Da har vi montert intet mindre enn et halvt tonn kjøkkenskap. Joachims beste tid på montering standardskap ligger på 7 minutter, mens Marias rekord er på lusne 10 minutter.

Med god hjelp går det ikke akkurat fortere:

Magnus trakterer hammeren, Karin har fått smaken på isopor borti hjørnet...

Magnus oppdager power tools og morer seg med elektrisk skrutrekker

Karin så pappas store behov for forsterkninger, avbrøt isporspising og kom til unnsetning.

I morgen skal alle overskap opp på veggen! Klok av skade tror jeg at jeg evakuerer med barna, for verken vegger, gulv eller tak er rette. Store mengder bannskap og testosteron er forventet.

For de som tror at jeg står og stanger hodet i en IKEA-eske, så kan jeg rapportere at vi har kommet et godt stykke framover nå.

Kjøkkengulvet er ferdig slipt og oljet, og ble så godt som nytt. Alle underskap er skrudd sammen og montert på veggen. Og i vater! (Sannsynligvis det eneste som er i vater i dette huset…). Veggene er malt et strøk. En liten time på IKEA innbrakte også resten av inventaret – vi har blitt utrolig drevne på selvbetjeningslageret. Frua har ett barn på ryggen, full kontroll på plukklistene og klarer å balansere uante mengder pølser, brus og kaffe fra kiosken i kassa. Joachim har blitt fantastisk god på å surfe på trallene bortover de lange gangene på selvbetjeningslageret og håndterer med letthet tre fullastede traller inn i heisen. Frua var mektig imponert, og fikk en ny respekt for husbonden.

Bilder kommer når jeg finner kameraet – hvorfor mangler jeg enten batteri, overføringskabel eller kamera til enhver tid? Herr Hilton klarer på mystisk vis alltid å stikke av med en av delene.

Er det forresten en faresignal når man blir yr av å se sin mann surfe på IKEA-traller?

Aaaargh! Flisleggerne ignorerte Joachims instendige terping på at de ikke måtte søle fug på flisene nå har fugen selvsagt  trukket inn i flisene overalt. Ergo må hele kjøkkengulvet slipes ned til frisk flis og så oljes på nytt. Bare oljingen tar minst 2 døgn. Jeg er sint, sur, lei og maksimalt frustrert. Noen må straffes – noen må få bank!

Jeg og morsan troppet jo opp for å vaske ned og lage logos av kaos her i dag. Jeg har ennå ikke felt en tåre over misæren, men min mor behandlet meg litt som en skjør psykiatrisk pasient, og sa med mild fløyelsstemme; “Og så setter vi knivene og gaflene her, det blir veldig praktisk”… “Og så setter vi denne blomsten her, se så fint det ble nå Maria”.  Jeg falt lett inn i rollen som halvhysterisk tenåringsdatter av typen “Jammen mamma, se her da, det kommer ALDRI til å bli bra, jeg KLIKKER!”. Slik holdt vi på i fire timer og dermed fikk vi ryddet og shinet opp stue, bibliotek og bad og generelt fjernet alle spor etter ungkarsliv og oppussing, samt innredet og fikset midlertidig kjøkken på vaskerommet, så nå er det teoretisk sett mulig å la familielivet blomstre. Men i morgen kommer vel et nytt lag støv over det hele…

Og for de som tror at jeg er en evig snylter på min mor, så kan jeg informere at jeg har brukt de siste 4-5 kveldene til å sage ned og partere trær, bære TVer, pakke ned og bære vekk tusen ting før visning og fotografering av huset hennes. Mens jeg sa med mild psykiatrisk sykepleier-stemme  “Se mamma, så tar vi bort de tallerknene og setter noen stearinlys der, og den TVen kan jeg bære opp i garasjen og så sager jeg ned det treet, så blir det fint til visning”, mens mamma sa “Åh, hvordan skal jeg rekke alt dette, nei nå må jeg sette meg ned, det blir for meget for meg”…

Superflisa er selvsagt i tillegg til å være supertung, superdyr, supertykk også supervanskelig å legge. Nå er etter sigende kjøkkenet ferdigfliset, og det blir selvsagt superfint:

For de som måtte gruble på samme flis, så gjengir jeg litt fakta – det har nemlig inngått endel research i flisespikkeriet. Dette er fullstendig uinteressant for alle andre enn de som har lyst på slike fliser, men jeg skriver det ned, for jeg skulle gjerne visst dette på forhånd.

