Monthly Archives: august 2010

Sinnasnekkern

Er det tilfeldig at tre personer har sendt meg tips om den nye serien “Sinnasnekkern” på TVNorge? En myndig snekker kommer og overtar skakkjørte oppussingsprosjekter som har vokst folk over hodet, parforholdet er på halv tolv og alt er grusomt. Riktignok har vårt hus i lange perioder sett langt værre ut enn det som ble vist der, og vårt hus lar seg ikke fikse med fire dagers intensiv jobbing, men Joachim sover i allefall ikke på sofaen, og ingen har slått bulker i kjøleskapet i frustrasjon. Ei heller har vi “lånt” barnas dåpspenger til å kjøpe kjøkken. Så alt i alt var det en oppmuntrende TV-kveld, og vi gir terningkast seks!

I dag har vi planlagt dugnad, og nok en gang svidd av tusenvis på stygge plastrør. Hvem har funnet ut at de skal produsere dreneringsrør i akkurat den grelle oransje nyansen?

IMAG0037

Karin planlegger plassering av drensrør med far og morfar. Morfar korrekt antrukket i dreneringsmorgenkåpe for anledningen

Nå skal Lake Gjølle temmes inn i rør, og det blir slutt på “De Tusen Sjøer” i oppkjørselen. Nærmere bestemt tre enorme dammer, og et ukjent antall smådammer – de store er ganske vakre når vannet ligger krystallklart og rolig. Ikke så vakre når Magnus og hunden har trampet rundt i dem… I tillegg skal det males, hogges, kløyves, trilles og ordnes. Dugnadslisten er lang, men vi blir 12 stykker tilsammen, så det lover godt!

Øver oss på å gjøre ingenting

Herr Sofagris og Fru Latsabb har blitt brutalt myrdet et sted på veien disse 9 månedene siden vi flyttet inn i Villa Hilton. Helt umerkelig har vi blitt erstattet av to rivjern drevet av protestantisk pliktetikk med en enorm trang til å Få Ting Gjort. Joachim måtte faktisk sitte på hendene sine i dag  for å ikke løpe ut i verkstedet og dra ut hammer og sag av gammel vane… “Jeg kan jo bare henge opp de to lampene?”, “Nei, skal vi få malt det siste grønne på kjøkkenet?”.

Men vi holdt oss til planen og dro på Sandvika Byfest for å se på olabilløp. Dette var et olabilløp av den gode gamle sorten der bil nr. 2 kræsjet så hud og barneblod sprutet. Konferansieren mente det ville la seg kurere med et par kanelboller og slapp til bil nr. 3 som kjørte opp på fortauet og inn i tilskuerne. Magnus ble ikke mer forferdet enn at han ville kjøre karusellbil på tivoliet ved Kadettangen. Hans sorg over å måtte forlate Mikkemus-bilen var om mulig enda  større enn den enorme gleden over å få kjøre den.

IMAG0034

Stolt sjåfør øver på kongelig vinking fra Mikkemus-cabriolet

I kveld har jeg prøvd å begå selvmord ala Creme Brulee. Tre stykker har jeg trykket i meg i løpet av en time. Helt fantastisk godt og vel verd kvalmen vi nå begge sliter med! Dette er gjenbruk på høyt nivå. Vi hadde nemlig 15 keramikkformer igjen etter firmafesten der vi serverte Creme Brulee fra Ek Gård, som visstnok tilhører noen i Gjølberg-slekta. Vår nye ovn har dermed fått æren av å bruke seg selv til dette gode formålet, etter den litt tvilsomme jomfruturen med Pizza Grandiosa som første oppgave.

IMAG0036

Har vi virkelig spist 6 slike i kveld?!

Her er oppskriften hvis du ble fristet (fra www.matprat.no):

Ingredienser

  • 1 stk vaniljestang (fås i krydderhyllene i vanlig butikk)
  • 2 dl kremfløte
  • 2 dl melk
  • 75 g sukker
  • 4 stk eggeplomme
  • 75 g brunt sukker til glasur på toppen

Slik gjør du:

1. Snitt vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Kok opp fløte, melk, sukker, vaniljestang og frøene.

2. Avkjøl melkeblandingen.
3. Pisk sammen eggeplommene, tilsett melkeblandingen mens du rører godt.
4. Sil blandingen og hell det over i ildfaste porsjonsformer. Sett formene i en dyp langpanne, hell i vann opp til ca 1/3 av formene.
5. Stek i ovn på 150 °C, ca. 30-40 minutter. Desserten skal kjennes litt fast når du trykker lett på den. Avkjøl litt og dryss over et tynt lag med brunt sukker (vanlig sukker kan også brukes). Sett desserten under grillelement, ca. 2-3 minutter mens du passer på til sukkeret har blitt til karamell.

