Hvorfor jeg ikke lager så mange stilleben

I glansede interiørmagasiner ser man små stillebener overalt; en gammel sinkbalje med elvesten og stearinlys, et lite bord med kandelaber, vaser og gamle bilder.

Av praktiske årsaker har jeg ikke mange slike ettersom alle bevegelige deler har en tendens til å havne i små barnehender eller veltes av schäferhaler.

En eneste liten pen-og-praktisk sak har jeg bevilget meg selv: En fin kurv der jeg har bomull, min fineste sminke og noen gode såper som står ved vasken. Etter at Karin hadde tatt et svalestup ned i servanten, måtte jeg sette kurven på gulvet for å tørke litt. Så glemte jeg den i en times tid, og nå har jeg ta-ta-ra-ta fått et eget lite stilleben ala Magnus med tittelen “Rett i dass”

photo

Magnus har pyntet doskåla med mors fineste såper, ID Minerals, og ca 200 Q-tips

PS! Det er helt utrolig hva den gutten rekker ETTER sengetid; doskål-stilleben, en liten tur ut på pappas Vespa, utgraving av hele Kristians toalettmappe, inkludert smøring av Nivea-krem utover senga vår og tre turer ned i stua hvor han proklamerer at han har “Sovet godt!”.

6 Responses

Write a Comment»
  1. Du begynner sikkert å bli lei av kommentarene mine, men Jeg er imponert over at du fortsatt beholder humøret og ser humoren i det som skjer.
    Rart at jeg også tenkte på stilleben i dag. Det er få slike i vårt hus også. Her er det det praktiske som gjelder. Pent og rent er nok for meg.
    For tiden er det ikke så pent og rent heller. All min tid brukes i hagen. Da må inne lide. Men jeg har fått vasket 17,5 av 28 vinduer, så i år rekker jeg helt rundt.

  2. Maria

    Hehe, det hjelper med en blogg, for da kan man straks og med en gang begynne å tenke på hvordan man kan omformulere misæren til med et snev av underholdningsverdi. Og etter mange år med dyr i hus, er jeg godt vant med at tingene mine blir ødelagt på helt meningsløse, men velmenende måter. Ildere er definitivt de beste stilleben-knuserne – det skal jeg ikke ha igjen. Bank i bordet.

  3. Øy – ikke diss ilderne, Maria! Jeg husker dem meget godt, og de var veldig søte på sin egen måte. En veldig egen måte, riktignok, men likevel.

    Det der med hund før barn er et sjakktrekk, det er jeg helt sikker på. Ikke lenge siden jeg sto i min fineste (?), hvite, rene mammabukse klar til å gå ut da hunden blid og glad kom løpende bort til meg og ristet av seg den siste gjørmen fra myrhullet. Mmmmm. Du kjenner lukten? Og når man kommer hjem og finner hunden nedsnødd i bittesmå papirbiter fra diverse melkekartonger (stink) og pizzaesker som man glemte å gå ut med kvelden før. De pene støvlettene er spist opp for lengst. Vel. Som du skriver: Man venner seg i alle fall til å stå midt i illeluktende rot og kaos med et mildt smil rundt munnen mens man formulerer neste blogginnlegg.

  4. PS: Hvis _du_ hadde gitt ut et interiørmagasin, ville jeg ha kjøpt det! Takke seg til for vaskebaljer med stein i….

  5. Sånne stilleben oppstår hos meg også. Og mye popkunst også – blant annet har jeg flotte verker på bilen, utført med stein, og i sofaen (stearin). Utøverne ligger er snart å finne på http://www.finn.no, under kategori “Gis bort”. Flott og velskrevet blogg, forresten! Jeg lenker dere opp.

  6. Elin pelin

    Må jeg få komplimentere doskålen! Den ser jo usedvanlig ren og pen og snasen ut, her er hverken sand eller hundehår. Jeg synes den ikke ser ut som en vanlig doskål i det hele tatt, heller som noe fancy bo-do greier av et eksklusivt merke. Vel verdt å fremheve med q-tips!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)