Flis og pris:

Flisen er laget av betong og produsert i Marokko. Mønsteret er brent ca 5mm ned i flisen, så de tåler tråkk og slitasje godt. De er normalt 17mm tykke, men produseres også i noen mønstre i 12 mm. De er kjøpt hos Marrakech Design i Gøteborg og er relativt dyre, men ikke Fired Earth-tullete-dyre. Siden de importeres fra Sverige, så trekker man av svensk moms, og legger på norsk moms, men dette går utpå det samme, siden momssatsen er lik. Dette ordnes gjennom frakten – det eneste man gjør er å betale momsen separat til fraktselskapet. Svenske pesetas er jo ca 80% av norske kroner så man får litt rabatt der. Kjøper du mye og er flink til å prute, får du også litt rabatt, jeg sier ikke hvor mye… Selve leveransen tar litt under en uke etter at pengene er inne på konto. Regn med to uker fra bestilling ca.

Fug

Vi grublet mye på hvor stor fugen skulle være. Tradisjonelt legges disse med 1-2 mm fug, og det er egentlig bare dette som gir det riktige uttrykket. Men siden vi skulle ha varmekabler, mente Marrakech Design at vi burde ha 4-5 mm fug.I instruksjonene skriver de 3 mm… Fagflis, en annen leverandør av slike fliser i Norge (til en riktig tullete pris) mente også 3mm, med referanse til den spanske produsenten, som etter sigende ikke er vant til konseptet varmekabler. Derfor ringte jeg rundt litt til (man ringer jo til man får det svaret man vil ha), og kom til Centro Kakel i Uddevalla, som sa at dette bare var tull, og at de la dem med 2 mm.  En annen kilde sier at betong ekspanderer mindre enn hva det nå er vanlige fliser er laget av. La oss håpe og be at ikke hele gulvet sier pang når vi skrur på varmekablene.

Legging

Flisen kappes med vinkelsliper og krever endel presisjonsarbeid å legge. Vi har ikke hatt superspesialister involvert, og det har blitt veldig fint, så det er ikke umulig.

Impregnering/etterbehandling

Dette viste seg å være en liten nøtt. Flisene er uglaserte, så alt trekker rett inn. Derfor må man behandle FØR man fuger, ellers vil også fugen trekke inn. Produsenten anbefaler vanlig grønnsåpe, men det har vi liten tro på til vårt bruk. Ett glass rødvin og litt spagetti bolognese, så har du straks fått et nytt og spennende mønster på kjøkkengulvet ditt…. I følge Centro Kakel har grønnsåpebrukerne angret seg. Andre har synset om bivoks og andre romantiske ideer. Alternativt anbefalte produsenten et produkt fra Fired Earth som Fired Earth-damen i Oslo ikke hadde hørt om. Alternativ to var to produkter fra Fila (Filafob og Fila Satin). Dette ville kostet over 5000,- så nei. Mega Flis hadde noen produkter som het Movin som impregnerer men ellers ikke gir en glatt overflate. Man kan etterbehandle med en voks, da vil fargen komme klarere fram og flisen bli litt blank. Vi endte med betongolje  fra Flügger, som gjør begge deler i ett, og som lukter som treolje så snart de superkjemiske, selvantennelige morderkjemikaliene har fordampet.  Ca 1000,- for 10 liter som antas å rekke til 80 kvm. Rimelig, slitesterkt, enkelt og fin finnish. Denne binder  og herder, så det er viktig at flisene er helt rene før man påfører, ellers får man knudrete fliser.

Jeg og barna er nå på vår fjerde uke som kjøkkenasylanter. Denne uken erobrer vi stadig mer av min hardt prøvede mors hjem. Huset hennes skal selges om 4 uker, og morsans styling-forsøk blir entusiastisk støttet av Team Gjølle som lager treetasjes glassmaleri på terrassedørene hennes – små klissete Karin-hender, deretter fuktig schäfersnutemerker, og øverst litt større klissete Magnus-hender.

Vår hjemløshet ser ikke ut til å ta slutt med det første heller. Komplikasjonene med flisene bleknet faktisk i forhold til gårsdagens nyhet. Av en idiotisk grunn må vi spesialbestille hele benkeplaten vår, ikke bare den lille utstikkeren. Dette fordyrer benken med en fantasillion kroner, og tatarata! Vi får ingen benk før midten av august. Og dermed heller ingen vask, komfyr eller annet som skal kobles til benkeplaten. Heller ikke det store poenget å sette ting inn i skap som vil bli fylt av sagmugg…

Nå har jeg sittet med hendene over tastaturet og prøvd å komme på noe vakkert å skrive som kan sette alt dette kaoset i perspektiv, men ordene vil på en måte ikke komme til meg… Kontrasten til morsans rene, pene hjem er sjokkerende, så jeg bør nok ikke bli her så lenge at jeg venner meg til det. Planen er å flytte tilbake når flisleggingen er ferdig, for da går det an å vaske ned førsteetasjen og forsøke å organisere et slags midlertidig system i galskapen. OUÆH! Næh… tror jeg skal drukne mine sorger i rødvin, ost og trash-TV om sjeldne, bisarre sykdommer – ingenting hjelper så bra på benkeplatebekymringer som takknemlighet over å ikke lide av sykdommer der kroppen erobres av motbydelige vorter, ansiktet blir spist opp av en dødsbakterie eller at man plutselig har fått horn og hale.

