Monthly Archives: februar 2010

Flagget på halv stang

Vi har hatt et uventet dødsfall i nær familie og kommer sterkere tilbake når vi får områdd oss litt.

Tusen takk for alle telefoner og sms-er fra venner og familie – det varmer godt i slitne hjerter!

xxx

Norges Flotteste Kjøkken?

Jeg har lansert Sigdal Kjøkken “an offer they can’t refuse”. Se kopi av mail, og kryss deres fingre sammen med meg!

xxx

Kjære Sigdal,

Vi er de heldige eiere av et komplett Sigdal-kjøkken som jeg mistenker at er det  første Sigdal-kjøkkenet i Norge. Til tross for at det nok var et av de gjeveste kjøkkenet man kunne får i sin tid, nærmer seg definitivt pensjonsalderen nå og truer med generell kollaps i tillegg til å være en visuell katastrofe i en sveitservilla fra 1900. Vi har derfor meldt på vårt (og deres!) Sigdal-kjøkken til konkurransen “Norges Styggeste Kjøkken” i Aftenposten.

Kjøkkenet brukes i dag av 3 voksne og to barn, og må pusses opp i løpet av våren. Lommeboken vår strekker knapt nok til et IKEA-kjøkken. I desperasjonens time tar vi derfor kontakt med dere  for å se om dere muligens har utrolig lyst til å tilby oss et Sigdal-kjøkken til prisen av det et Sigdal-kjøkken kostet i 1950. Dermed kan Sigdal-kjøkkenet kåres til Norges Flotteste Kjøkken, framfor Norges Styggeste Kjøkken!? Det førstnevnte må jo være å foretrekke?

For å se bildene som er innsedt konkurransen, vennligst se vår blogg (som for øvrig har flere tusen lesere, utrolig nok).
http://villahilton.no/2010/02/norges-styggeste-kj%C3%B8kken/

Håper intenst på et positivt svar!

Jeg kan nås på epost og telefon til alle døgnets tider for å motta gode nyheter!

xxx

Mytteri

Her er det opprør og sabotasje på høyt nivå i egne rekker. Gårsdagen ble viet følgende prosjekt:

1: Revidere en artikkel til tidsskrift – fort-fort mens Karin sover. Meget vanskelig å rekonstruere komplekse tanker fra 2009 på engelsk, men jeg kom nå et stykke av gårde mens lillesøster sover. Noen timer ser frukten av mitt arbeid slik ut etter at storebror etter eget sigende har dekorert min disposisjon med løver, elefanter og krokodiller (litt endimensjonale spør du meg):

DSC00183

Nei det bidde ingen doktorgrad, fordi atte... det vakke min skyld!

2: Vi lever på stramt budsjett og min mor forbarmet seg over oss og tok med med på Sandvika storsenter for å spandere et nytt sett med håndklær til det nye badet. Men hva hjelper det, når man kommer hjem og finner inngangsdør, vindfang, gangdør og stuedør på vid gap. Og ingen hund? Jeg finner hundespor som har fulgt mine fotspor ned hele oppkjørselen – det er redningshunden sin det! Hunden blir raskt lokalisert i hundefengselet på NAF Nesbru. Kan jeg vennligst komme å hente henne og betale kroner 980,- for inntauing? For at noen har vært å kidnappet min egen hund i min egen oppkjørsel?

DSC00182

Lykkelig uvitende... Mine 5 år som NAF-medlem ga heller ingen rabatter. "Nei det er kun for bil" så mannen i selvlysende kjeledress, til tross for at jeg påpekte at de jo hadde en schäferlignende løve i logoen sin...

Og politimannen hadde frekkhetens nådegave nok til å spørre om ikke det var litt bakvendt at jeg gikk spor etter en redningshund – en slags omvendt leteaksjon?!

Norges styggeste kjøkken!

Aftenposten har utlyst konkurransen om Norges styggeste kjøkken, vi melder oss selvsikkert på! Vi har jo faktisk et ganske eksklusivt Sigdal kjøkken men 50 år etter installasjonen er det minimalt med estetikk og funksjonalitet igjen.

Norges styggeste kjøkken 001

Vår eneste fungerende vask. Kun kaldtvann. Laget før gummien ble oppfunnet, da den ikke har den tradisjonelle blå gummiringen på kanten, men en kant av tre. Dekorert med nødløsning for avløp til oppvaskmaskin, samt underlig forheng og diverse rør fra forrige eier.

Norges styggeste kjøkken 003

OPPVASKMASKIN OG KOMFYR. Begge deler fungerer rimelig bra så lenge man leder vannlekkasjen fra oppvaskmaskinen ned i en skål ved hjelp av en klut. Derav en vannskål til hunden og en vannskål til oppvaskmaskinen

Norges styggeste kjøkken 004

Vasken er tett,men det gjorde ikke så mye, for den hadde kun varmtvann. Det høres ikke så dumt ut, men etter tre sekunder er fingrene dine kokt, og det er jo faktisk litt dumt. Vasken er nå omgjort til resirkuleringsstasjon ettersom søppelskapet under (med dør man ikke kan lukke) viste seg å også være matstasjonen til Mikke Mus.

