Monthly Archives: januar 2010

Tre gode nyheter!

Må jo dele våre suksesser også! Grunnet vårt utrolig attraktive anneks, har vi nå fikset leieboere før vi har fått vann og avløp! Farsan og hans kjære er interessert i å leie fra sommeren av. De er jo vant til å bo på 30 fot, så 33 kvm blir jo rene ballsalen. Noen vil kanskje ikke se det som en god nyhet å få foreldre flyttende inn, men jeg slår et slag for storfamilien! Jeg ser for meg Carl Larsson-aktige familiemåltider i hagen:

Karl Larsson

Her har vi jo Magnus og Karin og Norah og alle de søte små på rad og rekke. Jeg har visst på meg en litt rar kjole, og har også glemt å fjerne de litt avslørende vinflaskene ved treet fra gårsdagens rangling

Mulig at det blir mer “Larssons Gale Verden” enn “Carl Larsson”. Mulig også at min far lurer på hva han har rotet seg bort i, han som endelig hadde kvittet seg med stort arbeidskrevende trehus og fått de fire barna ut av redet… Tiden vil vise – ingenting er bestemt ennå.

Den andre gode nyheten er at jeg endelig fikk napp på min maniske jakt på en IKEA Hemnes seng. Jeg er nå det lykkelige eier av denne:

hemnes

IKEAs kinderegg: Sofa, enkeltseng, dobbeltseng og kommode - alt i ett! Veier 100 kg og tar 10 timer å montere.

Vi fikk den til halv pris, sannsynligvis fordi de forrige eierne ikke hadde skjønt hvordan IKEAs spesialsnurrepiperiskruer fungerer, og derfor nok synes den var litt slarkete. I tillegg annonserte de den som “dagseng” uten det magiske ordet “Hemnes” og derfor fikk de nok ikke så mange treff på annonsen sin. Mwoahaha! Etter å ha mislyktes så mange ganger, fikk jeg det for meg at det hvilte en forbannelse over hele sengen og at noe dramatisk ville skje under hentingen. Derfor bestemte jeg at vi alle fire skulle dra sammen slik at vi kunne dø i fellesskap, og satt hele tiden og gnålte om at Joachim kjørte for fort. Begynner å bli litt snurrig på mine gamle dager. Alternativt: Begynner å bli som min mor (“Må-du-kjøre-så-fort-gnåling, ikke bisarr overtro om IKEAsenger med ond karma altså, den er helt min egen!)

Hva var den siste gode nyheten? Jo – jeg har arvet en gammel TV, en panelovn, masse deilige såper og shampoer og ikke minst et fantastisk vakkert servise fra Porsgrunn Porselen.

Porgrunn porselen

Omtrent slik ser det ut - tallerkner og serveringsfat i mengder!

Arv er jo en erhvervelsesmåte med en viss bismak, denne gang fra en en god venninne av min mor, og det føltes utrolig feil å pakke ned det flotte serviset uten å ha fått sagt takk – det rakk jeg desverre aldri. Jeg får vise min takknemlighet ved å la serviset få et godt liv og servere masse mat til gode venner!

Bad til begjær

Det splitter nye lille-badet er nå ferdig, unntatt litt knotter og småting som sikkert ikke kommer på plass før kidsa skal fikse opp boet etter sine kjære foreldre som døde før tiden grunnet innånding av store mengder slipestøv, maling og koksrøyk.Vi har steamdusjet så mye at det gror tropisk mose og orkideer på oss, og det er så ekstraordinært deilig å ha byttet ut spygult, iskladt halvkollapset bad med et lyst, rent og varmt et. Jeg skal gjøre et helhjertet forsøk på fancy interiørmagasinbilder så snart vi får noen håndklær og slikt på plass. Foreløpig holder jeg med i samlivsekspert Sissel Gran som takket nei til gratis abonnement på Bonytt fordi det får henne til å føle seg deprimert og utilstrekkelig.

