Monthly Archives: mai 2010

Amish i seks måneder

Hvor langt har vi kommet etter seks måneder. Kristian som har bodd hos oss et par måneder nå er nå på leilighetsjakt – han mener vi bor så fordømt Amish. Nymoderne bekvemligheter som lys, varme, og andre fungerende funksjonelle innretninger som moderne kjøkken, og vaskerom, er definitivt fortsatt delvis mangelvare hos oss. Om vår steinaldertilværelse er hans hovedmotivasjon for å flytte kan ikke konstateres fullt ut – vår internettlinje fungerer nemlig nesten feilfritt opptil flere ganger i måneden – og dette dekker sikkert 99% av hans tekniske bekvemelighetsbehov. Men for all del, det er digg å slippe vår maniske tilværelse og vår psykisk syke mentalitet. (Er du interessert i et slikt liv, vennligst bilettmerk din melding “familie med hund, bil og villa byttes i a4 ungkarstilværelse”).

Skal vi gjøre opp status for hvor langt vi har kommet, så kan følgende nevnes:

  • Isolasjon av gulv mot kjeller – ikke påbegynt
  • Isolasjon av loft – ikke påbegynt
  • Installasjon av varme – ikke påbegynt, derimot har vår ene parafinovn blitt tatt ut av drift samt at vi er noen elektriske panelovner fattigere. Denne vinteren var grusom, neste blir uutholdelig
  • Rehabilitering av kjøkken – ikke påbegynt, vi har fortsatt ikke varmtvann (kun utslagsvask), vi har et fryseskap som ikke lar seg lukke uten motvekt foran døra, en komfyr uten tilstrekkelig med strøm, en vaskemaskin som lekker, og ellers 100% bedritent
  • Oppbygging av vaskerom – påbegynt, men dato for ferdigstillelse ukjent. Vaskerommet kan per dags dato ikke brukes til annet enn lager. Fungerende vaskerom er en kjeller som er delvis fylt med stein etter å ha pigget opp deler av gulvet for nedlegging av rør. Tilgangen er via en stupbratt trapp via kjellerlemmen på kjøkkenet, over en steinhaug, over en grøft, og over atter en steinhaug og diverse skrot. Klærne er ofte renere på veien ned enn på veien opp.
  • Omgjøring av anneks til hybel – påbegynt med opprinnelig planlagt innflytting i morgen. Blir tidligst ferdigstilt om en uke eller to, og blir da den jeveste delen av eiendommen (synd at det ikke blir oss som skal bo der, men Marias far og kjæreste når de er hjemme fra sin jordomseiling)
  • Fornying eller utskiftning av inngansdører – ikke påbegynt
  • Bad – her er begge badene 90% ferdigstilts, med kun et par småfiks som ventilasjon, nytt takvindu og baderomsgarnityr igjen
  • Strøm i stua – ikke påbegynt, men metervis med skjøteledninger (snubletråder) gjør jobben
  • Barnerom – ett delvis ferdigstilt. Her er det Kristian som bor, og er per dags dato det fineste og mest funksjonelle rommet i huset
  • Nytt elektrisk anlegg – kun i startfasen med nytt elskap med midlertidige kurser til komfyr, m.m. Ikke fullt antall kurser, og for lite strøm til komfyr, m.m… Thomas Edison hadde vært flau.
  • Nye rør – 90% ferdig
  • Drenering – ikke påbegynt, men et hull i grunnmuren som følge av fornying av rør
  • Fornying av øvrige flater som gulv, vegger og tak i resten av huset – ikke påbegynt
  • Rehabilitering av uthus – ikke påbegynt
  • Innredning – kun to sofaer anskaffet, ellers kun loppismøbler og diverse provisoriske innretninger
  • 50″ flatskjerm-tv – anskaffet og 100% operativ

Kort oppsummert, vi har brukt hundrevis av timer og hundretusener av kroner og gått baklengs. Men det er lys i enden av tunellen. Går allt etter planen har vi både kjøkken og vaskerom innen utgangen av Julimåned.

