Monthly Archives: juni 2010

Midsommar

Da har mor og barn returnert etter helg i familiens tegn – min bedre halvdel, dvs den halvparten av meg selv som er svensk, ble gjenforent med svenske kusiner, fettere, tanter, onkler og deres stadig voksende horde av kjærester og barn. Alt dette klemmes inn i verdens deiligste sommarstuga der vi klemmer i oss store mengder Matjessill, gräddfil, nypoteter og alt som über-svensk er.

Midsommar 001

Karin er klar for midsommar! PS. Hun hadde på seg pen, ren bunadskjole noen minutter.

Ferden dit fikk en litt trang start. Min snille mor og stefar reiste omveien om oss og plukket oss opp (og kledde på barna og pakket mitt upakkede pikkpakk). Kort tid etter at vi hadde passert deres hjem (omtrent en time etter at de forlot det), måtte vi ta en pit-stop for å skifte på minstefrøkna. Muttern foreslo optimistisk at vi kunne vente til Askim – hun har nemlig utført denne turen med Monster-Maria i baksetet, og mener at så lenge ingen brøler som besatt, så er det ingen grunn til å stoppe. Deretter kom vi ca 3 km til før Magnus begynte å hoste litt rart, og så kom hele frokosten opp, jenvt fordelt utover ham selv, bilstolen og meg. Vi fikk skrapt av det værste og hadde da kun 20 mil igjen, der jeg satt inneklemt mellom to barneseter med god plass til rompa, en arm og tre ribbein, og spylukten rivende i nesa.

Vel framme var det sol, sommer, blomstrende kjoler og bare velstand to dager til ende. Nettene var litt grusomme med først sykt barn og så myggspist barn. Jeg og Karin har 0 myggstikk, Magnus har ca 50, inkludert gjenklistret øye, og ser nå ut som en omvendt versjon av min røde polkadot-bikini.

Midsommar 011

Muttern lider av en slags omvendt Albert Åberg. “Jeg skal bare… male litt vindu”. Vasking av utedass snek hun seg også til, mens vi andre lå slengt rundt i hengekøyer og solsenger og ropte “Sett deg ned og slapp av!”. Selv lider jeg sterkt av klassisk Albert Åberg, og rakk derfor desverre aldri å ta oppvasken eller på noe vis bidra til fellesskapet annet enn ved mitt lystige nærvær.

Herren i huset har vært riktig så produktiv i helgen. Verkstedet er nå oppe og går til den nette sum av 0 kroner:

Midsommar 023

Det gamle kjøkkenet i 2 etg fra 1989 har fått nytt liv!

Mitt forjettede dagseng er også så godt som ferdig – skal lage skryte-bilder så snart den er klar!  For de som føler at det går litt for fort fram her nå, så kan jeg trøste med at det gjenstår littegrann jobb her:

Midsommar 024

Litt godt gammeldags søppel...

Skrotnissene

Min far har i løpet av kort tid flyttet fra tomannsbolig og inn i et 35kvm stort anneks. Uheldigvis er han også en sentimental skrotnisse av dimensjoner. Dette genet har han overført til meg, så jeg har full sympati for hans kastehemninger, og vi er skjønt enige om at det er bedre å vente med å kaste noe dersom det river litt i hjerterota. Ta tiden til hjelp og til slutt bli så gal av sitt eget skrot at det føles godt å kaste det! Man kan jo ikke kaste “T-skjorta-jeg-hadde-på-meg-den-dagen-Magnus-fikk-sin-første-tann”, man må vente til den har blitt “Den-stygge-hullete-T-skjorta”. Den gjør det nemlig ikke noe vondt å kaste. Hvorfor påføre seg selv unødig smerte?

Ut av fatterns millioner med esker kommer de rareste ting ut. Magnus er mest begeistret for Bolla Pinnsvin, de magiske psyko-solbrillene og trepinne-katten (selvsagt har en 60årig mann slikt med på flyttelasset!). Men ut av glemselen kom også et heftig flashback. Jeg ble nemlig lovet en overraskelse hvis jeg kunne vente 20 minutter. Jeg rakk alt å nære et svakt håp om kakkelovn eller reparerte takrenner, der jeg sto med hendene foran øynene. Dessverre stakk det surt i nesa og da jeg åpnet dem fikk jeg se dette vidunderet fra 1970-tallet:

bønner 003

Min barndoms skrekk - bønnebollen

Dette er etter sigende en takkepresang min mor fikk fra Professor Slatters for tro innsats som vit.ass. en gang på 1970-tallet. Siden den gang ble den til stadighet fylt med selvdyrkede, helt grusomme voksbønner, som jeg måtte spise opp før jeg fikk gå fra bordet og se på barne-TV. Det psykedeliske mønsteret er etset inn i hjernen min, sammen med minnet om de gift-gule, stive bønnene som stakk opp over kanten og sto mellom meg og min elskede Titten-Tei på TV. Jeg vurderer å bruke den som godteskål, rent terapeutisk selvsagt. Alternativt videreføre byrden til mine barn som også er villig til å gå svært langt for å få se på barneTV.