Voksenbadet nærmer seg nå sin endelige form, men det berømmelige badekaret med løveføtter har vandret til de evige jaktmarker. Våre venner på Fliser og Miljø hadde jo dobbeltsolgt badekaret mitt så da jeg kom for å hente det var det borte-borte. De lovet bot og bedring etter litt vennlige trusler fikk de lokalisert karet i Askim. Men akk, da jeg ringte for å avtale henting, så jadda: Det var solgt videre igjen, denne gangen hinsides redning, men fortvil ikke, de kunne bestille opp et nytt et til treganger prisen, sa de med middels engajsert, kundeorientert stemme. Orket ikke finne på en ny, troverdig badekars-fatwa, så det får bli et annet kar til tre ganger prisen. Blæh! Og blæh til de tre IKEA Hemnes-sengene som andre frekke mennesker har kjøpt foran nesa mi på Finn denne uka, når jeg åpenbart trenger en seng som også kan fungere som bur for små gutter (Joachim er oppe på Magnus-jakt for tredje gang nå).

Neste uke blir det dåp av tjukkebolla, og min eneste tanke så langt er at jeg håper dukene ligger gjemt sammen med sengetøyet og at det ikke er for mange rødvinsflekker på dem. Og at ingen barn uforvarende ramler ned i hullet på badet nede, ei heller gamle grandtanter som kan finne på å brekke lårhalsen av fall på en halv meter.

Ellers er Karin blitt stor nok til å bæres på ryggen, så da er det lettere å ha henne med ut på hundetrening.

DSC00116

Hun får puste altså!

Hadde henne på magen først, inni Joachims jakke (obs! husket jeg å ta ut fiskekaken av lommen etterpå?!), men flyttet henne over på ryggen etter å ha hatt et mindre elegant sammenstøt med ivrig rottweilergutt; lille hva-han-nå-het ble utrolig fascinert av luen til Karin og ville gjerne ha den med seg videre på ferden. Jeg dyttet ham unnå, men grunnet noe uheldig tyngdepunkt, ustø beinføring i skråning med 1 meter snø og 40 kg rottweiler, så trillet vi rundt et par ganger alle tre. Klarte med et nødskrik å holde hodet hennes over snøen, men tror ikke jeg vinner Årets Mamma for dette heller.

DSC00117

Senior-rundering med Rottweileren Roy. Han dytter ikke småbarnsmødre ned skråninger...

Vel plassert på ryggen fikk jeg og Shiva rundert ca 500 m. Hun blir utrolig oppslukt av spor i snøen så det ble litt kjating fra meg, og kondisen hennes, eller mangelen på sådan, senker motivasjonen litt ekstra. Så fort snøen går skal vi speede på med sykling og jeg må innrømme at jeg nærer et håp om hovedkurs og regodkjenning i år. Aner ikke hvordan jeg skal ordne meg med unger og slikt, men jeg har så utrolig lyst til å ha en fot, om en sliten og skrukkete, blant de gode gamle NRH-erne. Og få ferdig huset, og doktorgraden, og få meg en grei jobb, og drikke en kopp te og lese en bok i fred og ikke havne på gjeldsfengselet på Grini. Vel, det siste lar seg jo kombinere; i fengsel kan man sikkert lese utrolig mye bok og drikke masse te helt uforstyrret! Og maten kan umulig være værre en Kapteinens Fylte Frossentorsk tre dager på rad? Og man får vel slettet gjelda der også til slutt? Dagpenger får man vel også?

Ok, 2010: Regodkjenning og oppussing av hus. 2011: Gjeldsfengsel, dårlige krimbøker og ferdigskriving av PhD.

