Skrotnissene

Min far har i løpet av kort tid flyttet fra tomannsbolig og inn i et 35kvm stort anneks. Uheldigvis er han også en sentimental skrotnisse av dimensjoner. Dette genet har han overført til meg, så jeg har full sympati for hans kastehemninger, og vi er skjønt enige om at det er bedre å vente med å kaste noe dersom det river litt i hjerterota. Ta tiden til hjelp og til slutt bli så gal av sitt eget skrot at det føles godt å kaste det! Man kan jo ikke kaste “T-skjorta-jeg-hadde-på-meg-den-dagen-Magnus-fikk-sin-første-tann”, man må vente til den har blitt “Den-stygge-hullete-T-skjorta”. Den gjør det nemlig ikke noe vondt å kaste. Hvorfor påføre seg selv unødig smerte?

Ut av fatterns millioner med esker kommer de rareste ting ut. Magnus er mest begeistret for Bolla Pinnsvin, de magiske psyko-solbrillene og trepinne-katten (selvsagt har en 60årig mann slikt med på flyttelasset!). Men ut av glemselen kom også et heftig flashback. Jeg ble nemlig lovet en overraskelse hvis jeg kunne vente 20 minutter. Jeg rakk alt å nære et svakt håp om kakkelovn eller reparerte takrenner, der jeg sto med hendene foran øynene. Dessverre stakk det surt i nesa og da jeg åpnet dem fikk jeg se dette vidunderet fra 1970-tallet:

bønner 003

Min barndoms skrekk - bønnebollen

Dette er etter sigende en takkepresang min mor fikk fra Professor Slatters for tro innsats som vit.ass. en gang på 1970-tallet. Siden den gang ble den til stadighet fylt med selvdyrkede, helt grusomme voksbønner, som jeg måtte spise opp før jeg fikk gå fra bordet og se på barne-TV. Det psykedeliske mønsteret er etset inn i hjernen min, sammen med minnet om de gift-gule, stive bønnene som stakk opp over kanten og sto mellom meg og min elskede Titten-Tei på TV. Jeg vurderer å bruke den som godteskål, rent terapeutisk selvsagt. Alternativt videreføre byrden til mine barn som også er villig til å gå svært langt for å få se på barneTV.

Men skrotnisse-genet kan være godt for noe – særlig når det er supplert med somlekopp-genet. Farsan kom nemlig også med 8 bokhyller, en dobbeltseng, en enkeltseng, et spisebord, 8 stoler, og to sofaer. Ikke overraskende fikk ingenting av dette plass i et anneks der det alt var en seng, en sofa og en bokhylle. Og et piano. Alt ble lagt ut på Gi-bort-seksjonen på Finn, men da de kom for å hente sofaene, ville de ikke ha dem likevel. Etter litt krangling tilbød de seg å ta dem med på fyllinga mot at vi betalte fyllavgiften. What!? Makan til frekkhet. Nå har jeg vasket trekket, og alt solgt den 2-seteren for 1000,- og neste uke kommer noen for 3-seteren til 1500.- Ha! Skrotnissene lenge leve!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)