Monthly Archives: mars 2010

Shabby chic – nei takk

En gang for ca hundre år siden var jeg i et asiatisk land Husker ikke hvilket i farten, for jeg har blitt så gammel og glemsk. Der fant jeg noen fine ting som så eldgamle og veldig zen ut. “How old?” spør jeg, og får til svar: “We make them very old for you, yes yes”. For der sto de og lagde nye ting og så gnugget de på dem så de skulle se gamle og kloke ut så de dumme turistene ville ha kjøpe dem.

Nå er plutselig hele interiørverdnen oversvømmet av “We make them look very old”-ting: Alt som heter shabby chic kan man ta dobbel pris for. Det finnes en trillion interiørblogger der alt er hvitt-hvitt og litt påtatt slitt i kantene. Jeg har absolutt sans for ting med sjel og sjarm der man ser generasjoners naturlige slitasje. Blant annet elsker jeg alle dørtersklene våre der man ser avrundingen midt på fordi tusenvis av små og store føtter har passert siden huset ble bygget. Men jeg ville aldri finne på å male de flotte fløydørene våre, for så å ta sandpapir og lage falske slitasjepartier ved håndtakene.

Se bare her om hvordan “Piss og saltstyre gjør lampa moderne” Nå har jeg bare en av ingrediensene i hus, men jeg tror ikke jeg vil gå til innkjøp av saltsyre uansett. Vi har plenty av ekte slitasje her i huset, og det ligner fint lite på shabby chic – det ser faktisk bare ut som forfall og manglende vedlikehold.

I det hele forundres jeg over de tusenvis av lekre interiørblogger som kvinnfolk forfatter hver eneste dag. Der skriver de litt om hverdagslivet sitt, ispedd store mengder glossy bilder av pene dingser fra diverse nettbutikker og kataloger, helt uten sammenheng. “I dag var vi i dyreparken…” [Bilde av pene hvite puter] “Så kom farmor på besøk” [Bilde av noen hvitprikkete tekopper hun har lyst på] “Så så jeg på tv og gråt over jordskjelvofrene på Haiti” [Bilde av en hvit chaiselong]. Underlig, om jeg selv må si det. Heldigvis finnes det noen festlige anti-blogger der ute, for eksempel Sjuskelines blogg der alt er ulekkert, asymmetrisk og på halv tolv, men med stor entusiasme og kjærlighet.

Men kanskje er jeg bare sjalu? Til tross for all verdens gode intensjoner blir alt hvitt og lækkert her i huset fort fargelagt av sølehund som har badet i Lake Gjølle, skitne støvler i str. 46 og barn som slikker på nypussede vinduer med softis-og-snørr-tryne.

God Mor-alarm!

For de som måtte nære bekymring for våre barns velferd – frykt ikke. Ikke bare kan jeg sparkle, pusse og male, jeg kan også ta-tara-ta: Arrangere påskeverksted med storesøster og niese!

Dette ble planlagt med en uvanlig grad av framsyn, da jeg troppet opp på Panduro og ba om mekkesett for påskekylling for to dager siden. Jeg returnerte med noe som skulle bli 8 høner og 8 haner. For å dempe spenningen, kan jeg alt nå forsikre våre kjære lesere med at det bidde verken høner eller haner. Til tross for at Pandurodamen lovet at hun solgte meg et idiotsikkert påskekyllingsett, så gikk øynene mine i kryss alt på pkt 4 under “Påskehøne”. “Påskehane” var like komplekst, med hatt og nebb og gud vet hva. Ikke hjalp det at Magnus og kusine Norah kastet hane- og hønekroppsdeler på hverandre mens jeg prøvde å lese instruksjonene. Men altså, slik foregikk det hele:

1. Ikle barn påskekylling-outfit

Påske

Gul fra topp til tå

2. Så plukke grener til påskeriset. Disse skulle selvsagt vært plukket for lenge siden, slik at de hadde sprunget ut til påske, ikke pinse. Selvsagt skulle heller ikke Magnus satt seg på rumpa i Lake Gjølle (det sto ingenting i prospektet om at vi hadde en innsjø i oppkjørselen vår på 3×5 meter) slik at jeg slapp å skifte på ham etter tredje gangs gjørmebad på 24 timer.