PS! Dette innlegget tok litt ekstra tid da jeg veltet mitt glass med supergod brandy midt oppi hodet til PCen. Tenkte nok en gang på fordelen ved jevnlig back-up… og litt på hvordan jeg skulle forklare Bærum Kommune at min elektroniske barnehagesøknad ble forsinket grunnet brandy-katastrofe… og litt på hvordan jeg skulle forklare IT-ansvarlig hvorfor jobben min nok en gang må bytte tastatur grunnet store mengder hundehår, croissantsmuler og et skarp duft av alkohol…

Pendlerlivet og NSB

Jeg har tidligere kun erfart NSB fra media, og tenkt at det er da sikkert ikke så ille – noen minutter forsinket i ny og ne er da ikke så mye å bry seg om. Nå har jeg fått levd pendlerlivet noen måneder og kan ikke annet enn å si at pendling er noe forbanna dritt om man er bundet til NSB.

NSB skryter av 79% punktlighet i rushtiden på sine lokaltog i storoslo. Det viser seg at dette er langt fra korrekt, og at statistikken er full av løgner. For det første så er det offentlige kravet at et tog regnes som forsinket når det er tre minutter forsinket – NSB har valgt å tolke dette til 3 minutter og 59 sekunder. Greit nok, jeg kan leve med fire minutter forsinkelse. Men, det de glemmer å si noe om er at statistikken føres ved endestasjonene – der det er lite trafikk, hvor ingen reiser til og fra, og hvor lokføreren kan gi flatt jern for å ta igjen det tapte. Jeg bestemte meg derfor å føre min egen statistikk på den distansen jeg selv reiser.

På 50+ avganger/ankomster var det kun ett eneste tog som var i rute. Tre tog ble innstilt, en gang ble jeg stående igjenpå perrongen pga overfylt tog (kun to vogner fremfor normalt fem), en gang ble jeg sluppet av to holdeplasser for tidlig etter å ha blitt stående en halvtime pga svikt i lysannlegget, og ca en fjerdedel av alle avgangen må ha vært med manglende matriell og overfylte tog, en gang ble en kar i samme togvogn som meg slått ned og en av de kaldeste dagene var varmeanlegget i vogna jeg satt i ødelagt. Gjennomsnittlig forsinkelse, samt medianen, lå begge på over 15 minutter – og kun 2% av togene var i rute, ikke 79% som NSB skryter av. Det å bli kunde har heller ikke vært helt greit, med hele fire besøk hos trafikkanten før de fikk satt opp flexikortet mitt riktig. Nå kommer det prisøkning. Godt da å vite at det ikke drøyer så lenge før det er i orden – NSB regner med at allt vil gå på skinner innen 2030. Lurer på om det er utifra dagens etterspørsel eller etterspørselen i 2030?

Bil er ikke noe alternativ etter at man i tilegg til å fjerne de “gode” abbonementsfordelene på bombrikken, i tilegg innførte en ekstra bomring utenfor byen. Elbil går heller ikke, for her snakker myndighetene om å fjerne alle incentiver for å kjøre en slik blikkboks – bortsett fra grønn samvittighet da.

Så fort snøen går vil jeg dra fram min eldgamle Vespa. Billig, rask, punktlig, fleksibel… og forurenser mer enn en diger leddbuss (totakter uten katalysator).

Førpremiære på vårt nye bad

Dette har jeg ventet lenge på, og jeg skulle ikke la noe få spolere opplevelsen. Jeg satt oppe til resten av huset hadde lagt seg og listet meg så stille opp på badet. Jeg satte meg en stund på tronen og lyttet etter om jeg hadde vekket noen – nei, alle snorker heldigvis som vanlig. Begge mine barn, kona og til og med bikja, snorker værre enn værst – noe som er spesielt ille da vi alle sover på samme rom.

