Monthly Archives: september 2010

Dugnad!

Hva er vel bedre enn 8 par hjelpende hender?

Blod, svette og latter på en nydelig dag, som startet kl 05, da lillefrøken begeistret erklærte morgen. 5 timer senere startet dugnaden og solen skinte på de tilsammen 27 kubikkene med grus og subus.

Ute var det tre herrelag:

1. VEIARBEID

dugnad 012

Magnus tjener penger til lørdagsgodt!

2. TØMMERHOGST

dugnad 007

Sagfører og sagslave i arbeid

3. VEDPRODUKSJON

dugnad 017

Vedkløyver anbefales! Billigste variant fra Biltema - funker som et skudd!

dugnad 015

Lillebror har blitt stor! Endelig får jeg litt valuta for alle bleiene jeg har skiftet på denne karen!

Inne var det blandingsavdelingen kvinner, barn, mat og maling bemannet av undertegnede og hennes mor.

dugnad 008

Muttern gjør nytte for seg! Vaskerommet shinet hun opp i smug også!

Timene fløy, kun avbrutt av litt Trøndersodd, langpannekake og til slutt pølsegrilling og øl. Tid til litt tant og fjas underveis, ble det også.

dugnad 018

En god soldat hviler når han kan. Grus former seg fint etter kroppen.

dugnad 021

Morfar prøver å hvile seg litt i trillebåra.

Kjøkkenet er ferdig malt, tre dreneringsrør er på plass, takrennene er tømt, jord er raket vekk fra området rundt annekset, mange trær er partert, og et godt parti ved er stablet.

Ennå gjenstår det ufattelig mye før veien er ferdig – vi har nok tatt oss litt vann over hodet nok en gang og så lang bare kjørt på ca 10 av 27 kubikk. Men veien måtte utbedres for lave biler begynte å få problem med å passere. Det er også enorme mengder ved igjen, men jeg fikk kløyvet ca halvparten og stablet alt som er på dette bildet, i løpet av to økter i dag mens barna sov.


Det skal bli godt å komme på kontoret og hvile kroppen litt ja!

Norges mest inspirerende hjem

Interiørmagasinet Vakre Hjem & Interiør har kåret Norges mest inspirerende hjem. Forunderlig nok er det ikke vårt. Vinnerhjemmet var faktisk bare hvitt. Absolutt alt var hvitt. Merkelig hvitt, som om man hadde dødd og kommet til himmelen-hvitt. Egentlig var det ganske fint at alt var hvitt, på den måten at det var de eneste bildene jeg klarte å se i hele bladet. Vi har jo ikke strøm i stua, og leselyset derfor er omtrent som i Huset på Prærien etter kl 19.

Vårt eget hjem er for øyeblikket preget av bisarre farger og mønstere som resultat av at halve huset var dødsbo, som senere har fått følge av min mors venninnes dødsbo, og Joachims brors dødsbo. Arvede ting er jo så trendy om dagen, selv om jeg hadde foretrukket de opprinnelige eierne i levende live. Det hele sprites ytterligere opp av Joachims någet fargerike kunstsamling og barnas leker i skrikende primærfarger.

Selv vil jeg gjerne framheve mitt eget bidsrag til hjemmets forskjønnelse; et 40 år  gammelt leopardskinn fra Zimbabwe og en utstoppet kulefisk fra mine besteforeldres bryllupsreise til Egypt. Kulefisk i taklampa a er som kjent å foretrekke framfor trost i taklampa.

IMAG0041

Tatt med zoom og blitz grunnet ikke-eksisterende lysforhold også i glassverandaen

I helgen hadde vi forresten kråke både i taklampa og i spisestua. Kråka og Kristian fikk litt hysterisk anfall, Kristian ville ikke være inne og kråka ville ikke være ute. Etter å ha griset litt rundt dro den uoppfordret avsted. Noen problemer løses heldigvis av seg selv. Det gjelder ikke klesvask – skittentøyet kaller!