3. Blåse innmaten ut av 4 egg, male dem psyko-gule, pynte med fjær og være utrolig flinke mødre; sjekk bare mitt selvtilfredse (og usminkede…) tryne:

Påske

Look what I can do!

Men sjekk det flotte resultatet!

Påske

Nei så flott a gitt! Merk påfulgfjær.

Påske

Påskeris med pedagogisk tilsnitt: Egg (høyre) blir til liten kylling (midt) blir til stor kylling (venstre). Glemte desverre å fortelle poden at kyllinger kommer fra egg, men det kommer en dag i morgen.

Mens søstrene sisters drev pedagogisk virksomhet i spisestua, bedrev onkel og nevø videre på sitt bedervede bryggeri. Dette blir sikkert nøye omtalt på mikrobryggerisidene for de spesielt interesserte. Jeg konstaterer bare at det stinker bryggeri her inne, og sannsynligvis kommer til å gjøre det inntil kjøkkenet blir byttet ut. Joachim påstod det bare var vann på gulvet, men jeg har aldri sett vann med gult skum. Merkelig nok fant jeg dette bildet inne i kameraet. Og bilder kan si mer enn tusen ord som kjent:

Påske 041

Hmmm. Kan det være at "vannet" med det gule skummet har trukket inn i de sprukne korkflisene for så å slippe ut en jevn eim av brun bule?

Barnearbeid

I dag tidlig konstaterte jeg fornøyd at det pissregnet ute – det er visstnok den mest effektive måten å bli kvitt snø på. Så snart regnet stoppet iførte jeg meg mine udmerkede gummistøvler fra Biltema og allierte meg med min førstefødte for å innvie vårt prakteksemplar av en container.

Container

Container

Container 006

Jeg forsto ganske fort hvorfor bruk av barn og dyr nå har blitt erstattet av maskiner. Maskiner har følgende fordeler framfor barn/dyr:

1. Maskiner holder fokus og går aldri lei. De begynner ikke plutselig å leke sverd med gamle rør.

2. Maskiner står ikke i veien for deg og logrer med et fårete uttrykk.

3. Maskiner løper ikke plutselig sin vei, mister vottene sine, gråter fordi de snubler i skolissene og man trenger heller ikke blåse på knærne deres.

Men hunder og barn er i allefall mer brukandes enn Det Svake Kjønn (bildet er uskarpt men dokumenterer dog mannens iboende defekt; et plutselig, uimotståelig behov for å skyte uskyldige, virtuelle soldater på PCen).

Container

Det Svake Kjønn; onkel og nevø

Over og ut!

Jeg tror vi alle er glad for at vinteren er over for denne gang, spesielt denne karen:

005

Mann mot natur

Det er et under at vi har overlevd, egentlig. Store snøras har dundret ned fra taket i tide og utide, men nå på slutten minnet det mest om isbreer som kalvet (det heter visst så). Akkurat da jeg hadde bestemt meg for å sperre av kjøkkenutgangen kom dette raset, og nok et problem var nok en gang løst mens jeg sto og funderte på løsningen:

031

All den hvite snøen kom fra taket, det som skimtes av grå snø lå på bakken fra før av...

Kjøkkenet oppe gikk også over og ut en ettermiddag forrige uke:

018

Farvel til det "nyeste" kjøkkenet fra 1986

Men det begynner mildt sagt å bli fullt i garasjen og hele tunet begynner å se ut som en skikkelig sigøynerleir.

019

Sukk. Lett blanding av stubbloftsleire, plank og doskåler

043
Dette ser rett og slett ikke ut. Hadde aldri trodd jeg skulle glede meg som et barn til en containers ankomst!

I dag researchet jeg containerleie for å finne hvor vi kunne få mest mulig container til minst mulig penger inn vår litt smale port. Valget falt på Asker og Bærum Containerservice som var 500,- billigere enn Tomwil og Uniteam.

En annen ting som gikk over og ut, var min gamle, ikke spesielt trofaste lommebok (den hadde en lei tendens til å miste kredittkort etter at den revnet på midten for noen måneder siden):

039

IKEA Family-kortet har en prominent plass, sammen med en flott kolleksjon av kvitteringer fra Bauhaus og Rema

Den ble erstattet av en liten lekkerbisken fra Mulberry (julegave fra herren i huset). Jeg måtte bytte størrelse, og den dresskledde lille fjollemannen i butikken viste en rørende omtanke for mitt image da han så at jeg hadde brun veske til min nye svarte lommebok  og var snar til å forsikre meg om at det overhodet ikke var problematisk at ikke lommebok matchet veske (?!) fordi nå om dagen har man jo så mange forskjellige vesker (?!). Jeg tror han trakk et lettelsens sukk da jeg pakket med meg min grelle plastlommebok, stygge barnevogn og fleece-befengte ytre ut av hans designboble.