Men skrotnisse-genet kan være godt for noe – særlig når det er supplert med somlekopp-genet. Farsan kom nemlig også med 8 bokhyller, en dobbeltseng, en enkeltseng, et spisebord, 8 stoler, og to sofaer. Ikke overraskende fikk ingenting av dette plass i et anneks der det alt var en seng, en sofa og en bokhylle. Og et piano. Alt ble lagt ut på Gi-bort-seksjonen på Finn, men da de kom for å hente sofaene, ville de ikke ha dem likevel. Etter litt krangling tilbød de seg å ta dem med på fyllinga mot at vi betalte fyllavgiften. What!? Makan til frekkhet. Nå har jeg vasket trekket, og alt solgt den 2-seteren for 1000,- og neste uke kommer noen for 3-seteren til 1500.- Ha! Skrotnissene lenge leve!

Tilbake til viktoriatiden

Mellom slagene i dag fikk jeg sett litt på et program om noen snåle mennesker som flyttet inn i et gammelt hus og levde som i viktoriatiden. Plutselig slo det meg at det lignet bittelitt på livet vårt.

Stå opp med solen. Deretter hadde vi en liten pause fra viktoriatiden, for mor gikk litt uviktoriansk og la seg igjen, mens far kledde på og matet barn. Så kom mor på banen igjen, og resten av dagen foregikk i konservatismens tegn. Mor skifter bleier, tørker snørr og løper etter barna. Pigen hjelper også litt til. Far og morfar snekrer, sager og hamrer. Mor disker opp måltid etter måltid til alle aldersgrupper – serverer mat til far i felten og klapper begeistret over hans prestasjoner (inkludert lojal psykisk støtte under feilmontering av to skap). Hun handler mat, rydder, vasker (i vår viktorianske kaldvannsvask) og ordner med gaver til venninne, og herrene snekrer og hamrer litt til. Så er det tid for pysj og Putte i blåbærskogen, og så må far få litt godt servert i sofaen.

Nå høres det ut som om mor har gjort mest, men far kan altså skryte av ferdig montert klesskap og overskap pluss plate på kjøkkenet. Ikke dårlig! Dette kan han peke på og si “Se hva jeg har skapt”, mens jeg i morgen er like langt, og har like mange bleier, brødskiver og blåse-på-kneet foran meg. Men jeg ville ikke byttet for noe i verden!

Heia ny-konservatismen!

Barnehageangst!

Veiet, og funnet for lett?!

Vi har vært på samtale i barnehagen Magnus skal starte i til høsten. Han er jo et annerledesbarn stakkars som har vokst opp i åpen barnehage med praktikant, og vi oppdaget at det nok må bli slutt på fri dressur og å la de tusen blomster blomstre.

Vi har nå 5 uker å plukke følgende blomster:

1. Bleie. Foreløpig resultat er en ruke på gårsplassen og en gul dam under spisebordet.

2. Spise pent. Da vi ankom barnehagen passet 1 (EN) voksen på 12 (TOLV) barn. Alene. Ute. De satt alle som perler på en snor og spiste frukt, takket for maten og satte oppvasken på en tralle (Hvor er strømhalsbåndet?). Vi må fange barn på spisebordet og vaske ned hele kjøkkenet, inkludert lillesøster etter at Magnus har spist.

3. Snakke. “Snakker han?” spurte tanten til slutt, etter at Magnus var stum som en østers. Hun trodde sikkert hun fikk et nytt “barn med spesielle behov” som ville avkreve henne mangt et møte med BUP og andre forkortelser.

Snakke, spise og drite? Hva har vi egentlig fått til å tre år? En Mowgli som spiser sand og putter sminke i do? Og en liten jente som bare lager bil- og monsterlyder? Er det for sent å melde seg på kurs for nybakte foreldre?! Finnes det noen kommunal hjelp å få? Hallo?

Gruer meg alt til første foreldresamtale som kommer til å starte omtrent slik: “Magnus er veldig flink til å rope høyt, spise sand og klatre i trær, MEN…”

Full fres

Her er det ikke slik stillstand som bloggtørken skulle tilsi. Tørken skyldes først og fremst at hver ledige stund går med til angripe denne bunken med gripende lesning:

Diverse juni 2010 022

Endelig ferdig! 600 siders eksamenssensur. 10 dagers frist...

Vår største begivenhet denne måneden er at annekset er blitt både innflyttingsklart og innflyttet. Takket være IKEA mangler det fortsatt overskap og klesskap, så det er ikke noe særlig å ta bilde av pappeskekaoset inne. Men piano mangler ikke! Det ble klemt inn gjennom kjøkkenvinduet – sofaen gjennom stuevinduet.

Diverse juni 2010 015

Et enormt piano; et must i en bolig på 33 kvm

Tro mot min Carl Larsson-ide om hele familien på tunet, så har vi hatt innflyttingsfest med god mat og drikke, og morfar fikk i dag også æren av å følge sin eneste sønnesønn på sykkeltur ned til søppelkassen med en svart hundepose med egenprodusert innhold (av sønnesønnen, ikke morfaren) som han treffsikkert hadde plassert midt på tunet. Fint med noen ekstra voksne til slike meningsfulle sysler.