Tips: Du kan også bruke en brenner hvis du har det.

Jeg trekker alt tilbake!

Jeg tilbakekaller alle tankeløse og tåpelige uttalelser fra forrige innlegg.

Stua ser igjen slik ut, til tross for iherdig innsats:

IMAG0030

Firmafestgris overalt! Har feid en fantasillion små rosa rekeben i hele første etajse...

Og træler er definitivt oppskrytt! I allefal ervervelsen av dem:

IMAG0031

Resultatet av å klippe gress på 5 måls tomt. Au!

I morgen er det fest i byparken med olabilløp og ponnier og alt som moro er, så da skal blir det bare sus og dus. Tomten er idag nøye befart med tanke på neste helgs dugnad. Arbeidslisten er laaaang, så det er bare å melde seg til tjeneste! Foreløpig har vi 9 stykker, så det lover godt!

Med kniven på strupen…

Her i huset skjer det lite før vi har kniven på strupen og tærne godt over kanten på stupet. Ukens utfordring har vært å omgjøre dette lettere uegnede utgangspunktet fra tirsdag…

IMAG0020

… til å huse årets sommerfest for Joachims jobb på torsdag…

IMAG0029.jpg

Ting skjer utrolig nok ikke av seg selv etter at man har flyttet fra mamman sin. Store mengder støvsugerposer, Jif og Zalo har gått med til metamorfosen. Absolutt hver eneste lille teskje måtte vaskes. Så også stoler, bord, skjenk, skap, vegger, dører og gulv.

Jeg husker med vantro våre lykkelig uvitende dager i vedlikeholdsfritt rekkehus uten barn. Hva brukte vi all tiden på? Det var ganske rotete og uorganisert der, og det var ikke fordi vi drev med så masse yoga, triatlon og mental utvikling. Vi drev rett og slett utrolig mye dank. Det hender jeg savner det. Det er digg å drive dank. Men akkurat nå er vi så utrolig fornøyde med oss selv, at jeg vil slå et slag for godt gammeldags hardt arbeid og svette. Det er enda mer digg å føle seg produktiv!

Hurra for træler i hendene!

Vi lader opp

Re-elektrifiseringen av Villa Hilton er i god gang, og nå har vi lys under overskap, og futt og fart i kjøleskap og kokeplater. Komfyren har antatt levering fra IKEA på mandag, men jeg AVSTÅR fra å ta gleden på forskudd denne gangen, da dette ser ut til å utløse store mengder dårlig karma, kosmisk stråling og spesialbestilt sabotasje fra Ingvar Kamprad, Kongen av IKEA.

Håndtak mangler overalt, men vi har endelig kommet til enighet om en utrolig eksklusiv variant, levert av Kongen av Design, Clas Ohlson. 299,- per tipakning.

håndtak

Enkelt og greit.

Magnus fylte 3 år i går og ble feiret med familie og venner. Vi plukket opp de værste hybelkaninene, bestilte kakelevarnse fra mormor og kjøpte inn plast, papp og pølser til alle. Min søster lo rått da jeg entusiastiske viste henne hvor flott det var blitt i gangen. Hun så nok mest på de avskrellede veggene i 4 forskjellige farger og gulvet uten gulvbelegg. Jeg glemte nemlig å spesifisere at hun måtte se opp på det flotte, nygipsede, nysparklede, nypussede og nymalte taket! Ingen gjester brakk nakken på snublerier i våre mange skjøteledninger og ingen barn maltrakterte hverandre med gjenglemte power tools. En ubetinget suksess!