Afrikanske tilstander

Kvinner kan! Som en vestlig variant av den afrikanske landsbygda, så later herrene i huset seg på stranda mens fruen i huset to selvangivelser, og klipper plenen med minstemor på ryggen.

photo

Barn ingen hindring

Gressklipping med barn på ryggen er helt klart utenfor fantasien til de paranoide menneskene som har skrevet de ekstremt omfattende sikkerhetsadvarslene til gressklipperen. Jeg anser på egen regning at sjansen for å falle forlengs og trekke gressklipperen over ryggen mens jeg holder sikkerhetsbøylen inne som minimal. Om så skulle skje, så står den heldigvis på Bioklipp (mulching) så det blir bra gjødsel av det…

photo

Arkeologisk utgraving

Vi fant, vi fant! Vakre kantsten rundt hele hovedbedet som var blitt oppslukt av plenen. Flere steder lå de 20 cm uti plenen, langt under gress og røtter. Med spade, rive og trillebår gikk morsan og jeg til verks:

Nice og hage 040

Den som leter, finner! Større bed ble det også!

Nice og hage 039

Sjefsgartneren. Godt å se at dessertgenerasjonen kan gjøre nytte for seg også.

Nice og hage 041

Det ferdige resultatet - veldig fornøyd!

På noen timer fikk vi beskåret alle roser, lagt gjødsel og jord på de fleste rhododendron, ryddet 3 bed, en hellebelagt sti og hagetrapp.

Alt kvist og kvast ble spist av min geniale Bosch kompostkvern – god mentalhygiene å stappe kjempehauger med vissent kvast – knask-knask – og så er det bare litt flis igjen.

I dag fikk jeg bare lempet litt stein. Dette viste seg å være så engasjerende at Magnus klarte å stikke av. Han har rømt på eventyr alene helt siden han kunne krabbe – utrolig slitsomt og ganske skummelt. Jeg måtte til slutt be om forsterkninger (Jokke) og spørre alle naboer om de hadde sett en liten gutt med rosa Minnie Mus t-skjorte og rompa bar. Til slutt fant vi en meget fornøyd, halvnaken kar hos en nabo – der hadde han funnet seg en liten venninne og en trampoline. Gutten er tydeligvis ikke redd for å brase igjennom tornekratt!

IMAG0004

Goddag, jeg er din nye nabo - har du sett min halvnakne, møkkete transvestitt-sønn?

Engler i sagflisen

Langhelger forplikter for både småbarnsfamilier og boligbyggere. Så langt ligger vi dårlig an på begge fronter. Gårsdagen ble viet fars andre mislykkede forsøk på å kjøpe TV og storhandel på Smart Club der mor fikk en umiskjennelig spraking foran venstre øye, som varsler den halvårlige migrenen. Eneste positive å melde fra den dagen var at Me, Myself and I vant i Trivial Pursuit med GOD margin – hvilket er best for husfreden.

Dagen i dag fikk en særdeles dårlig start, der jeg til slutt innså at jeg måtte ha litt frisk luft (etter å ha sparket et dekorativt hull i str 39 i Sigdalkjøkkenfront anno 1958). Luftet hunden og meg selv rundt Grønnøya, forfulgt av gal mann. Fint med schäfer da. Parkerte så barnet i barnepassen på treningssenteret mens jeg tilbragte en time i bekkenets tjeneste, deretter tok en tur på Ikea på jakt etter 11 føtter til vaskerommet, et blandebatteri og gjentatt jakt på den førsefødte, som fant ut at det var morsomt å rømme på selvbetjeningslageret. Far i huset satt hjemme og viet all sin oppmerksomhet til Hosten, Snørret og Den Såre Hals, som alltid kommer når det er fridager i sikte. Så en horribel tur på Babyshop på jakt etter bunadstrømper. For de som observerte rasende mor med med blandebatteri under armen,  og rasende barn med stadig lenger høyrearm, så kan jeg berolige dere med  at jeg har satt opp et fond til psykologregninger for framtiden. Fondet finansieres av pengene vi ikke fikk brukt på bunadsstrømper. Jeg trekker IKKE kølapp for å kjøpe et par strømper.

