Det blir værre før det blir bedre, det blir værre før det blir bedre, det blir værre før det blir bedre

Ja, det har blitt værre. Om mulig. Men jeg tror jeg egentlig nådde bunnen av skalaen for en stund siden, for ting går liksom ikke inn på meg lenger – jeg har blitt immun.

Men jeg registrerer at:

1. Badet mitt ser slik ut:

031

... ikke gråt...

Altså: Ingen vask, ingen dusj. Et stort hull som nærmest suger deg inn det øyeblikke du åpner døren. Iskald luft fra den onde krypkjelleren. Støv, knuste fliser og diverse søppel som har vært brukt som fyllmasse.

2. Jeg ser slik ut:

034

...ikke le... for da begynner jeg å gråte...

Udusjet, usminet (med mindre man teller gårsdagens utgnidde sminke). Jan Teigen-aktige rynker (tror ikke dette kan kalles expression lines, som det gjør på kosmetikkavdelingen på tax free). Øyenbryn av typen “back to the wild”. Men har pusset tenner jaffal.

3. En av kursene i sikringsskapet oppe (automat vel å merke) har krepert og deler av strømmen i 2. etg har forsvunnet. I følge Einsteins andre lov (eller var det Newton?) kan ikke energi forsvinne, bare gå over i andre former. Den energien gikk ikke inn i meg, men inn i mine barn, som har bedrevet uendelige mengder djevelskap i dag – dagen da jeg er alene med begge to. Karin lekte “Troll-i-eske” i hele natt og har generelt vært litt utilfreds og max sovet 45 min av gangen. Dagen startet med at jeg snek meg ned med henne for at Magnus skulle sove litt lenger og være blid og glad i dag. Mens hun tisset på buksa mi og håret sitt (ja det er fullt mulig å gjøre dette samtidig!) hørte jeg storebrors gretne vræl fra andre etasje. Deretter har Magnus vært generelt bøllete. Innholdet av melkeglasset hans ligger nå og marinerer i gulvteppet på stua, og 3 liter vann fra hundens vannskål ble tippet ut over kjøkkenets lett bedervede korkfliser, som for øvrig ser slik ut nå etter middag som ikke er helt ryddet opp…

036

... hva skal man si? De hengende plastposene er ikke mitt forsøk på "de hengende hager", men resirkulering ala Bærum Kommune

Min plan om helsebringende uteaktiviteter denne dagen ble saboter av a) grusomt bekken, b) min nyinnkjøpte vogn som plutselig gikk fra 4 til 3 hjul, midt under min fabelaktige ukeshandling (noe alle gode husmødre gjør – planlegger meny for hele uken) idet vogn + Karin knelte under et lass med spaghettisaus og fiskegrateng midt på Rema 1000, og da jeg forsøkte å ta med hjulet til Barnas Hus på Sandvika Storsenter, glemte jeg det på bussen (æsj, offentlig transport) og Barnas Hus-damen ikke klarte å gjenkjenne hjulet etter mine livaktige beskrivelser (kanskje ikke så livaktig etter å ha stått 30 min i kø) og dermed har jeg ingen vogn (vel jeg har en vogn, men den kneler i 34-gradersvinkel i uthuset).

Den nye superdusjen vår er visstnok operativ, men etter at Joachim tok en lett spørrende telefon til rørleggeren har vi forstått at billigdusj fra Kina medfører at blått = varmtvann, rødt = kaldtvann. Nuvel. Nå skal jeg gjøre som alle gode medlemmer av Team Gjølle. Drikke meg full og gå og legge meg. Joachim ser på “What women want” så jeg må være stille i tilfelle han får med seg noen viktige poeng – han har sett den før, men det gjelder å holde håpet oppe….

One Response

Write a Comment»
  1. Vibeke

    Mein Gott! Tror det er Murphy’s lov du sikter til…

    Takk for i går – veldig koselig med spagettimiddag og inspeksjon av nytt hus & barn! Vakkert barn og lovende villa.

    God søndag fra Askeveien

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)