040

Grunnutrustning for shopping på Sandvika Storsenter

Og gulvet! Gulvet! Oppdatering kommer senere – innfarging av slipte furugulv viste seg å være meget komplisert. Jeg tror vi har funnet løsningen nå, men tør ikke jinxe det ved å ta gleden på forskudd. Fargingen skjer i morgen…

Vi har sunket til tigging og prostitusjon

Som dere kanskje har oppdaget har nettsiden vår fått en donasjonsknapp. Vi har intet annet valg enn å begynne å tigge penger om vi skal få dette husprosjektet sånn noenlunde på det nivået vi drømmer om. Kanskje vi kan lokke med at noen av de som donerer sine hardt opptjente penger, til dette usedvanlig gode formålet, vil kunne bli med i trekningen om å få komme på visitt for å nyte godene – vi skulle gjerne ha invitert alle, men huset vårt klarer neppe å romme så mange generøse mennesker…

Ellers, som dere kanskje har fått med dere, så har vi også valgt å la oss kjøpe av komersielle interesser og tapetsert siden vår med reklame. “Vær varsom plakaten” havnet på peisen i vinter når det var på det kaldeste, og vi husker ikke helt hva som stod på denne. Men, når vi først er inne på emnet om våre annonser (som vi tjener penger på når du klikker og kjøper), så har vi plukket ut annonsører som selger varer vi mener at du bare må ha. Abbonnerer du feks på bladet “Gjør Det Selv” (annonsen på bunn av siden)? Ikke? Nei da bør du klikke på annonsen og legge inn bestilling med en gang – verdens desidert beste blad, passer for kvinner og menn, barn og voksne, kan så absolutt anbefales. TV-shop har også mye bra – vi har hele sortimentet deres og går god for allt sammen – dette er stæsj man bare må ha. Du trenger ikke lete lenger enn dette når du skal kjøpe julegaver til hele familien!

Bedrifter eller personer som trenger litt positiv omtale, om hva som helst, bes vennligst om å melde seg – vi blir sikkert enige.

Villa Hilton Mikrobryggeri

Villa Hilton Mikrobryggeri har endelig kommet igang, og bryggeriets første gjærsats står nå til gjæring etter måneder med research. Jeg fant ut at jeg hadde for lite å gjøre og trengte noe å slå ihjel tiden med… Tror nok jeg er den eneste som mener det.

Det hevdes av ølbryggere at det skal være relativt enkelt å brygge eget øl som overgår det man finner i butikken, og jeg har vært skeptisk til dette utsagnet – hjemmelaget vin smaker jo uten unntak hoggorm. Men igår fikk vi langt på vei bekreftet påstanden som sann når vi mannsterke troppet opp på NM i ølbrygging for å drikke oss gjennom de 34 forskjellige ølsortene som deltok i “publikums favoritt” (Kristian, Karl, Nils Jørgen, Håkon, Ronny, Ludvig og meg selv). Selv om ikke alt falt i smak hos alle, så holdt det meste av ølet en forbausende høy kvalitet, og mye av ølet holdt en langt høyere standard enn sine sammenliknbare kommersielle søsken. Hva ville vært poenget i å drikke eget øl om man egentlig har mer lyst på det man får i butikken? Greit nok at hjemmebrygget øl koster en brøkdel, men butikkøl er ikke akkurat uoverkommelig.

Gode og fulle sjanglet vi  innom restauranten til George hvor vi lesset på med palestinsk mat av alle slag, pluss noen øl til.

Kristian desinfiserer bryggeutstyr

Ølet Kristian og jeg brygger er oppskriften til en tidligere vinner i NM, en Norsk Pils. Nå har jeg blitt advart av veldig mange mot å brygge nettopp Pils som første øl – det er en av de mest krevende øl-sortene man kan brygge, og det letteste å ødelegge. Kanskje en medvirkende årsak at ingen av de 35 ølsortene publikum ble budt på var en Pils (sikkert noen Pils blant de 150 som dommerpanelet måtte smake på, men dessverre ingen for publikum – ikke alle deler sine edle dråper velvillig).

