Monthly Archives: april 2010

Pollyanna på snarvisitt

Etter sist innleggs generelle furting, bestemte jeg meg på Pollyanna-vis for å ta skjeen i en annen hånd, la pipa få en annen låt og generelt kose meg i motbakkene der alt går oppover.

Min misunnelse over Annettes Hus kommer kanskje av at alt rundt meg rett og slett er skittent og stygt. Det kan man jo gjøre noe med! Rydde, vaske, tørke støv. Og ta-ta-ra-ta: Kjøpe gardiner til stua! Fant raskt en flott løsning som ville koste meg ca 250 kroner for hele pakka; Den “florlette gardinen” LILL og den hvite, enkle gardinstangen IRJA.

Lill

Irja

Vel  framme på IKEA, viste det seg at Lill og Irja ikke var mine nye venninner likevel; Lill så ut som en myggnetting og Irja som en strikkepinne. Myggnett på strikkepinne hjelper ikke estetisk tungsinn. Plan B kostet nærmere 1000,- og det er for mye å bruke på noe midlertidig. I ren trass trøstekjøpte jeg en bukett tulipaner på tilbud, hvilket kostet meg 49 kroner og 20 minutter i kø i hurtigkassa, der jeg tilbragte en god del av tiden på å forgjeves stirre stygt på de som hadde forbrutt seg på det groveste mot hurtigkassens regel om “Maks 15 varer”. Resten av dagen ble tilbragt med klappjakt på små barn som prøvde å ødelegge mine hellige tulipaner.

Dagen etter tok jeg nok en gang skjeen i en annen hånd; gjøre det hyggelig ute. Plantasjen lokket med tilbud på Pelargoner siden disse nå kan stå ute, så jeg dro med meg den førstefødte på Pelargonjakt.

skotsel_pelargon

Desverre unnlot reklamen å spesifisere at Pelargoner bare kan stå ute om dagen. Tanken på å først legge Magnus, så Karin, så hunden og så Pelargonene, ble for overveldende. I et øyeblikks svakhet trøstekjøpte jeg i stedet en frosk i stein, som jeg skal sette ved den største, bittelille dammen i hagen. Hva blir det neste? En rød nisse og en sopp i plast?

På listen over ting som går galt, kan jeg altså etter denne helgen utvide med:

  • Pinlig froskestatue i hagen
  • Mus som liker cashewnøtter i kjøkkenskapet

Hjertesukk

Vi har kjøpt et stort, flott hus. Jeg føler derfor at jeg ikke lenger har lov til å klager over noe som helst husrelatert, slik jeg hadde den gang vi bodde i verdens minste rekkehus… (da ser jeg bort fra alle 12-barnsfamiliene som er strålende fornøyd over en stråhytte – det får være grenser for vidsyn).

Men nå må jeg altså til med litt husrelatert, terapeutisk klaging.

1. Halve hagen og gårdsplassen min er totalvraket. Jeg brukte akkurat ørten timer på å rydde opp og gjøre den fin. Våget til og med å drømme om å kjøpe en Pelargon til krukken min før gravemaskinen kom, maltrakterte plenen, spredde jord, grus og stein overalt, toppet med knuste biter av en gammel septiktank og rustne soilrør.

2. Containeren kostet oss utrolige 13.000 – TRETTENTUSEN – kroner. Mesteparten er fyllavgift for 6 tonn drit. Og det er sikkert 6 tonn til i garasjen og utover plenen.

3. Hva skjer med de fine gardinene, de nyrestaurerte antikke møblene, de persiske teppene og kakkelovnen? Å – er budsjettet omdisponert til budsjettpostene 1. Enda mer soilrør. 2: Enda mer container. 3: Litt glava. WTF?! Hvorfor ser ikke huset mitt slik ut: www.anetteshus.com

4. Jeg byttet 4 – FIRE – bleier mellom kl 19:00 og 19:10. Er det meningen med livet?

5. Jeg har ennå, etter 6 – SEKS – måneder til gode å være helt alene i mitt eget hus. Jeg liker å ha folk rundt meg, men er det lov å drømme om ett minutts stillhet?

