Bad til begjær

Det splitter nye lille-badet er nå ferdig, unntatt litt knotter og småting som sikkert ikke kommer på plass før kidsa skal fikse opp boet etter sine kjære foreldre som døde før tiden grunnet innånding av store mengder slipestøv, maling og koksrøyk.Vi har steamdusjet så mye at det gror tropisk mose og orkideer på oss, og det er så ekstraordinært deilig å ha byttet ut spygult, iskladt halvkollapset bad med et lyst, rent og varmt et. Jeg skal gjøre et helhjertet forsøk på fancy interiørmagasinbilder så snart vi får noen håndklær og slikt på plass. Foreløpig holder jeg med i samlivsekspert Sissel Gran som takket nei til gratis abonnement på Bonytt fordi det får henne til å føle seg deprimert og utilstrekkelig.

Voksenbadet nærmer seg nå sin endelige form, men det berømmelige badekaret med løveføtter har vandret til de evige jaktmarker. Våre venner på Fliser og Miljø hadde jo dobbeltsolgt badekaret mitt så da jeg kom for å hente det var det borte-borte. De lovet bot og bedring etter litt vennlige trusler fikk de lokalisert karet i Askim. Men akk, da jeg ringte for å avtale henting, så jadda: Det var solgt videre igjen, denne gangen hinsides redning, men fortvil ikke, de kunne bestille opp et nytt et til treganger prisen, sa de med middels engajsert, kundeorientert stemme. Orket ikke finne på en ny, troverdig badekars-fatwa, så det får bli et annet kar til tre ganger prisen. Blæh! Og blæh til de tre IKEA Hemnes-sengene som andre frekke mennesker har kjøpt foran nesa mi på Finn denne uka, når jeg åpenbart trenger en seng som også kan fungere som bur for små gutter (Joachim er oppe på Magnus-jakt for tredje gang nå).

Neste uke blir det dåp av tjukkebolla, og min eneste tanke så langt er at jeg håper dukene ligger gjemt sammen med sengetøyet og at det ikke er for mange rødvinsflekker på dem. Og at ingen barn uforvarende ramler ned i hullet på badet nede, ei heller gamle grandtanter som kan finne på å brekke lårhalsen av fall på en halv meter.

Ellers er Karin blitt stor nok til å bæres på ryggen, så da er det lettere å ha henne med ut på hundetrening.

DSC00116

Hun får puste altså!

Hadde henne på magen først, inni Joachims jakke (obs! husket jeg å ta ut fiskekaken av lommen etterpå?!), men flyttet henne over på ryggen etter å ha hatt et mindre elegant sammenstøt med ivrig rottweilergutt; lille hva-han-nå-het ble utrolig fascinert av luen til Karin og ville gjerne ha den med seg videre på ferden. Jeg dyttet ham unnå, men grunnet noe uheldig tyngdepunkt, ustø beinføring i skråning med 1 meter snø og 40 kg rottweiler, så trillet vi rundt et par ganger alle tre. Klarte med et nødskrik å holde hodet hennes over snøen, men tror ikke jeg vinner Årets Mamma for dette heller.

DSC00117

Senior-rundering med Rottweileren Roy. Han dytter ikke småbarnsmødre ned skråninger...

Vel plassert på ryggen fikk jeg og Shiva rundert ca 500 m. Hun blir utrolig oppslukt av spor i snøen så det ble litt kjating fra meg, og kondisen hennes, eller mangelen på sådan, senker motivasjonen litt ekstra. Så fort snøen går skal vi speede på med sykling og jeg må innrømme at jeg nærer et håp om hovedkurs og regodkjenning i år. Aner ikke hvordan jeg skal ordne meg med unger og slikt, men jeg har så utrolig lyst til å ha en fot, om en sliten og skrukkete, blant de gode gamle NRH-erne. Og få ferdig huset, og doktorgraden, og få meg en grei jobb, og drikke en kopp te og lese en bok i fred og ikke havne på gjeldsfengselet på Grini. Vel, det siste lar seg jo kombinere; i fengsel kan man sikkert lese utrolig mye bok og drikke masse te helt uforstyrret! Og maten kan umulig være værre en Kapteinens Fylte Frossentorsk tre dager på rad? Og man får vel slettet gjelda der også til slutt? Dagpenger får man vel også?

Ok, 2010: Regodkjenning og oppussing av hus. 2011: Gjeldsfengsel, dårlige krimbøker og ferdigskriving av PhD.

PS! Dette innlegget tok litt ekstra tid da jeg veltet mitt glass med supergod brandy midt oppi hodet til PCen. Tenkte nok en gang på fordelen ved jevnlig back-up… og litt på hvordan jeg skulle forklare Bærum Kommune at min elektroniske barnehagesøknad ble forsinket grunnet brandy-katastrofe… og litt på hvordan jeg skulle forklare IT-ansvarlig hvorfor jobben min nok en gang må bytte tastatur grunnet store mengder hundehår, croissantsmuler og et skarp duft av alkohol…

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)