Ikke bare er Pils og andre lyse lagersortert teknisk vanskelig å få til bra, men nordmenn flest drikker kun et veldig begrenset utvalg av Pilsner, som alle er svært nær hverandre i smak. Dukker man opp med en Pils som avviker kun ørlite grann fra det gamle vante, så vil mange mene at det er noe feil med ølet, selv om det ikke er tilfelle.

Men, jeg er jo døv for gode råd – “gå gradene fra modifisert ølsett, til maltekstrakt, til maltekstrakt blandet med spesialmalt, til ale brygget på malt… og med Pilsner lang langt ut i læringsprosessen!“. Det her blir litt som å hoppe over både grunnskolen og videregåande og gå rett på universitetet – om jeg skal tro på det som sies. Jeg tror jo selvsagt ikke på dette – det ville vært helt ulikt meg. Pils skal det bli, og da fra ekte malt som jeg kverner selv, og hel humle fra Tsjekkoslovakia - ingen snarveier her nei!

Koking av vørter

Ideelt skulle vi ha ca 4 milliarder gjærceller til brygget, mye mindre enn hva en pakke fersk flytende gjær inneholder. Da må man lage mer, litt som når man ved brødbaking tar en liten klump surdeig og lager en stor surdeig av denne. Vi brygget et “miniøl” på 2 liter og tilsatte vår flytende gjær til denne. Vi ble veldig fornøyde med oss selv når vi målte at såkalt OG (original gravity) lå på 40 – dette er bullseye for denne type øl og er så perfekt man kan håpe på å komme – men det var mye research som lå bak et ellers enkelt arbeid.

Når denne starteren er ferdig vil vi dekantere starteren (miniølet) ved å helle av alt overflødig veske så vi kun sitter igjen med gjæren. Da har vi nesten doblet den opprinnelige gjærmengden vår. Vi vil så bruke denne gjæren og gjenta prosessen til vi har våre 4 mrd celler – det hele tar en uke.

Første Gjærstarter

På NM snakket jeg med en av deltakerne, han har enda ikke lært seg dette med gjærstarter enda han har holdt på i flere år (det er en del matematiske formler og kalkulatorer som må benyttes).  Jeg var derfor kry som en hane når jeg kunne fortelle at jeg hadde fått en OG på 40 på første forsøk.

Mange hopper over dette leddet med gjærstarter og får likevel et bra resultat – ølet til denne karen var ihvertfall topp og blant mine favoritter. Men jeg tar ingen sjanser – jeg satser på perfeksjonisme heller enn å risikere å måtte å slå meg selv i hode over å ha fått ølet mitt ødelagt av noen snarveier jeg ikke burde tatt.

Nå gjenstår det bare å vente til gjærstarteren er ferdig slik at vi kan begynne brygginga.Lenge å vente

Og enda litt mer elendighet…

Ja hva skal man si. Broren til en av mine beste venninner døde helt brått og uventet for to dager siden, og etterlater seg kone og to bittesmå barn. Det blir bare værre og værre jo mer jeg tenker på det. Dette er det fjerde plutselige dødsfallet i min omgangskrets siden i sommer, og det begynner å tære på. Så nå blir det begravelser med tre dagers mellomrom.

Jeg og min andre supervenninne slo våre pjalter sammen og kokkelerte en dunderporsjon lasagne og et langpanne med sjokoladekake. Så lenge C tenker og jeg handler går det greit. Så hun lå og kommanderte meg fra sofakroken ved siden av den blå spybøtten, der hun har ligget tvillingravid med ekstrem svangerskapskvalme i 4 mnd (så lenge at kroppen hennes har begynt å spise av musklene … et interessant, men sikkert litt ubehagelig fenomen). Min hjerne var som vanlig lettere ufokusert, så alle kommandoer med mer enn to momenter måtte gjentas, men etter 4 timer fikk vi nå levert det hele, pratet, klemt og snufset litt og lekt med barna som jo ikke skjønner noe som helst heldigvis. Det føles veldig godt å bidra med noe, og mat må man som kjent ha, åkke som.