Jeg satt en stund på tronen og kontemplerte på alle de fantastiske stundene jeg ville komme til å ha her inne (alle familiefedre vet at tronen er det eneste stedet i huset man får være i fred – folk skygger liksom banen når de vet at far sitter på dass). Jeg iaktok dusjen som stod foran meg og forsøkte å ta det hele innover merg før jeg skulle besudle den med mitt skitne ytre. Mens jeg satt der tenkte jeg på hvordan Gollum må ha følt for sin Precious i Ringenes Herre – jeg tror faktisk jeg på et tidspunkt ytret “Preeeciousss”. Mye mulig en steamdusj ser en smule harry ut, det er mye “bells and whistles” og skinnende krom, for å si det mildt. Men en ting er sikkert, det kommer til å bli sinnsykt digg med masasjedyser i full kroppslengde, steam, takdusj, fotdusj, og innebygget radio – uansett hvor harry det måtte være. Og for min del kan man gjerne sette plysj på dosetet og sånn dodamedokke over dorullene sålenge jeg får steamdusjen min – komfort over stil.

Nyheten om at kaldt og varmt vann var feilkoblet tenkte jeg at ikke innebar større problemer enn at man måtte sette termostaten motsatt vei. Men jeg kunne ikke ta mer feil – termostaten gikk helt ape og nektet å samarbeide. Det var kun to innstillinger; kokvarmt eller iskaldt – ingen midt i mellom. Å forsøke å vri termostaten kjapt og vekselvis mellom kaldt og varmt førte bare til at jeg ble skoldet og fikk forfrysninger mer eller mindre samtidig – ikke gjennomsnittlig bra.

Jeg vurderte å gå å hente slegga, men til min forargelse kom på at den lå ute i uthuset. Men nå skulle det dusjes, om det så skulle ta meg hele natta å fikse driten. Jeg hentet min største rørpumpetang og gikk ned i kjelleren for å skru av vannet, og håpet på å ikke støtte på vår aupair kun iført våt sagflis og rørtang. Å fikse feilen var ikke videre komplisert, men kronglete da en steamdusj har like mange slanger som det finnes spaghetti på en pastatallerken – og de jeg måtte bytte om på lå selvfølgelig innerst og underst – jævla kineserfaen som lagde dette, om jeg en dag møter deg…

Endelig kunne jeg la det deilige vannet skylle av all skitten utvendig og tine opp permafrosten innvendig. Wunderbar!! Jeg vet ikke hvor lenge jeg ble sittende der, men det må ha vært lenge, for varmtvannet begynte til slutt å ebbe ut (vi har en stooor tank, og ikke en eneste dråpe varmtvann har blitt brukt det siste halvannet døgnet, minst).

Når familien voknet i morges var det til en deilig morgendusj. Nå lukter vi alle blomster igjen! Nå gjenstår det bare å få på plass servanten og koblet til steamfunksjonen på dusjen, et par lamper, og så er vi så og si ferdig med gjestebadet. Håper på å kunne ha premiæren i kveld.

Det blir værre før det blir bedre, det blir værre før det blir bedre, det blir værre før det blir bedre

Ja, det har blitt værre. Om mulig. Men jeg tror jeg egentlig nådde bunnen av skalaen for en stund siden, for ting går liksom ikke inn på meg lenger – jeg har blitt immun.

Men jeg registrerer at:

1. Badet mitt ser slik ut:

031

... ikke gråt...

Altså: Ingen vask, ingen dusj. Et stort hull som nærmest suger deg inn det øyeblikke du åpner døren. Iskald luft fra den onde krypkjelleren. Støv, knuste fliser og diverse søppel som har vært brukt som fyllmasse.

2. Jeg ser slik ut:

034

...ikke le... for da begynner jeg å gråte...

Udusjet, usminet (med mindre man teller gårsdagens utgnidde sminke). Jan Teigen-aktige rynker (tror ikke dette kan kalles expression lines, som det gjør på kosmetikkavdelingen på tax free). Øyenbryn av typen “back to the wild”. Men har pusset tenner jaffal.