6. Stokkmaur på kjøkkenet? Kan ikke huske å ha sendt skriftlig  innbydelse til dem?! Eller til råten de visstnok trives så godt i i følge Skadedyrkontrollen.

7. Hvem drømmer egentlig om å bruke fredagskvelden på å vaske en minigraver? Hvorfor spruter minigraveren iskaldt vann og jord tilbake på meg når jeg bare forsøker å være snill mot den, og hvorfor må festet til hageslangen knekke før jeg er ferdig?

8. Hvorfor finner vi bare defekt grunnmur og en enorm septiktank når vi graver? Hvorfor ikke en safe med gullbarrer eller i det minste en intakt antikk et-eller-annet som kan stilles ut på peishylla?

9. Hvorfor skal det koste 106.675,- å gjerde inn tomta med det billigste nettinggjerdet? Og hvorfor kommer aldri elektrikeren som skal trekke strøm så vi får ferdigstilt Kristian sitt rom?

10. Hvor blir det av Pollyanna-spiriten som forteller meg at jeg har to nydelige barn, en snill man, god jobb, herlige foreldre, søsken og venninner, som jo i det store og hele er mye viktigere enn at det eneste “design feature” i huset er et inntørket påskeris med to gulflekkete egg.

Sukk hjerte, brist ikke. Jeg fortsetter med kveldens trøstespising; Roquefort på kneippbrød…

PS! Vi fant ut hvorfor i allefall en av tegningene over rørsystemet ikke stemte. Den er speilvendt!

Mer graving

Hele familien i arbeid! Nå har alle prøvd seg som gravemaskinførere unntatt Karin:

graving 010

En meget stor dag i Gjølberg juniors liv

graving 015

Magnus tar HMS på alvor. Byggmester-Bob sin hjelm til enhver anledning.

graving 013

Moro for store gutter også!

photo

Skummelt og kjedelig samtidig. Jeg blir ved min lest; kaffetrakteren og kjeksskuffen.

I avdelingen for ikke så morsomme saker, så ble Joachims kne operert i dag, og prognosene er rett og slett ikke så veldig bra. Legen kunne ikke love bedring i hverken smerter eller funksjon, så nå blir det intensiv opptrening og kryssede fingre. Enn så lenge sitter han lett rusa i styggestolen med krykker og en pakke piller. Akkurat det vi trengte nå!

graving 016

Følg pilen mot problemet.

I hit Rocky Mountain

I dag har vi fintfolk på besøk igjen for nå skal annekset til pers! Familiens gravemann, gravemaskin fra Leimax, og to grovarbeidere ankom. Gravemannen forlangte en myk, flyttbar stol, plasserte seg i solen og fortalte makabre  spøkelseshistorier fra gamle hus mens jeg flyttet seks IVAR-hyller opp i uthuset i påvente av gravemaskinens ankomst.

Før så annekset slik ut:

3937409016_46a3effb36_s

Så kom gravemaskinen. Nå ser det slik ut og verre skal det sikkert bli:

graving 004

Mens jeg og min venn IVAR moret oss i uthuset, hørte jeg gravemannen utbryte “I think I hit rocky mountain”. Hørte deretter ingenting mer om dette, for da traff han på en gammel kum som ikke sto på noen tegninger. Etter ny konsultasjon med kommunens fire tegninger, som alle gir ulik konklusjon mht hvilke rør og kummer som er hvor, konkluderte han med at de som hadde laget tegningene måtte vært fulle. Nå graves det videre etter det betryggende mottoet: “I dig and see”.

Veldig spent på hva som avdekkes mtp mulighet for å senke gulvet i kjelleren. Personlig trodde jeg det skulle være noe støp involvert i en grunnmur, men den ser altså slik ut:

graving 005

Vor ær bettongen henne?

Karin forbereder seg på å overta godset en gang i framtiden, og har begynt sitt nærstudium av Vi i Villa – Hvordan lage terrasse?

graving 003

Vi i villas yngste leser.