DSC02131

Før-bilde av vaskerommet. Kan ikke love noe etter-bilde. Noensinne! Tror det forblir slik. 2 timers innsats og eneste resultat er to spikerslag og et hjørneskap. Men fin farge på veggen i allefall.

Så fant vi fram det store verktøyet, feilmonterte spikerslag, dunket hodet i overskap og lette etter kryssvater vi aldri fant. Bot og bedring er ennå ikke lovet, og middagen ble fortært i sofaen med apekatter på 0 og 2 år klatrende rundt, siden spisebordet var erobret av sagmugg og verktøy. Karin snørret og brakk seg fordi maten var for klumpete, og sannelig kastet ikke Magnus opp alt sammen da vi tvang ham til å ta en bit før han fikk se TV. Hunden spiste det opp, mens Kristian satte seg med ryggen til og brakk seg diskret.

Småtrollene ble tvunget i senk en etter en, og så kom endelig den etterlengtede voksentiden. Denne ble viet TV, inneklemt mellom to store menn som snørret høylydt pga Grusom Forkjølelse og Grusom Pollen. Vi har nemlig en treseter, men kun en puff, og siden alle er like late, vil alle ha bena på puffen og da må vi sitte tett-i-tett.

En liten tur i andre etasje avslørte derimot at ikke alt gikk helt etter planen. Små fotspor i sagmuggen ledet meg til splitter naken storebror med Fisher Price leke som sang psykedelisk Nøtteliten-sang, i seng med lillesøster som lå begravd under en tankbil. Barna er nå lagt på geledd og iført bleie, i påvente av at kvelden skal senke seg og vi kan ta fatt på en ny dag. Morgendagen kan bare bli bedre.

DSC02135

Ser her at en viss person har smukken til lillesøster i hånden, og et selvtilfreds smil om munnen. Mye som avsløres av blitz.

Sminke brura

Jeg fortsetter ufortrødent mitt prosjekt med å gjøre det såpass hjemmekoselig her at jeg ikke faller inn i en dyp estetisk deprivasjons-depresjon. Ukens prosjekt er gardiner i stua. Som mange andre levde jeg i den tro at ferdigsydde gardiner var en quickfix. Dette skal jo bare være midlertidig mens jeg venter på 1) masse penger til å pusse opp stua, og 2) brevkurs i interiørariketifisering slik at jeg vet hva som er elegant og fantastisk. Derfor måtte det blir budsjettløsningen nok en gang. For å glede min kjære, var jeg innom både Biltema og Clahs Ohlson, i den tro at de hadde forbarmet seg over ungkarsmarkedet og laget noen superbillige gardiner. Den gang ei. Kun gardinstenger å få tak i der – det er tydelig at mor fortsatt må sy gardiner til ungkarene.

Til slutt falt valget på Jysk, og deres flotte gardin “Basic” til hele 24,50,- per lengde. Dermed fikk jeg gardiner til hele stua for 196,- Disse var hakket bedre enn myggnettingen “Lill” fra Ikea. Men ikke mer. Nærmere bestemt viste det seg å være gassbindet “Basic”. Komplett med et par gulbrune flekker på to av gardinene! I tillegg viser det seg at ferdigsyddgardinprodusentene ikke viser særlig hensyn til oss luksusdyr med ekstrem takhøyde, for det finnes ingen ferdigsydde gardiner til hus med 3m under taket. Dermed ser gardinene litt ut som høyvannsbukser. Kjøpte derfor en ekstra lengde som jeg skal ha liggende i en skuff til jeg en dag brekker benet og får to uker på meg til å klippe opp, skjøte og sy på de manglende 30 cm på alle gardinene.

