Vi må trene!

Mitt stadig tilbakevendende “Prosjekt ny og bedre personlighet” er midlertidig satt på vent (en av de tingene jeg jobber med er å ikke utsette ting, velvel). Jeg må nemlig ha tid til prosjekt “Ny og bedre innpakning”  ettersom mitt bekken har knelt etter to svangerskap på rappen. Har fått noen enormt kjedelige, men dog tidkrevende øvelser som er så lette at jeg ikke kjenner antydning til å bli sliten. Har nå fått avansere til å ligge innviklet i en lang rekke slynger og strikker og løfte rumpa en cm. Da jeg entusiastisk utbrøt at jeg kjente det kløp litt i muskulaturen, ble treningsmannen misfornøyd og dro i strikkene sine så all antydning til melkesyre forsvant. I dag fikk jeg stå og gjøre lette øvelser på en stor plate som ristet så mye at tennene mine klapret og jeg bare begynte å le. En slik vibrasjonsplate har de på det lokale treningsstudioet, så jeg skal blakke meg med et medlemsskap der. For de har barnepass og dusj og fine lokaler; tre gode ting jeg mangler her hjemme. Hvor mange barn kan man egentlig ta med til slik barnepass?

Men så var vi på tremånederskontroll, og sannelig fikk jeg ikke beskjed om å trene ungen også! Barnelegen dro i armene til Karin og hodet hennes fulgte ikke så fryktelig mye med. Jeg prøvde å vri meg unna med at hun jo hadde et stort, og dermed tungt hode, men han lot seg ikke lure. Ikke kommenterte han hvor ren og pen hun var heller! Vi bader jo ikke barna mer enn strengt nødvendig, siden det er 7 grader på badet nå, men tanken på å ta med en parmesanstinkende  rosa bylt med svarte negler inn til helsestasjonen fikk meg til å gripe til skurebøtta:

Badebøtta

Vaske vesle brumlemann

Trygt plassert i behagelig arbeidshøyde oppå kaminen. Faktisk får man kjøpt slike vaskebøtter til nyfødte. De heter Tummy Tub og skal liksom simulere trangheten i livmoren. Koster en formue gjør de også, så her er det penger spart og ganske så ren unge også. Men må ærlig innrømme at det skal bli godt med et ordentlig bad i nærheten av soverommet.

Jeg selv kunne også trengt en runde med polering. Hadde med Karin til dåpssamtale i Tanum Kirke, og de andre mødrene der var så pene i tøyet og haddet pent hår og pen sminke og pene negler og hele pakka, mens jeg følte meg mest som Mowgli. Og etter å ha fått to barn har jeg blitt så utrolig sentimental at jeg måtte late som om jeg måtte hoste litt da presten leste “Jeg folder mine hender små”. Det ble rett og slett for kraftig kost å tenke på “…la alle barn i verden ha det like godt som meg” mens Karin lå og sov med nesen i halsgropen min. Jeg er verdens heldigste!

3 Responses

Write a Comment»
  1. Gøril-Pøril

    Tildepus fikk også høre at hun måtte trene etter 3-mnd kontroll pga akkurat samme svake hodet. Vi dro til manuelltreapeut med hun, og hun fikset henne på en-to-tre. Hurra, vi slapp å trene. Ellers må jeg si at jeg koser meg med å lese bloggen din, den er så morsom, og jeg ler like hjertelig hver gang.
    Du er unik, og fantastisk.

  2. Maria

    Moi? Tenkte å melde deg på Milleniummets Mamma for du er en åpenbar vinner der. Venter bare på at de skal opprette konkurransen. Årets Mamma blir liksom en litt for liten krone på ditt hode!

  3. sara bjonge

    Hei Maria. Utrolig festlig blogg du har. Jeg er imponert over alt du rekker, får til og orker! Her i gården forsvant firbeinten ut (til en lagkamerat) da minsten ankom, og jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle rukket en halvgal schæfer i tillegg til turboknøttet. JEG BØYER MEG I STØVET. Lykke til med hus, redningshund og kidsa.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)