Men, det går nå framover i kåken i allefall. Toalett og vaskerom er sparklet, pusset og malt i en svært lovende grønnfarge, og i kveld har mamma vært her og hjulpet meg å spikre de siste detaljene på innredningen som skal kjøpes inn i morgen. Sannelig reiv hun i differansen mellom de kjedelige billige frontene og de fine, dyre frontene. Jeg har lovet henne en plakett. Og selvsagt også tillatelse til å vaske så mange av våre sure sokker der som hun måtte ønske. Bilder kommer når jeg finner overføringskabelen til kamera! Nå må jo kvoten for elendighet i 2010 være brukt opp, så jeg satser på lystigere blogginnlegg fra nå av.

Parkettmannen

I dag hadde jeg besøk av parkettmannen fra et lokalt parketsliperi (har fjernet navnet fra tidliger poster av fare for ærekrenkelser).

Parkettmannen var av typen “Mann i sin beste alder” som var lettere fremmed for konseptet “Kunden har alltid rett”, og satset helhjertet på “Jeg har alltid rett”. Først nektet han nesten å komme etter at jeg hadde sagt at gulvet var fritt for avrettingsmasse og maling. “Nei, det får du få noen andre til – sånn avrettingsmasse og maling orker jeg ikke med”. Fikk oppklart den lille misforståelsen og overtalt ham til å ta en tur. Prisen på ca 100,-/kvm som hans kollega hadde antydet ble blankt avvist med “Høhø, kollega og kollega, det var nok kjærringa du snakka med da”.Han var ikke ute av bilen en gang før han hadde fått øye på snøfreseren og mente vi selvfølgelig måtte få en firma til å måke den håpløst lange oppkjørselen vår.

Rett innenfor døra, ville han kjapt vite hva vi hadde betalt for huset. “Ja det var jævla mye penger, her kommer dere ikke til å bli ferdig før dere blir gamle og da er det bare å starte på nytt igjen”. Jo takk for oppmuntringen. Så en rask inspeksjon av gulvet med det lille enorme hullet. “Nei, dette kommer dere aldri til å få pent, så han ville bare lagt ny parkett over hele dritten”. Jeg prøvde entusiastisk å forklare hvordan vi kunne erstatte planken på ulike finurlige måter, men nei, med mindre vi kjente en veldig god snekker da, og det ville jo bli kanondyrt, så det er best å legge parkett (etterfulgt av historier om andre idiotiske kunder som insisterte på å lappe på gammel drit i stedet for å legge parkett).

Så prøvde jeg spakt å argumentere med at vi ville ha samme gulv i alle rom oppe og derfor ikke kunne legge parkett over det lille enorme hullet,  men det var i allefall det dummeste han hadde hørt om (etterfulgt av historier om idioter som ville ha samme gulv i alle rom i stedet for litt parkett og litt flis og litt slipte gulv). Da jeg forklarte at det ikke var så farlig fordi vi skulle male gulvene, fikk jeg høre at “Male disse gulvene her? Ja det er jo enn sånn motegreie nå det”. Det hele ble avsluttet med den klassiske “Jaja, det er ditt hus”, mens han klappet på de sjelløse sponplatene som ligger og breier seg over mitt elskede perlespontpanel og sa “Ja, disse må dere beholde”.  “For ei skrullete kjærring” var nok det siste som gikk gjennom hodet hans før han forsvant for å bombardere nok en kunde med sine gode råd.

Jeg slutter aldri å fascineres over sånne mannfolk som bare kommer marsjerende inn og med en blanding av kommandoer og fornærmelser får meg til å føle med som en liten tåpelig jentunge som står der og unnskylder meg. Det er millioner av dem der ute! Sannsynligvis nærmere 2,5 billioner faktisk. Hvorfor kan ikke alle være som min mor og søster og beste venninner spm sier “JA for en FANTASTISK ide Maria, det kommer til å bli KJEMPEFLOTT!”

Gulvets kval

Hjernen har gått i vranglås! Topplokket mitt har en feilinnstilling som gjør at jeg ofte forelsker meg i noe  upraktisk og urealistisk og så blir helt fiksert på dette og alt annet virker uutholdelig.