Risikospredning eller bare idioti?

I så godt som alle “Gode råd for rehabilitering” er følgende punkt nevnt:

  • Fullfør ett prosjekt før du begynner på neste

Kan Kristians soverom, toalett nede, vaskerom, kjøkken og anneks (med graving til rør, etterfulgt av konstruksjon av kjøkken, bad og soverom) regnes som ett prosjekt? Med litt velvilje? I tillegg til at det fortsatt mangler litt på begge bad…

Vi har valgt å omfortolke denne firkantede, byråkratiske regelen om ett prosjekt om gangen til å definere hele huset som ett prosjekt, og gå løs med kubein både her og der – god gammeldags risikospredningstaktikk! For å gjøre det overkommelig har vi delt inn alt til to kategorier: Når vi har tid/penger og når vi ikke har tid/penger.

Nå har vi tid i den forstand at det er endel fridager og ferie foran oss, så vi kan få litt sammenhengende arbeidstid, jeg har et haaaav av tid i mammaperm og vi fortsatt har penger på oppussingskontoen til å kjøre store noen prosjekt. Når det blir vinter, korte dager og lite fridager skal vi fullføre alle de megalomane prosjektene vi nå setter i gang.

Derfor har jeg bestilt minigraver til annekset, montert lagerhyller i uthuset og ryddet enorme mengder skrot slik at det blir plass til mer skrot fra annekset. Til helgen braker det løs!

Forrige helg ladet vi opp hver for oss. Joachim og Kristian hadde bryggehelg (se bryggebloggen for ekstremt spesielt interesserte), mens mamma, kidsa og jeg  dro til hytta i Sverige så vi fikk besøkt barnas oldemor på pleiehjemmet.

Hytta april 2010 032

Paradis for dyr og barn. Og jeg har strikket denne genseren helt selv. Derfor skal Magnus ha den på seg resten av livet. Se øvrige bilder...

Hytta april 2010 019

Magnus triller Karin, aka Bulldoggen, i oldemors gamle lekevogn. Sjekk fin genser!

Hytta april 2010 014

La deg ikke lure av idyllen. Storebror biter lillesøster i fingrene. Sekunder før det store vrælet. Men se den flotte genseren da!

Hytta april 2010 055

Karin koser seg på oldemors rullestolbrett mens Magnus driver totalangrep på porselensfigurer, vinglete lamper, fruktfat, bilder og nips. Alt overlevde unntatt en kobberbolle som ble brukt som tromme i et ubevoktet øyeblikk. ...Svett mor!

Hytta april 2010 057

Og så var det slutt.

Hytta april 2010 050

Generelt godt sovehjerte på den lille frøkna! Her har hun sluknet på terrassen mens vi andre ordnet og fikset ute.

Skattejakt

Denne hagen har større potensial enn tidligere antatt. Jeg er ingen stor hageentusiast, med mindre å ligge på en solseng og drikke hvitvit teller?

Men denne hagen får det til å krible litt, og jeg oppdager stadig nye ting. Først trodde jeg det bare var plenen og bedene rundt huset og annekset som utgjorde hagen, men nå ser jeg at det jeg tidligere trodde var naturtomt og ubrukelig skrent faktisk har vært opparbeidet og beplantet en gang i tiden, med små stier, steinmurer og solitærer.

16 april 006

Steinmuren dukker opp flere steder i små terrasser i de mindre bratte partiene i skråningen.

Desverre har alt dette blitt mer eller mindre erobret av en jungel av hassel, hegg og rogn:

16 april 007

Kratt og atter kratt

Det som kunne vært en fin uteplass i tilknytning til annekset er fylt opp av en frittflytende komposthaug, to sammenraste kompostbinger i tre og intet mindre enn seks kompostbinger i plast, foret med søppelsekker.