3. En av kursene i sikringsskapet oppe (automat vel å merke) har krepert og deler av strømmen i 2. etg har forsvunnet. I følge Einsteins andre lov (eller var det Newton?) kan ikke energi forsvinne, bare gå over i andre former. Den energien gikk ikke inn i meg, men inn i mine barn, som har bedrevet uendelige mengder djevelskap i dag – dagen da jeg er alene med begge to. Karin lekte “Troll-i-eske” i hele natt og har generelt vært litt utilfreds og max sovet 45 min av gangen. Dagen startet med at jeg snek meg ned med henne for at Magnus skulle sove litt lenger og være blid og glad i dag. Mens hun tisset på buksa mi og håret sitt (ja det er fullt mulig å gjøre dette samtidig!) hørte jeg storebrors gretne vræl fra andre etasje. Deretter har Magnus vært generelt bøllete. Innholdet av melkeglasset hans ligger nå og marinerer i gulvteppet på stua, og 3 liter vann fra hundens vannskål ble tippet ut over kjøkkenets lett bedervede korkfliser, som for øvrig ser slik ut nå etter middag som ikke er helt ryddet opp…

036

... hva skal man si? De hengende plastposene er ikke mitt forsøk på "de hengende hager", men resirkulering ala Bærum Kommune

Min plan om helsebringende uteaktiviteter denne dagen ble saboter av a) grusomt bekken, b) min nyinnkjøpte vogn som plutselig gikk fra 4 til 3 hjul, midt under min fabelaktige ukeshandling (noe alle gode husmødre gjør – planlegger meny for hele uken) idet vogn + Karin knelte under et lass med spaghettisaus og fiskegrateng midt på Rema 1000, og da jeg forsøkte å ta med hjulet til Barnas Hus på Sandvika Storsenter, glemte jeg det på bussen (æsj, offentlig transport) og Barnas Hus-damen ikke klarte å gjenkjenne hjulet etter mine livaktige beskrivelser (kanskje ikke så livaktig etter å ha stått 30 min i kø) og dermed har jeg ingen vogn (vel jeg har en vogn, men den kneler i 34-gradersvinkel i uthuset).

Den nye superdusjen vår er visstnok operativ, men etter at Joachim tok en lett spørrende telefon til rørleggeren har vi forstått at billigdusj fra Kina medfører at blått = varmtvann, rødt = kaldtvann. Nuvel. Nå skal jeg gjøre som alle gode medlemmer av Team Gjølle. Drikke meg full og gå og legge meg. Joachim ser på “What women want” så jeg må være stille i tilfelle han får med seg noen viktige poeng – han har sett den før, men det gjelder å holde håpet oppe….

Den som venter på noe godt…

Nå har min søvn blitt sabotert to netter på rad av iskalde, nattlige dobesøk og urolige små frøkner. I dag startet dagen kl 04, og kl 04:30 ga jeg opp og forlot varm seng med sovende mann og barn. Fikk kladdet ferdig min gjesteforelesning som jeg skal holde på Handelshøgskolen i Bergen om under en uke, så det kom da noe godt ut av det.

For å plage meg, har rørleggeren nå montert doen oppe, men ikke skjøtet sammen soilen i etasjen under:

DSC00076

Kanskje jeg kan bruke denne...

DSC00070

...hvis jeg sikter godt midt i røret?

DSC00071

...men nei, da lander jo alt midt i oldemors gamle gardiner som brukes som isolasjon ned mot kjelleren...

Dusj

Jeg får ta meg en dusj i stedet! Å? Har dusj-stangen falt ned sier du? Og sluket er nesten tett? Jasså ja...

Bad streak midlertidig avsluttet

Nå går det litt mer på skinner her. Først og fremst fant badekarmannen ut at han ikke ville utfordre verken skjebnen eller min mann, og klarte å hoste opp et av de forsvunne badekarene. Jeg tror det ikke før jeg får se det, men badekaret skal altså vandre på sine løveføtter til Villa Hilton på onsdag.