Diverse kategoriløse

Mikke Mus valgte å ende sitt liv i den tradisjonelle Rottefella, framfor Biltema og Claes Ohlsons muse-guilliotiner.

012

For de med interesse for nostalgi, hadde vi også en antikk musefamilie som endte sine dager i en innkassing bak komfyren. Hunden spiste dem opp mens jeg funderte på hvordan jeg skulle avhende dem. Problem solved.

Norges styggeste kjøkken 005

Grumsgrønne fliser, skapdører som alltid sklir opp, benkeplate som er slitt gjennom lamineringen. Merk dog optimistisk fruktfat i hjørnet (og gjenglemt julelysestake)

Norges styggeste kjøkken 007

Med litt velvilje kan dette bordet kalles shabby chick, men til daglig kalles det bare "Rundkjøringen" grunnet sin enestående evne til å alltid stå i veien. Men det var alldeles gratis! Merk også taklampe lett off-center som vi alle skaller i hver bidige dag.

048

Det populære hullet i gulvet. Her nede foregår klesvask for 3 voksne og 2 barn, i 4 grader celsius.

norges styggeste kjøkken 009

Korkflisene har kapitulert etter gjentatte vannlekkasjer fra oppvaskmaskinen. Oppvaskmaskinen tåler ikke stress, og har selvdødd dagen før barnedåp (38 personer invitert) og julebord (20 personer invitert)

Men, det er ingen grunn til å fortvile! Under kjøkkenets noe uskjønne ytre, gjemmer det seg intakte skatter som en vakker dag skal få komme til sin rett igjen:


norges styggeste kjøkken 011
Nydelige antikke fliser bak komfyren – en hel vegg!
norges styggeste kjøkken 013

Originalt panel i perlestaff fra 1900

Så da håper vi på mange stemmer konkurransen starter opp, og at kanskje Cathrine Sørland eller Maxbo, eller kanskje Sigdal Kjøkken oppdager vår vanskjebne og forbarmer seg over oss!

Flyttemelding

Jeg melder flytting. Ikke så langt, altså, bare til Hilton Villa. Der er det nemlig langt bedre service enn på Villa Hilton. Se bare her:

In-house Services:
-Dietitian Consultation – aldri mer fiskepinner, pølser og amerikans gryte til middag!
-Physiotherapy – ja takk – begynn øverst og jobb dere nedover.
-Recreation/Social Programs – halvsenile folk finner jo på mye rart, selv om det kanskje blir litt repetitivt i lengden
-Pharmacy Services – kanskje de har sovepiller for barn? Karin var våken kl 00, 02, 04 til 06 i natt…
-Housekeeping and Laundry Services – Ja takk!
-Music Therapy – Slår sikkert  Mikkel Rev, Bjørnen sover og Bæ Bæ lille lam
-Podiatry/Foot Care – sikkert ikke dumt, siden min føtter tilbringer all sin tid i fjellstøvlene mine som er de eneste som passer til de dølle innleggsålene mine
-Hairdressing and Barber Services – var hos frisøren for 6 mnd siden og Joachim klippet seg selv i helgen.
-Tuck Shop – Hæ?
-Reflexology – Ja takk!
-Massage Therapy – JA!

Så får det heller være at Hilton Villa er et canadisk pleiehjem for eldre…

Den store familiefesten!

tanum kirke

Tanum kirke - en av Norges eldste

Olala, nesten 40 mennesker fikk vi plass til i spisestua da Lille-Karin ble døpt iført kjolen som Tante Karin ble døpt i i 1945, og Lille-Karin (som nå er blitt Store-Karin) ble døpt i i 1981. Det blir mange i hus når 8 av våre 10 søsken kommer, og 6 av våre 14 nevøer og nieser – og alle tar med seg kjærester og barn!

Villa Hilton ble nøye inspisert, inkludert vinduene som var så grå at de nesten ikke slapp sola inn. Jeg velger å ignorere gode råd jeg fikk om at rødsprit i vaskevannet gjør at man kan vaske vinduer i minusgrader.

Opptakten til dåpen startet dagen før da oppvaskmaskinen truet med å takke for seg ved å spy ut stadig mer vann utover kjøkkenet.

9b Til Bords

28 voksne til bords. Diverse barn på diverse fang.

Oppvask for hånd i utslagsvask med kun kaldtvann fristet ikke, men jeg har brukt opp alt hysteri for lenge siden. Faktisk alt før julebordet for en måned siden, for da konket jo oppvaskmaskinen også ut uten at jeg lot meg affisere. Blandet med all stubbloftsleiren ble så det mer ut som opptakt til gjørme-spa enn fint selskap 24 timer senere.