16 april 008

Her bor de lokale Gorgene

Området mellom oppkjørselen og jernbanelinja er også mye større enn antatt. Den kan ikke  brukes til noe spesielt, annet enn å klatre rundt i og drive med hemmeligheter i, og det er jo ikke så dumt når man er liten og nysgjerrig. Vakre blåveis i massevis vokser det også her:

16 april 012

Vår egen lille blåveisskog!

I hagen har det også dukke fram to dammer fra glemselen. Jeg tror i allefall det er det de er?

16 april 015

Japanskinspirert dam? Eller bare firkantet gjørmehull? Ca 30x30 cm

16 april 016

Definitivt en dam. Plass til to halve gullfisker oppi her. Ca 50x50 cm

I garasjen dukket det opp en gammel hvit benk med tilhørende skjevt bord. Vasket og satt på gårdsplassen:

16 april 020

Benk for liten og stor

Men dette er fortsatt det fineste jeg har oppdaget i hagen vår:

16 april 019

Alltid blid og glad!

Hjernevask?

Vi går meget vitenskapelig til verks her i huset. Vår vann- og avløpsguru kom innom på besøk, bestilte kaffe og inspiserte anlegget med fynd og klemt. Det store spørsmålet er selvsagt hvor i alle dager nettverket av rør og ledninger går under bakken. Det eneste vi har er noen mystiske håndtegnede skisser fra kommunen, og arkitektegningene fra 1900 der det mest informative er av typen “Røgerum”, “Pigerum” osv.

Men fortvil ikke: Vi har jo to ledningsstumper å bruke som ønskekvist! Både VVS-guruen, Joachim og jeg fikk utslag på nøyaktig samme punkt. Se bare; pinnene krysser seg akkurat her:

14 april 004

Vennligst se bort fra stor flekk midt på blusen. Det er concealer som ved hjelp av tyngdekraft og fumling havnet på min mage og ikke hadde vett til å conceale seg selv på svart underlag (fikk klint litt under øynene også). Sikkert ingen av de ca 100 studentene jeg har undervist i dag som så det.

14 april 005

"Kvistgjengeren" som det heter i følge Wikipedia... på vei mot det magiske punktet.

Kristian fikk det ikke til, og jeg tilskrev det lenge hans inkompetanse som “kvistgjenger”, men jeg leser altså i Wikipedia at:

“Ønskekvisten blir ofte brukt av mennesker som er opptatt av alternative betraktningsmåter. De er overbevist om at ønskekvisten virker…  fordi de tror på at det finnes en vekselvirkning mellom kvistgjengeren, ønskekvisten og den ytre verden.

Det finnes derimot mange som stiller seg skeptiske til, eller forkaster en slik virkning. De viser til vitenskapelig kontrollerte tester og studier rundt ønskekvisten som alle sammen er negative.

Det irriterer meg grenseløst at jeg så hvor Joachim fikk sitt utslag før jeg prøvde selv. Klumsete fra et vitenskapelig perspektiv. Jeg burde stått i et lydtett, lystett rom mens han gjorde det, men hadde dessverre ikke det tilgjengelig akkurat da. Enda mer irriterer det meg at jeg har havnet i gruppen for nolduser som tror på krystaller, engleskoler og telepati. Det lover dårlig for doktorgraden (vel i disse Hjernevask-tider kan jo alt passere som samfunnsvitenskap). Min far er jo tross alt (ufrivillig) æresmedlem i Parapsykologisk forening, så det må være både arv og miljø som har gitt meg en slik fabelaktig sjette sans.

Lykken er et storebror… og en gressklipper

Det er ikke alltid så lett å være lillesøster og bli ufrivillig innrullert i storebror sine “Jeg er krokodille og skal spise deg”-leker. Men det har i grunn vært kjærlighet fra første øyeblikk (eller første putte-pommes-frites-i-nesa-di-øyeblikk) da de møttes første gang på sykehuset. De har allerede begynt å få ordentlig glede av hverandre:

Marias mobil 1395

Magnus leser bok for Karin mens vi kan slumre videre et par minutter om morgenen

Marias mobil 1399

Best å sove tett-i-tett. Jeg har gitt opp å få han til å sove i sin seng, selv om det blir litt klabb og babb når de skal sove.