Nå er alle overflater på barnebadet ferdige, og det blir så sinnsykt fint. Fantastisk finish over alt – det er forskjell på å bruke håndtverkere og på å stå der selv. Nå står også doskåla inne på selve badet, men jeg tør ikke håpe på at den kommer opp på veggen og at soilen blir ferdig. I natt måtte jeg en liten tur på det herlige badet nede og etter å ha sprintet halvnaken gjennom iskald trapp var det ikke sjangs å få sove igjen. Heldigvis hadde jeg en bunke på 30 semesteroppgaver til å holde meg med selskap, så nå er de ferdig rettet. Lønna rekker til ca 2 tonn koks.

DSC00053

Brukskunst! Avløp og varmekabler i skjønn forening.

Og så dukket julenissen opp fra Jernbaneverket. Vi får nytt gjerde mot toget! Helt gratis! Superfantastisk på alle måter, for i dette land er det nemlig per definisjon ulovlig å ferdes i sporet, så hvis du, dine små barn, eller din store hund ligger splættet under toget, så er det altså vel fortjent siden du har brutt loven. Magnus er jo litt over middels besatt av tog, så vi måtte ha gjort noe til våren, og det å sette opp 50 meter med høyt gjerde på grunnfjell er ikke gratis. Må si det er digg å bo i Blæhrum kommune – alt er så mye mer på stell her. Mulig det var min bønn om at rådyrene kom til å bli truffet av toget som slo igjennom hos saksbehandleren?

DSC00066

Verdens fineste. Magnus insisterer på at Karin skal sitte på fanget hans under barnetv. Viktig å begynne tidlig om man skal bli en dreven TV-slave.

En liten oppdatering på kvelden: Joachim informerer at det vil bli værre før det blir bedre: For å få do i andre etasje, må vi ofre vasken i første etasje. Mannlig logikk. Hvorfor kan jeg ikke ha begge deler? Dette er eneste vask med varmtvann i første etasje. Skal jeg vaske opp i dusjen?!

Bad streak

Nå går det egentlig framover med badeprosjektene, men det lugger og skrubber med alle detaljer. Først var det panelet på lillebadet som satte en totalt unødvendig stopp i 3 dager ettersom snekkerne bare hadde kjøpt inn panel til halve badet. Hvorfor kjøper man bare halvparten av det man trenger til et så bittelite rom? Nytt panel er endelig lokalisert, og det rusler videre der inne, men ennå er ingen interessante momenter på plass av typen do, dusj eller vask. Har sluttet å gire meg opp over tidsanslag og tar jevnlig en tur ut i den gamle utedoen i uthuset og prøver å hoste opp litt takknemlighet over å ikke måtte bruke den i allefall.

Heldigvis fikk vi tegnet opp alt i detalj på voksenbadet etter at jeg omtrent fikk nervøst sammenbrudd over stadig å bli klemt inn i et hjørne av rørlegger-elektrikeren som stadig ville ha umiddelbart svar på hvor ditt og datt skulle plasseres. Vi var ikke ferdige før langt etter midnatt, og kl 03 våknet jeg av underlige lyder. Min sønn var forsvunnet fra sengen, og ble lokalisert i sengen til vår lett forvirrede praktikant. Alle hans forslag om å gå på ski og gå på tur i skogen med elefanter ble blankt avvist av de kjipe foreldrene hans, til enorm skuffelse for lillemann. Klokken 05, tre utbryterforsøk og mye orming og vræling fikk flyttet inn sengen hans i vårt rom og holdt ham fast til han sovnet. Vurderte en stund å bære opp flyburet til hunden… På det tidspunktet var Frøken Fryd blitt sulten og en time senere ringte vekkerklokken…

Dagen i dag ble viet innkjøp av nytt badekar. Hadde fått en superdeal på badekar og var mektig fornøyd med meg selv der jeg hektet på hengeren, RYGGET med hengeren og dro avgårde. Men nei, begge de to allerallersiste badekarene i hele verden var blitt solgt samme dag av en annen ansatt (til dennes søster og noen naboer!), og unnskyld altså, men det var ingenting å gjøre, men jeg kunne få et til 54.000 til en god deal. Så hentet jeg Joachim på jobb, og dro tilbake til nesten samme adresse for å hente koks, men sannelig var de også utsolgt, til tross for at de hadde hatt masse på lager da jeg ringte to dager før. Og de tre barnevognene jeg hadde tenkt å kjøpe ble også solgt rett foran nesa på meg, så også tre gjestesenger av typen IKEA Hemnes.