Dagens vranglås er ideen om malte tregulv og panel på soverommet oppe. Alt taler for å bare tapetsere og male de helt greie sponplatene som er på veggene i dag og å legge parkett. Men akk! Gamle tregulv og gammelt panel har jo en helt annen sjel en masseprodusert maxbomaterialer. Og dette valget får konsekvenser for hele 2 etasje siden vi bør ha samme gulvbelegg i hele etasjen.

Tregulvet vet vi nå hvordan ser ut, nemlig slik:

DSC02073 DSC02074

Jeg ser hovedsakelig 3 problem:

1: Det må slipes før det kan males. Et lokalt firma ga meg en ca-pris på 100,- kvm pluss moms. Slett ikke avskrekkende. Sikkert noen skjulte tilleggskostnader, men gulvet er ubehandlet og fritt for avrettingsmasse. Vi har jo slipt masse gulv før, men det er en drittjobb som må utføres av mannfolk, og herren i huset er jo ikke så positivt innstilt i utgangspunktet.

2: Sprekker mellom plankene. Tror dette fikses med halvelastisk fugemasse.

3: Et aldri så lite kjempehull tvers over halve gulvet! What to do? Det må jo lappes, og lappes så det holder seg stablit så ikke malingen sprekker opp. Men ikke umulig at vi kan få en snekker til å fikse, og noen til å slipe pluss litt maling, og fortsatt komme billigere ut av det enn å kjøpe parkett. Parketten må nemlig ligge på rett underlag, så vi snakker litervis med avrettingsmasse før det er preppet for parkett.

Min stemme er avlagt: Lysegråttgulv, hvitt listverk og tak, perlestaff i en dus og behagelig farge.

Vi utvider!

Nå har det gått litt over en uke siden vi mottok nyheten om at Joachims eldste bror var død. I vårt overbeskyttede velferdssamfunn finner jeg det fortsatt utrolig vanskelig å forstå at en person man er glad i og trenger, faktisk er borte for alltid, og ikke bare er på en lang ferie med dårlig mobildekning. Ingen mer Onkel Kul for barna, og ingen storebror med skarp humor og skarpt hode å søke råd hos. Det hele ble ekstra komplisert siden han døde på ferie i Laos sammen med sønnene sine – et korrupt, underutviklet land med minimalt med medisinsk kompetanse og engelskunnskaper.

Nå har vi endelig fått guttene hjem, og lørdag hadde vi foreløpig rekord med 7 stk Gjølberg under samme tak den natten (8 stk hvis hunder har etternavn, Shiva er definitivt svært deltagende i alt som involverer indrefilet av svin). Så vi har drukket litt, og spist litt, og ledd overraskende mye, og tørket litt snørr og tårer og blitt enig om at yngste Fetter Kul blir boende her et år eller to til han er ferdig med militæret og godt i gang med utdanning eller jobb. Godt vi kjøpte stort hus! Til sommern blir vi 8 stykker i familien som bor her – min Carl Larsson/Larssons Gale Verden-plan ligger sannelig foran tidsskjemaet.

Men altså; for at Fetter Kul x 2 skulle slippe å sove på samme rom som tante og onkel, så måtte vi tette igjen veggen mellom de to soverommene oppe, og vips så hadde vi et gjesterom. På sikt er ikke dette egnet som permanent rom, så nå har vi satt kubeinet i det tidligere kjøkkenet oppe så det kan bli rommet til Fetter Kul. Jeg ser allerede nå at det ligger an til en aldri så liten ekteskapelig disputt mellom Maria som vil restaurere perlestaff-panelet vi fant under sponplatene og pusse/male tregulvet i vakkert grått versus Jokke som vil beholde sjelløse sponplater og legge parkett totalt blottet for sjarm og karakter. Jeg skal holde dere oppdatert om hvem som vinner.

Dermed står do/kjøkken/vaskerom litt på vent så lenge. Vi vurderer å sette bort kjøkkenet til tross for at vi egentlig ikke har råd. Vi er rett og slett ganske slitne nå i kropp og sjel, og nå har også kaffetrakteren bestemt seg for å lekke. Karin gjør ikke saken lettere ved å ha bestemt seg for å spise hele natten og sette i gang med en gledsstrålende konsert av noe som ligner mistenkelig på lyden av vinkelsliper kl 05 nesten hver morgen. Vi må jo få annekset ferdig i tid til sommeren også. Men: Lediggang er som kjent roten til alt ondt.