Marias mobil 1382

Kjernefamilien er heller ikke så værst, til tross for sitt litt uglamorøse rykte.

I dag har Karin og jeg tilbragt dagen på Hagemessen på Lillestrøm og svidd av tusner av kroner. Nærmere syv for å være nøyaktig. Jeg hadde mine beryktede prutebukser på, og peilet meg inn på to godslige selgere av Stiga gressklippere. De falt for min nådeløse sjarm, men reddet seg inn i siste øyeblikk da de holdt på å selge meg sin bestselger til 125,- under kostpris. Etter ha konsultert prislister, varenumre og kalkulatorer måtte jeg opp med 125,- til og var dermed den heldige eier av en klipper med framdrift, multiklipp, oppsamler og sideutkast. Fire ting jeg ikke ante fantes for en uke siden. En kompostkvern fra Bosch (35 kg tung), en Fiskars trillebår, en secateur og en grensaks fikk jeg også sikret meg til kampanjepris.

saab-900-aero

Black Stallion. Kjent for sin enorme lastekapasitet.

Men det mest utrolige er at alt dette fikk plass i C sin lille sorte Saab, sammen med Karin i bilsetet. Til dette trengte vi to Stiga-menn og en Jernia-mann som nok i utgangspunktet syntes vi var søte og sjarmerende, men som etterhvert nok syntes det var en lettelse å få pakket gressklipperen, trillebåra, kompostkverna, de håpløse kjærringene og ungen og sendt dem tilbake til Blærum. Nå venter jeg bare på at gresset skal gro!

Hva skal donasjonspengene gå til?

Nå som pengene strømmer inn splittes familien . det er som kjent ingen kjærlighet i penger. Familierådet klarer rett og slett ikke bli enige om hva pengene skal brukes til. Vi ber derfor om publikums mening – og husk, våre gjester vil selvsagt få nyte godene…

En vakker kakkelovn kan holde familien varme gjennom vinteren i et ellers så bikjekaldt hus. Huset vil riktig nok få ny isolasjon og varmekabler… men det er jo veldig så stemningsfullt. En sveitservilla uten kakkelovn er som et konserthus uten musikk.

kakkelovn

Antikk kakkelovn

En vedfyrt badestamp kan vi kose oss i sammen med venner, sommer som vinter, og barna kan bruke stampen som badebasseng.

Badestamp4

Plass til 8 personer og en sjampis

Bryggerhuset vil gi oss anledning til å by venner på øl av en kvalitet som langt overgår det flytende masseproduserte fabrikkkneipbrødet man får i butikken. Enten man ønsker seg en Norsk Pils, en Engelsk Bitter, en Pale Ale, en Irish Stout, en Hveteøl, en leskende Amerikansk lager, et tradisjonsrikt Juleøl i Desember – Villa Hilton Mikrobryggeri vil kunne by på det.

brygghuset3

Øl til folket!

God far-alarm!

kakkelovn

Hvem kan vel IKKE donere penger til dette gode formålet?!

Fantastisk! Min O Store Far fant fram til donasjonsknappen her inne og bestemte seg tydeligvis for å teste den! Vår første donasjon – hurra!

Det vil si… den 100-lappen jeg selv donerte til kakkelovnfondet mitt viste seg å være fra oppussingskontoen, så den ble underkjent i familierådet.

Desverre glemte min far å spesifisere hva donasjonen skal gå til; kakkelovn, mikrobryggeri eller skuterverksted. Jeg mener selvsagt at pengene må ha vært ment til kakkelovn, siden han tross alt er MIN far.

Men Joachim har jo et par gode argumenter fra herreavdelingen som peker i retning mikrobryggeri og verksted. Kanskje opphavet kan avgjøre vår ekteskapelige disputt før det ender i katastrofe? (Ved en eventuell skilsmisse må jeg vel dele 50/50 så det er kanskje lite å vinne på den løsningen uansett…)