Og enda litt mer elendighet…

Ja hva skal man si. Broren til en av mine beste venninner døde helt brått og uventet for to dager siden, og etterlater seg kone og to bittesmå barn. Det blir bare værre og værre jo mer jeg tenker på det. Dette er det fjerde plutselige dødsfallet i min omgangskrets siden i sommer, og det begynner å tære på. Så nå blir det begravelser med tre dagers mellomrom.

Jeg og min andre supervenninne slo våre pjalter sammen og kokkelerte en dunderporsjon lasagne og et langpanne med sjokoladekake. Så lenge C tenker og jeg handler går det greit. Så hun lå og kommanderte meg fra sofakroken ved siden av den blå spybøtten, der hun har ligget tvillingravid med ekstrem svangerskapskvalme i 4 mnd (så lenge at kroppen hennes har begynt å spise av musklene … et interessant, men sikkert litt ubehagelig fenomen). Min hjerne var som vanlig lettere ufokusert, så alle kommandoer med mer enn to momenter måtte gjentas, men etter 4 timer fikk vi nå levert det hele, pratet, klemt og snufset litt og lekt med barna som jo ikke skjønner noe som helst heldigvis. Det føles veldig godt å bidra med noe, og mat må man som kjent ha, åkke som.

Men, det går nå framover i kåken i allefall. Toalett og vaskerom er sparklet, pusset og malt i en svært lovende grønnfarge, og i kveld har mamma vært her og hjulpet meg å spikre de siste detaljene på innredningen som skal kjøpes inn i morgen. Sannelig reiv hun i differansen mellom de kjedelige billige frontene og de fine, dyre frontene. Jeg har lovet henne en plakett. Og selvsagt også tillatelse til å vaske så mange av våre sure sokker der som hun måtte ønske. Bilder kommer når jeg finner overføringskabelen til kamera! Nå må jo kvoten for elendighet i 2010 være brukt opp, så jeg satser på lystigere blogginnlegg fra nå av.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)