I tillegg truer dusjavløpet å gå tett, og dusjslangen holder på å løsne fra dusjhodet, skyvedørene i dusjkabinettet kjører seg fast, dosisternen suser mer enn noensinne, krana på vasken spruter stadig mer i alle retninger og lysbryteren må skrus av og på 4-5 ganger før lyset kommer. Det skal bli en sann glede å gå løs på dette rommet med slegge. Nå kom Joachim hjem med uforrettet sak etter å ha forstått at gulv- og taklistenes verden er mer komplisert enn antatt og jeg hører små barneføtter som løper over gulvet oppe til tross for at det var leggetid for tre timer siden. Karin underholder meg konsekvent halve natta med sin tett nese, og på et eller annet tidspunkt må jeg få fullført sensurering av 30 eksamensoppgaver og forberedt min gjesteforelesning på Handelshøgskolen i Bergen. Og få revidert min artikkel før redaktørene trekker tilbake tilbudet om å publisere den. Og sendt ut invitasjoner til dåp. Forsøker å fortrenge livets realiteter med ostepop, rødvin og snus – det funker overraskende bra!

Fest og moro!

Vi sa entusiastisk ja til å huse julebordet til Joachims jobb da vi fortsatt levde i illusjonen om “Fire rom, fire menn, fire uker” og trodde bad, vaskerom og toalett skulle være fiks ferdig. Den illusjonen brast jo for lenge siden, men julebordet besto. I går startet forberedelsene på klassisk vis; vår eneste fungerende vask gikk potte tett. Joachim sto i to timer med Plumbo (vi har brukt 4 flasker på en måned…), stakefjær og sugekopp. Tanken på å vaske opp etter 18 mennesker på do, for hånd, fikk min kjære til å true med skilsmisser, halshugning og diverse hevnaksjoner. Skylden måtte åpenbart være min eller praktikantens. Vanskelig å argumentere mot, ettersom Joachim knapt har laget en kopp te på kjøkkenet. Jeg følger nemlig Hitlers ordre om Kinder, Kirche, Küche der jeg styrer med unger, matlaging og dåpssamtaler… Uansett, vasken ordnet seg ved hjelp av rørlegger og kleshenger.

Deretter fulgte en frenetisk runde på IKEA, KID Interiør, Polet osv. Da jeg sto og drysset litt potpourri og dro litt hjelpesløst i den litt krøllete duken, kom jeg til å tenke på en reportasje i et interiørblad, der det sto uthevet “Keg begynner i god tid. Hvis jeg ikke er fornøyd med dekorasjonen, tar jeg alt sammen ned, og begynner på nytt”. Tja. Måtte også supplere vårt litt hullete servise med diverse nødkjøp på IKEA, så planen om et stilrent, klassisk servise må nok en gang utsettes. Men man blir jo ikke så lei seg når vinglasset til 6 kroner knuser, eller når duken til 69 kroner blir full av rødvin.

Som vanlig hadde jeg et lite sammenbrudd av typen “Jeg har ingenting å ha på meg”. 10 minutter før festen startet løp jeg fortsatt rundt i koks-flekkete joggedrakt, udusjet og usminket. Fikk hastebarbert forsiden av leggene (ja, jeg har lært meg å prioritere) i vasken på do, og ekspressminket meg. Parfyme, rouge og lebestift ligger fortsatt i en umerket pappeske. Spenningen var stor da det ble stadig trangere for hver hekte jeg lukket i kjolelivet, men jeg kom nå hele veien ned, og det var jo ikke så værst 10 uker etter en fødsel.  Barna oppførte seg eksemplarisk og sov hele kvelden, så jeg slapp å løpe opp og ned minusgradertrappen med bare skuldre. De sover riktig godt innpakket i ull på 11-graderssoverommet.