Av mor og far fikk han en stor sjørøverskip, kjøpt brukt av et par smågutter på Røa via Finn.no til en brøkdel av prisen fra Sprell

TV246-BARBAROSSA

Alt man kan ønske seg når man er 3 år

Eierne av Sprell bor et steinkast unna – jeg håper de tilgir oss. Vi opererer nemlig etter kalkylen at en krone spart er en krone vi kan bruke til å sette bort litt arbeid og bruke mer tid på kidsa. Så Magnus vandrer rundt i gratis arvede bukser fra Ralph Lauren og lider forhåpentligvis ingen nød. Hvem er det forresten som kjøper Ralph Lauren-bukser til barna sine i fullt alvor? Tydeligvis en god del, siden den godeste Ralph har giddet å designe bukser i materiale som ikke tåler krabbing og som er så trange i livet at knappen aldri kunne lukkes.

Nå er det bare virketrang, arbeidslyst og selvdisiplin som hindrer oss å begynne å flytte inn i kjøkkenet!

Kjøkken: Før og etter!

Disse bildene er tatt med halvannen måneds mellomrom. Her er det bare å beundre den fantastiske progresjonen fra totalt kaos til Kjøkken ala Bonytt!?

photo

2. juli

IMAG0020

16 august

Må innrømme at jeg begynner å bli lei. Lei av støv og skitt over alt, lei av å vaske opp etter 5 personer for hånd, lei av å lage mat i kvasikjøkken. Nå har vi toppet det hele med to syke barn med feber og grønne neser som jeg har gleden av å passe i dag. Kristian ble tatt i alvorlig grad av støvsuger-unnasluntring og gjør nå bot for seg med sin favorittsyssel; montering av IKEA-innredning:

IMAG0021

Godt man har en ung, frisk rygg!

IMAG0022

Yoga for viderekomne: Montering av skapdør i Lotus-stilling.

Når dette prosjektet er ferdig skal vi komme litt i orden og bare nyte livet en liten stund! Aldri mer pulverkaffe og posemiddag!

Papparere!

Nå har jeg så mange ganger sagt til Magnus at:

1. Den leken må pappa reparere (biler, båter, action man osv.)

2. Pappa er opptatt, han reparerer kjøkkenet…

Så nå tror Magnus at:

1. Det ikke heter “Pappa reparere”, men “Papparere (han kan til og med bøye verbet, og sier også “Mammarere” men mammarering er tydeligvis ikke like ettertrakten

2. At pappa kan reparere hva som helst, inklusive road-kill-ekorn:

IMAG0011

"Å stakkars, vi må papparere ekornet". Her satt vi ca 5 min i Slependveien. Inkludert alle pauser for å inspisere snegler, tok 500m ca 20 minutter

I dag har noen papparert kjøkkenet, og nå er snart alle gulvlister på plass. Vårt jukse-plassbygging av kjøkkenet ser ut til å bli veldig bra!

I dag slo solen til, så da dro jeg barn og hund til skogs. Vestmarksetra til Gupu. Kjempefin tur på ca 3 kilometer, eller nærmere 5 med litt gå-seg-vill-på-sopptur. Utmerket servering av Gupu-kake på Gupu, kantarelljakt (dødfødt), bading (frivillig og ufrivillig), en tur innom litt brennesle, bringebær, sauer og kuer – alt man kan ønske seg! Karin fant til og med litt stein og et gammelt pølsebrød som hun satte til livs i ubevoktede øyeblikk (dem blir det jo noen av…).

IMAG0013

Men hvor var Kronprinsen? Han ryktes å henge på Gupu med kjærringa og kidsa...

Om å ta gleden på forskudd…

For under 12 timer siden skrev jeg dette:

“I morgen ankommer etter sigende benkeplaten – FØR antatt levering! IKEA min venn – ikke en eneste skrue har manglet heller!”

Nå står vi med dette:

IMAG0009

Noe er fundamentalt galt, selv et barn kan se det. Uten å gå inn i detaljene, for ikke å snakke om Joachims raserianfall som nok har forkortet livet hans betraktelig, så var det ikke noe alternativ å vente 6-8 nye uker på ny benkeplate. Derfor skal vi foreta en liten redningsoperasjon. Resultatet blir ikke helt 100% optimalt, men godt nok.

Etter at Joachim bombarderte IKEA-mannen med ekstremt raske og kompliserte beskrivelser av problemet, og en kompleks tretrinnsmodell for hvordan IKEA kunne fikse tabben og gi oss avslag, ble IKEA-mannen helt svimmel i hodet sitt og tilbød oss 10.000 i gavekort og full mulighet for retur – altså mer enn vårt opprinnelige forslag til avslag.