De flotte gassbindgardinene viste seg å bli litt stive og merkelige, så derfor vasket jeg dem. Big mistake. Dette er tydeligvis engangsgardiner, for de så mest ut som vasket dopapir da de kom ut av maskinen. Etter stryking viste det seg at flere tråder hadde snurpet seg opp, og stoffet var blitt levjete og merkelig. What to do? Henge dem opp og late som ingenting. Her har vi det ikke så flotte resultatet:

photo

Gassbind i motlys

Men det er som kjent innsatsen som teller, og den manglet det ikke på. Her har vi beviset:

photo

Hva er dette for slags vinkel å ta bilde av sin kjære?

Flisa mi!

Etter megen grubling har jeg bestemt meg for flis i hall, kjøkken og mellomgang. Bestemt meg på en måte som gjør at jeg ikke er til å rikke. Tenkte å bruke samme gråmelerte flis som på vaskerom/toalett, men det har hele tiden skurret litt. Litt for mørke, litt for blanke… Har hatt lyst på viktoriansk flis (sånn man finner i trappeoppgangene i gamle fine bygårder). Disse koster det hvite ut av øyet. Men så kom jeg over Marrakech Design i Sverige som selger marokkanske fliser i samme stil. Perfekt!

flis2

Kunne godt tenkt meg de croissantene også

Vurderer denne her, eller en med mer brunt i…

flis

Klarte å prute meg til arkitektrabatt, men det blir fortsatt 300.- mer per kvm enn den flisen vi alt syntes var dyr. For å spare inn disse pengene, tok jeg fatt i flere ubehagelige oppgaver jeg har utsatt. På pluss-siden klarte jeg på mirakuløst vis å overtale butikkmannen til å ta våre gamle baderomsfliser i retur (returfristen gikk ut for 4 mnd siden). 10 kvm flis i differanse!

Jeg hadde ikke fullt så mye flaks da jeg sto i bytte og returdisken på Ikea og prøvde å overtale returmannen å refundere en ødelagt lampe og et ødelagt putevar – uten kvittering, med munnen full av soft-is og ops! uten lommebok med legitimasjon… No go der altså. Men fikk returnert et stygt speil med ødelagt forpakning mens jeg mumlet unnskyldninger gjennom soft-is-kjeksen… så det ble 0,75 kvm i differanse. Da mangler jeg bare 35 kvm. Prostitusjon? Barnearbeid?

Ode til husmorvinduet – og au pairen

Hadde jeg vært husmor hadde jeg utvilsomt bestilt husmorvinduer fra topp til tå i hele huset. Vårlyset (eller mangelen på sådant) ble stadig mer påtrengende og siden Magnus var hjemme med forkjølelse kom jeg på følgende brilliante ide: Legg minstebarnet til å sove i fire timer (!), ta med størstebarnet på trening og ukeshandling, gi au pairen en bøtte og gumminal, og returner til skinnende vinduer. Men da jeg kom tilbake var hun langt fra ferdig, stakkar, og lot seg ikke true til å ta pause heller. 6 timer holdt hun på! I mens fikk jeg sullet rundt og kosa mer kidsa og moret oss på Ikea mm.

Og ennå er bare første etasje unnagjort. Nå er ikke hennes vasketeknikk den aller beste, til tross for at vi begge nøye studerte Vindusvask-DVD-en (en stum mann som vasker ulike typer vinduer med beundringsverdig teknikk). Denne flotte DVDen fulgte med vindusvaskesettet jeg kjøpte etter å ha vasket en sjettedel av det ene stuevinduet for to måneder siden (har ventet på inspirasjon en stund ja…).

mopp

Vindusvaskerens drøm fra Norgesmoppen. Bøtte og DVD medfølger.