Ellers har hagen fortsatt å utvikle seg (eller av-innvikle seg). En tur opp på taket av uthuset avslørte et 15cm lag med løv, der det også hadde begynt å spire oppi løvet. Fint med gress på taket, men ikke på tak av papp… Klippet iherdig bort det som hang ned på taket. Spør meg ikke hvorfor jeg kastet det ned på bord med frokost + bokstabel:

Diverse juni 2010 007

Så mye hadde jeg...

Diverse juni 2010 008

... så mye ble igjen etter en tur i min supre Bosch kompostkvern.

Dessertgenerasjonen har også vært innom og frisert det som viste seg å være en steinbed innhyllet i hulderbusker. Slik så det ut før:

Diverse juni 2010 012

Min mor er et uskyldig offer! Den rosa elefantbuksen er min! Jeg påtar meg all skyld!

Og så bra ble det etterpå:

Diverse juni 2010 014

Ordning och reda. Tellekanter og rette vinkler.

Lillegartneren er med. Foreløpig er han mer til besvær ettersom han har en tendens til å bli distrahert av sommerfugler og fotballer og dermed utløser utallige leteaksjoner.

Diverse juni 2010 011

Pønsker på et nytt stilleben ser det ut til...

Vi har også rukket noen turer på stranda. 4 av 5 blåmerkede strender ligger rett ved oss, så det forplikter. Her fra dagen i dag:

Diverse juni 2010 018

Prøver å få litt luft under dobbelthake nr 3.

Og sist men ikke minst har jeg rukket å bli 1/3 av 1o0 år. Dette ble behørig feiret med en rett og slett elendig middag på Lektern (men det var fint sol og vi satt ute). Etter et par drinker på Friday’s (ja – vårt eneste kriterium var uteservering) så virket tanken på å dra hjem til tjas og mas rett og slett uutholdelig. Beslutningen om å rømme hjemmefra, ta inn på hotell og dra ut og danse ble enstemmig vedtatt etter litt overtalelse (Neeeei, vi har ikke råd, neeeei vi må bruke all vår våkne tid med barna selv om vi er sure og kjedelige) . Sannelig viste det seg ikke at vi var de aller flinkeste på dansegulvet! (også enstemmig vedtatt under evalueringen i etterkant). Jaja, resten av kvelden kan man vel tenke seg selv…

Hvorfor jeg ikke lager så mange stilleben

I glansede interiørmagasiner ser man små stillebener overalt; en gammel sinkbalje med elvesten og stearinlys, et lite bord med kandelaber, vaser og gamle bilder.

Av praktiske årsaker har jeg ikke mange slike ettersom alle bevegelige deler har en tendens til å havne i små barnehender eller veltes av schäferhaler.

En eneste liten pen-og-praktisk sak har jeg bevilget meg selv: En fin kurv der jeg har bomull, min fineste sminke og noen gode såper som står ved vasken. Etter at Karin hadde tatt et svalestup ned i servanten, måtte jeg sette kurven på gulvet for å tørke litt. Så glemte jeg den i en times tid, og nå har jeg ta-ta-ra-ta fått et eget lite stilleben ala Magnus med tittelen “Rett i dass”

photo

Magnus har pyntet doskåla med mors fineste såper, ID Minerals, og ca 200 Q-tips

PS! Det er helt utrolig hva den gutten rekker ETTER sengetid; doskål-stilleben, en liten tur ut på pappas Vespa, utgraving av hele Kristians toalettmappe, inkludert smøring av Nivea-krem utover senga vår og tre turer ned i stua hvor han proklamerer at han har “Sovet godt!”.

Morbid budsjettsprekk…

Nuvel. Da var regnskapet for mai 2010 i boks, og vi har gått et par tusenlapper i minus. Da begynner man jo å se om det har vært noen uvanlige utgifter: Vi finner en mystisk sum som etter litt hodebry viste seg å være spleiselaget på familiens gravsten! Den var nemlig blitt for liten, og måtte oppgraderes til en større sten med plass til alle framtidige i Team Gjølle som legger seg med buken i været.

Gravsten

Hvil med stil

Hvilken budsjettkategori skal dette føres opp på?

  • “Helse”? Det er vel heller mangel på helse?
  • “Ferie?” Det kan virke ganske lukrativt av og til med evig hvile…
  • “Transport” Over til det hinsidige?
  • “Medlemsavgifter og abonnementer”?

Den endte til slutt under “Det daglige liv” (døden er som kjent en del av livet, også i regnskapstekniske termer) under posten for “Annet”, i godt selskap av Joachims lunsjbetaling. Måtte det bli lenge til vi får “glede” av denne investeringen. Kjipere årsak til budsjettsprekk skal man i allefall lete lenge etter… Men nå kan vi i allefall sove godt om natta i trygg forvissning om at vi ikke skaper logistikkmessige problemer på gravstensfronten.