Litt tape og wire, og god hjelp fra onkler, tanter, kusiner, fettere, fedre i alle varianter, tanter og ikke minst min super-mamma, så ble det mot alle odds hvit duk, sølvbestikk, porselen og kandelabre likevel.

Tusen takk til alle som stilte med kake, bæring av stoler, bord, mineralvann, dukstryking, gulvvask  – dette hadde vi ikke klart selv! Og en spesiell takk for verdens beste snitter fra Norsk Bedrift Catering (fetter Hans Kristian og hans kokk som hadde brukket benet – men man smører jo ikke snitter med føttene?).

17 Karin og faddere 1

Supersøstre og superfaddere - jeg tenkte de skulle få begynne faddergjerningen alt neste helg, for jeg vil på kino og se Avatar!

Karin sov seg gjennom det hele og rynket bare litt på nesa i søvne da presten tok vann på hodet hennes.

13 Karin dåpsdagen 1

Snorkfrøken sovnet midt på langbordet

Magnus var helt eksemplarisk i kirken, og ganske eksemplarisk hjemme, selv om hans kusiner nok mangler et par blonde hår på sine små hoder…

Sentimental som jeg er, måtte jeg felle tårer både her og der (eller var det mest snørr?) – jeg blir så enormt rørt av kirkeseremonier og taler -  det er Olseng-genet som vi alle er utstyrt med i familien.

Avslutter med et lite bilde etter festen der min mor (aka Hvit Tornado) vasker opp 30 kuverter for hånd i plastbalje med varmtvann fra tekokeren.  År med erfaring har lært oss alle å la oss viljeløst kommandere rundt når mor og tante har bestemt seg for å ta kontrollen. Jeg prøver å få det til å se ut som om jeg hjelper til, men står egentlig midt på gulvet som en forvirra høne.

Det er jo styr med slike store familiesammenkomster, men det er hyggelig å stelle i stand for barna sine og ønske et nytt familiemedlem velkommen i familien!

14 Stolt storebror

Storebror og lillesøster

22 Dagen Over

Hvit tornado

Vi er i svart!

Maria har ført regnskap for januar… vi er i svart med hele 26,- kroner!!!! Vi har bestemt oss å legge pengene til side å bruke dem på noe spesielt – virkelig kose oss den dagen vi finner en stille stund å nyte dem. Hvor mye koster en bollepose med sjokoladebiter?

Anskaffelsen av Villa Hilton har vært litt som å gå på FOD-gården for å plukke ut en stakkars omplasseringshund som trengte litt omsorg, for så å finne ut at man faktisk kom hjem med Fenrisulven. Hver dag kommer vi hjem fra jobb og vrenger våre lommer for våre hardt tjente penger for å mate den umettelige ulven, som uten et snev av beskjedenhet grådig fortærer hver eneste slant i et eneste jafs for så umiddelbart hyle etter mer, mer, mer. Hundretusener av grunker senere kan vi ikke se antydninger til at ulven engang har kommet forbi aperitifen…

Herr Hilton

DSC00135

Karin har åpenbart fått øye på spøkelset Herr Hilton...

Det spøker. Og det er faktisk helt sant.

På Abildsø hadde vi det velkjente og utbredte sokke-monsteret i hus – han som spiser en sokk og lar den andre ligge igjen helt til du kun har singel-sokker i skuffen din. Sokkemonsteret flyttet med på lasset til Villa Hilton, der han traff votte-alven – hun som spiser en barnevott hver natt, slik at du hver morgen står med et ormete en-vottet barn og leter. Leter med hodelykt vel og merke, siden det ikke er noe strøm i gangen. Ofte må jeg først lete etter hodelykten for å kunne lete etter vottene. Da blir jeg sur, og innen jeg finner det jeg trenger for å kunne lete etter det jeg ikke finner, så har Magnus kledd av seg ytterklærne og helt 1000 binders utover gulvet. C’est la vie.

Men tilbake til spøkelset. Vi oppdaget jo med en gang vi flyttet hit at det kom ukjente barnestemmer i babycallen. Dette kan jo forklares av at andre slår inn på vår frekvens, men det skjer faktisk på alle kanaler. Og i dag tidlig var det rett og slett ugjendrivelige bevis for at spøkelset Herr Hilton er på ferde: Døra ut til glassverandaen sto på gløtt, og døra fra glassverandaen og ut sto på vid gap. Begge dører er låst og veldig harde å åpne, så det kan ikke være Magnus. Ingen spor i snøen utenfor, så det var ikke hunden. Ingen av husholdningens polakker eller filippinere skjønte noe, og ikke vi heller. Herr Hilton, uten tvil!

Heldigvis sa vår kjære praktikant før vi flyttet hit, i fullt katolsk alvor, at hun synes det er helt greit med spøkelser så lenge de ikke tar på henne. Så da får vi bare ønske her Hilton hjertelig velkommen i hus – eller er det kanskje omvendt, siden han var her først!