer til å huske barndommen med byggelyder og oppussing. Våre tåler lyder de… Husk å drikke vin av og til,helst sammen. Pust dypt, det går over. Velg nøytralt når du er i tvil om bad el. Behold praktikanten; den eneste hjelpen du får sannsynligvis… Gleder oss til å se.

  2. Jo takk, det er jo sunt å puste med magen! Er imponert over pågangsmotet deres – du har i allefall virket samlet og optimistisk utad!

    Maria

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)