Vask av ett stuevindu her tilsvarer ganske nøyaktig 8 husmorvinduer! Vinduene er delt i 6, med doble, koblede glass – for et makkverk! Ikke rart man måtte ha “pige” til slikt. Jeg kommer til å måtte få barn + stemme på KrF annethvert resten av livet slik at jeg kan ha en jevn strøm av au pairer og kontantstøtte til vindusvask.

orkide

Orkide til "pigen"

Au pairen ble belønnet med orkidé og nye gardiner (hun har den beste sengen, det beste klesskapet og det nest fineste rommet der hun stadig bedriver filippinsk cook-out og karaoke med venninnene sine, så hun lider ingen nød altså, bortsett fra når hun må vaske tilsvarende 79 husmorvinduer).

Av andre ekstremt konstruktive ting jeg har bedrevet i det siste:

  • Sensurert 50 eksamensoppgaver (nesten, mangler 3 stk)
  • Raket opp det siste løvet i hagen (nesten, mangler  siste del av oppkjørselen)
  • Totalreorganisert biblioteket (helt ferdig!)
  • Halvveisgjenninnredet Magnus sitt rom som barnerom (øh, her mangler mye)
  • Generalopprydning i spisestua (helt ferdig, men har blitt rotete igjen  – hvorfor!?! (Joachim!!! Kristian!!! Magnus!!!)

Har desverre glemt igjen kameraet mitt i Frankrike slik at søsteren min kan ta bilde av seg selv når hun spiser andebrystene jeg også glemte igjen i kjøleskapet hennes… så jeg får ikke vist våre lesere de dramatiske før-og-etter-bildene.

I avdelingen for skadedyr kan vi melde om at Villa Hilton har blitt en giftødemark av maurkverk, rottegift og musefeller.

maurkverk

Grunnutrustning for gamle hus

To mus er nede for telling, men angrepene i kjeksskuffen fortsetter… Heldigvis har de store og små maurene har vandret til bedre jaktmarker. I grunnen burde den enorme samlingen diverse-kverk som sto igjen i kjøkkenskapet da vi flyttet inngitt oss  et pekepinn… Og takk og lov – den skumle, stekre muggslag-lukten som lå som en klam sky i gangen, ble lokalisert til en like skummel søppelpose fra mikrobryggeriet som hadde blitt satt i gangen (Joachim!!! Kristian!!!).

Rømt hjemmefra

Man blir aldri for stor til å pakke en sekk og rømme hjemmefra. Jeg gjorde det senest for en uke siden og anbefaler det på det varmeste!Impulskjøpte biletter til Nice for meg, barna og au pairen- Joachim måtte sitte hjemme med sykemeldt kne og svigermor.

Det vil si – det er ikke bare å pakke sekken når man skal ha med seg to små barn. Først måtte jeg fikse nødpass til Karin, og deretter til Magnus. Tror vi har Norges største samling nødpass – det er bare jeg som ikke har det nå. Så opp kl 02:45 for å rekke flyet.  Flyturen gikk absurd bra – eneste gang Magnus gråt var da vi skulle av flyet – FLY MER, BUHU!!! Ikke dårlig å være to år og sitte tre timer med beltet på, kun underholdt av 10 plastdyr.

Deretter tilbragte vi en uke i sus og dus hos min søster, mann og niese i Provence. Fikk helt miljøsjokk første dagen. Stekende sol, rosevin på terrassen, barn i badebassenget og fantastiskk Lunsj. Noen laget mat til meg! Jeg kunne bare sitte og ta i mot! Ingen mus, ingen maur, ingen rør som lakk eller kontakter som spraker. Normal belysning og normal romtemperatur. Gardiner i vinduene. Eksotisk!

Etter 3-4 dager kjente jeg at energien og humøret begynte å komme tilbake i min gamle skrott og da værmeldingen pekte nedover pakket vi sammen og returnerte hjem igjen med nytt pågangsmot og fornyede forsett om å gjøre det litt hyggeligere rundt oss inne mens vi venter på det endelige resultatet.