Mens jeg og barna har latet oss på hytta (i den grad man kan late seg alene med to barn under 3 år…), har herren i huset vært frampå med slegga. Vi ble møtt av en svett kar med slegge:

Demolition crew

Kjøkkenet ligger nå her:

The end.

Hele huset luktet plutselig litt sånn som det luktet på heimkunnskapssalen/matsalen på min gamle skole. Godt å få det ut! Det som var inni kjøkkenet ligger her – i spisestua.

Sukk. Alt ble flyttet i full fart, så til og med skuffen med knekkebrød og muselort er intakt... Et par tomater fant jeg inni der også. Mannfolk...

Og siden Joachim var så godt i gang med slegga, så rev han likegodt dusteveggen i gangen, alle skapene, fjernet ørten gulvbelegg, undergulv og over 1 tonn stubbloftsleire. Alt som var i gangen er nå i stua/gjesterommet.

Gangen ble utrolig fin uten dustevegge som sto ved trappa. Vi trenger ikke 4 sett doble dører inn til stua...

Med andre ord fortsetter vi vår tradisjon for å ta tre rom i slengen. Det er rett og slett ubeboelig her – ingen komfyr, rot og kaos og et tykt lag med støv fra leire og betongstøping. Fint med baby som akkurat har lært seg å åle seg bortover gulvet, samt å balansere pottetreningsgutt på plank slik at han ikke ramler i støpen på vei til tronen.

Nå som jeg har fått gnålt igjennom flisa mi, har jeg startet på nytt gnåleprosjekt: Moskusand! Et selvsagt innslag på ethvert tun med respekt for seg selv. Meget utviklende for barna, de spiser mordersnegler, legger gode egg og smaker godt til jul.

Min snedige plan er å bytte moskusender mot Joachims nye galematiasprosjekt; Budapest – Bamako på Vespa i 2012. Bamako er hovedstaden i Mali, for de som ikke har hånda på globusen. Og Mali er i Afrika. Hva er vel en moskusand i bytte mot dette? Eller tre ender, for å være nøyaktig. Et perfekt ekteskapelig kompromiss! Vurderer å leie den ut også – så kan jeg, andriken og Shiva patruljere nabolaget for mordersnegler. Duck- and dog walker. Kjenner jeg er inne på noe her nå!

Hva gjør man når man endelig har fått dobbel barnevakt for en dag? Jo, man kjører til sammen 7 timer tur retur Karlstad-Gøteborg for å se på en flis. Definitivt galskap. Eller idioti ifølge Joachim. Min flisbesettelse har antatt stadig større dimensjoner, på bekostning av startdato for kjøkkenfornying, nattesøvn og ekteskapelig harmoni. Prøver å argumentere med at dette er min eneste interiørbesettelse og at jeg derfor må få leve den ut.

Turen til Gøteborg var alt annet enn spennende – veiarbeid og dørgende kjedelig svensk landevei, med fristende tilbud av typen “Rep och Lera” (tau og leire? Takk, men neitakk). Da jeg endelig ankom Marrakech design, viste det seg at flisa var verd minst et halvt ekteskap. Den er kjempefin – akkurat sånn jeg håpet:

Prøveflisen soler seg på trappa

Nå har jeg lagt inn bestilling på hele 45 kvm. Har ikke opplyst herren i huset om at den er litt komplisert å legge, og krever litt mikk med impregnering. (Men nå vet du det kjære!?)

Småtrollene koser seg i storfamilien på hytta. Karin har avslørt en arvelig belastet svakhet for iskrem:

Karin spiser en halv Magnum alene. Ved nærmere ettertanke var iskrem det første hun fikk av fast føde. I motsetning til sin bror, som fikk hjemmelaget, økologisk kjøtt- og grønnsakskraftsuppe. Haha - jeg tuller ikke! Hunden spiste alt. Poden ingenting.

Plaskekonkurranse mellom far og sønn. Far er nå forhåpentligvis iført snekkerbukse og jobber hjemme i huset.

God sommer til dere alle! Vi blir på hytta en stund til.