Sjekk ut albummet fra festen:

TradeDoubler julebord 09

Utover kvelden ble det høy stemning og naughty dancing, og jeg tok meg gang på gang å tenke at “Nei, nå får vi klager fra naboene!” Utrolig deilig med et hus der man ikke trenger å ta så mye hensyn og være iakktatt hele tiden! Klokken 4 var vi i seng med to store og en liten overnattingsgjest på sofaen i stua. Tre timer senere startet Magnus nådeløst med traktoren som vræler “Old Mac Donald had a farm, ia ia oh!”, oppvaskmaskinen hadde lekket utover kjøkkengulvet og alt var ved det gamle.

Men nå har vi fått fliser og panel på det lille badet! Og isolasjon og gulv på det store badet, så nå vil temperaturen i andre etasje litt bedre. Kjærkommen framgang!

Vi må trene!

Mitt stadig tilbakevendende “Prosjekt ny og bedre personlighet” er midlertidig satt på vent (en av de tingene jeg jobber med er å ikke utsette ting, velvel). Jeg må nemlig ha tid til prosjekt “Ny og bedre innpakning”  ettersom mitt bekken har knelt etter to svangerskap på rappen. Har fått noen enormt kjedelige, men dog tidkrevende øvelser som er så lette at jeg ikke kjenner antydning til å bli sliten. Har nå fått avansere til å ligge innviklet i en lang rekke slynger og strikker og løfte rumpa en cm. Da jeg entusiastisk utbrøt at jeg kjente det kløp litt i muskulaturen, ble treningsmannen misfornøyd og dro i strikkene sine så all antydning til melkesyre forsvant. I dag fikk jeg stå og gjøre lette øvelser på en stor plate som ristet så mye at tennene mine klapret og jeg bare begynte å le. En slik vibrasjonsplate har de på det lokale treningsstudioet, så jeg skal blakke meg med et medlemsskap der. For de har barnepass og dusj og fine lokaler; tre gode ting jeg mangler her hjemme. Hvor mange barn kan man egentlig ta med til slik barnepass?

Men så var vi på tremånederskontroll, og sannelig fikk jeg ikke beskjed om å trene ungen også! Barnelegen dro i armene til Karin og hodet hennes fulgte ikke så fryktelig mye med. Jeg prøvde å vri meg unna med at hun jo hadde et stort, og dermed tungt hode, men han lot seg ikke lure. Ikke kommenterte han hvor ren og pen hun var heller! Vi bader jo ikke barna mer enn strengt nødvendig, siden det er 7 grader på badet nå, men tanken på å ta med en parmesanstinkende  rosa bylt med svarte negler inn til helsestasjonen fikk meg til å gripe til skurebøtta:

Badebøtta

Vaske vesle brumlemann

Trygt plassert i behagelig arbeidshøyde oppå kaminen. Faktisk får man kjøpt slike vaskebøtter til nyfødte. De heter Tummy Tub og skal liksom simulere trangheten i livmoren. Koster en formue gjør de også, så her er det penger spart og ganske så ren unge også. Men må ærlig innrømme at det skal bli godt med et ordentlig bad i nærheten av soverommet.

Jeg selv kunne også trengt en runde med polering. Hadde med Karin til dåpssamtale i Tanum Kirke, og de andre mødrene der var så pene i tøyet og haddet pent hår og pen sminke og pene negler og hele pakka, mens jeg følte meg mest som Mowgli. Og etter å ha fått to barn har jeg blitt så utrolig sentimental at jeg måtte late som om jeg måtte hoste litt da presten leste “Jeg folder mine hender små”. Det ble rett og slett for kraftig kost å tenke på “…la alle barn i verden ha det like godt som meg” mens Karin lå og sov med nesen i halsgropen min. Jeg er verdens heldigste!