Konklusjon – vet ikke helt, men 10.000 kroner er alltid kjærkomment.

Glassveranda – i mangel på noe bedre

Ooooo! Kjøkkenet er borte, mammapermen er borte og au pairen er borte. Galematias og Herr Hilton er her fortsatt.

Nå har jeg vært på bena i 13 timer i strekk – min siste artikkel er ferdig disponsert, regningene er betalt, to vaskemaskiner er underveis, oppvasken er tatt 3 ganger, barna badet og lest for, begge badene vasket og sengen skiftet på. Magnus er sliten etter barnehagestart, sjalu på lillesøster og i opposisjon til mor og far. Karin er klengete og gråter hver gang jeg setter henne ned.

Nå har jeg liten time for meg selv til litt terapeutisk blogging. Og spising av solskinnsbolle. Som jeg vet  er Kristian sin. Som jeg vet at han kjøpte i dag. Som jeg vet at hadde det vært min og noen andre hadde spist den så hadde jeg blitt gæærn. Selvdisiplinen forlot meg etter så mye heltemodig innsats. I morgen venter jo like mange oppgaver. Hadde jeg vært alenemor hadde vel hver dag sett slik ut. All ære til dem.

Vi har hatt stor framgang på kjøkkenet den siste uka, men ikke av den visuelle sorten – bare masse ledninger og komplisert mikkmakk som endelig er på plass. I morgen ankommer etter sigende benkeplaten – FØR antatt levering! IKEA min venn – ikke en eneste skrue har manglet heller!

I påvente av progresjonsbilder fra kjøkkenet kan jeg jo underholde med litt bilder fra glassverandaen der jeg malte det slitte furugulvet før vi laget dagseng og en liten spiseplass.

glassveranda 001

Understell fra Finn (to Ikea TV-benker), madrass fra Jysk, teppe og puter fra Home Cottage og Ikea. Ca 1700,- tilsammen.

glassveranda 003

Utsikt fra lesekroken - som å sitte i toppen av et tre!

glassveranda 002

Spisekroken. Stolene fulgte med huset. Bord og duk ble redde fra en skjebne på Fretex. Kr 0,-

Her er går det til og med an å sitte midt på vinteren hvis det er masse sol!

Kjøkken underveis

Da har vi kommet et lite kvantesprang framover:

Kjøkken underveis 002

Hoveddelen av kjøkkenet. Litt fronter og innredning, så er det klart. Og tak, og elektrisk, og rør, og benkeplaten da... som tydeligvis må spesialbestilles fra indre mongolia og fraktes på kamel med ankomst en gang i slutten av august...

Kjøkken underveis 004

Litt maling på brannmuren og en topplist over døra... så litt kvistlakk og oljemaling, vips!

På bildet over ser man også superflisa “in action”. Skal jeg være helt ærlig, passer ikke grønnfargen på veggen helt 100% – jeg synes det blir litt kræsj mellom den kalde grønnfargen og de varme bruntonene i gulvet. Satser på at det blir bedre når listverket kommer på plass – og maling kan alltids males om.

Kjøkken underveis 005

Joachims kjøttørkemaskin skal nok få hedersplassen øverst til venstre. Og ølbryggerstasjet kan gjerne få residere ved siden av. Har levd med sort søppelsekk fylt av hageslange og kobberrør i stua i 6 mnd nå...

Kjøkken underveis 006

Kontor, bibliotek, peisestue, kjøkken og spiseplass for 5 personer

Og nå skjer det absolutt ingenting på kjøkkenfronten på en stund. Joachim har to barn på slep og jeg tenker vidløftige tanker 8 timer om dagen på mitt store, rolige kontor med fin utsikt (ikke ironisk – jeg har et sinnsykt bra kontor!). Ah! Gleden av å drikke kaffe og spise kjeks uten at noen klatrer på ryggen din, gnir snørr på kneet ditt, nyser på deg med munnen full av grøt, roper, må på do eller annet som involverer forstyrrelser i kjeks- og kaffeinntak. Dette skal nytes til fulle et par dager, inntil det snikende savnet etter små varme kropper, tull og tøys, lubne babyhender og dunete hoder overtar… altfor lite tull, tøys og kos i universitetssektoren!