Monthly Archives: oktober 2010

Farvel til fjorten farger

Endelig er siste del av entreen malt! Nedskrapet grårosa, burgunder, grønn, to gråfarger, oker og mine egne tre fargeprøver har prydet gangen i over en måned. Nå er alt blitt en varm fin hvitfarge – tre strøk måtte til, alt for hånd med pensel.

IMAG0184

Ok, dette var et dårlig skrytebilde. Dårlig lys, sliten dør, strømkabel på snei, og gardiner som åker på fyllinga snarest!  Nå mangler:

- Alt listverk

- Restaurering av trapp, inkludert gelender

- Strøm (varme og belysning)

- Skap og innredning

Pyttsann! Blir storfornøyd så snart skapene kan tas i bruk. Fem personer og stor hund uten noe som helst oppbevaring anbefales ikke!

Solidarisk som han er, har Magnus bidratt med å “jobbe litt” – ved å lage flaggermus og elefanter av dekkpapiret (?) og myrde to lamper med skrutrekker. Sannlig fant han ikke en ildrød tusj og fargela 2 kvadratmeter vegg (jeg overdriver dessverre ikke)  da vi spiste middag hos noen venner i dag. Et klassisk tilfelle av “Nå var det mistenkelig stille her”. Heldigvis hadde disse vennene sine egen tre år gamle Magnus, som hadde bidratt med litt blått oppi alt det røde. Utrolig nok ble det ganske bra med intens skrubbing med Jif, rødsprit og Lano.

Trendguru del II

Med fare for at fingrene sklir av tastaturet grunnet bloggforfatting i kombinasjon med spising av ekstremt fettete vafler, så kommer altså Marias Trendskole Del II: Skremmende Barnerom!

Glem de trøtte reinsdyrene som ble beskrevet i Trendguru Del I. Ut! Ut! Ut! Glem også hjemmelagde vimpelrekker, drivved, selbuvotter og annet hjemlig fjas. Tenk stort! Ta den helt ut! Skrem livet av skitungene med en ekte leopard!

IMAG0172

Knurr!

Dette er altså mitt flotters antikke leopardskinn, arvegods fra min mormor (sammen med den beryktede Utstoppede Kulefisken fra Egypt som Joachim er så glad i – den figurerte for øvrig også i bakgrunnen av Dagbladets reportasje av Team Gjølle, sannsynligvis Norges mest medieeksponerte utstoppede kulefisk).

Men altså, leopardskinnet ble gitt mormor i gave etter fem års tro tjeneste som sykepleier i Rhodesia (dagens Zimbabwe) på 1970-tallet. Komplett med importlisens. Og to kulehull midt i planeten. Oppspikringen av leoparden synes å sammenfalle med Magnus’ stadig økende behov for å ha på lyset om kvelden.

IMAG0171

Ca 5 ganger større enn lillesøster som ligger og sover i sengen rett under...

Jeg hadde tenkt å melde det inn til Norske Interiørbloggers utfordring om “Beste Loppe” – det ville utvilsomt blitt dobbelt seier – det ligger nok noen antikke lopper i pelsen om jeg leter litt.

IMAG0176

Karin sover ufortrødent under 1 kvadratmeter rovdyr. For øvrig utnevnt til President i LHL (Lykkelige Hamsterkinneieres Landsforening)

 

Charterfeber

Vi har bestilt en ferie som for fem år siden ville framstå som marerittferie nummer 1: Charterfly til en relativt sjarmløs destinasjon (navnet til tross; Sharm el sheik…). Vi klappet villt og begeistret over hotellets barnevennlighet med barnebasseng, plastsklier, bamseklubber og alt vi alltid har skydd. Penger vi før ville brukt på aktiviteter og opplevelser er nå brukt på å oppgradere hotellrommet, og ikke en eneste lille utflukt er planlagt. For å toppe det hele har vi bestilt “all inclusive” slik at vi er avskåret fra noen som helst kulinarisk variasjon. Teoretisk sett trenger vi ikke bevege oss mer enn 200m på åtte dager. Men for en lykke:

Hotel_7399_I_0195937

Jeg nærer nok et litt for stårt håp om å få ligget på denne solstolen og lest en bok...

Det eneste som står på plakaten er sand og sol, lek og moro – litt voksentid på balkongen etter at barna har lagt seg og kanskje en liten times massasje for undertegnede. Jeg begynner nemlig å bli veldig god på teoretisk SPA etter å ha siklet over allskens brosjyrer uten noensinne å hatt tid eller penger til å prøve. Tror jeg trenger bittelitt egentid, etter nylig å ha signert et registreringsskjema på treningssenteret med “Mamma”. Jeg mener bestemt å huske at jeg hadde et eget navn en gang i tiden?

Solide saker

Mens jeg forsøkte å rydde litt i ene enden av gangen, hadde junior frilek i den andre enden. Ettersom flisene på gulvet har så masse mønster i seg, ser man nesten ikke skitt eller flekker. Ei heller denne lille installasjonen som 3-åringen pedantisk hadde dandert.

IMAG0170

Et lite stentablå?

Oppdaget dem først da jeg knuste tærne mine inn i den første sprengsteine, men ble raskt dypt takknemlig ved tanken på at vi valgte nesten 2 cm tykke, solide betongfliser – disse ble neppe nedlagt med nennsom hånd! Det var en dypere mening med alle mine flisekriser…

Trendguru

Jeg utpeker meg selv til trendguru med umiddelbar virkning! Den 31 mars i år skrev jeg et meget velformulert innlegg mot shabby chic, i allefall den nusselige varianten med møbler med falsk slitasje og stilleben med de mest ubrukelige ting. Jeg sliter litt med å se for meg min mann omgitt av rosa blonder, porselensdukker og sinkhus, og undrer meg ofte over hva slags menn som bor i husene til de hvite og lekre interiørbloggdamene.

Men altså: Nå, 7 – SYV – måneder senere, kommer Hallvor Bakke (stylingfyren fra utallige interiørprogrammer) og annonserer at Shabby Chic er ut. Velkommen etter! Jeg ser også at jeg har truffet godt med mitt revolusjonerende fargevalg på barnerommet: Blått. Derimot sliter jeg litt med å få til dette:

“Stadig fler interiørbevisste folk pryder hjemmene sine med villsau, reinsdyr og trestammer.”

Kan saueskinn til baby kvalifisere? Det ser ganske villsauaktig ut etter å ha blitt inngnidd med banan? De er kanskje ikke så skulpturelle, men både hunden og Magnus tar jo med seg pinner inn i tide og utide, og en død orkide uten blomster er kan vel også passere for en trestamme. Med litt velvilje så kan de ekstra store koloniene av hybelkaniner ligne reinsdyr, så jeg føler meg vel foreberedt på et besøk fra min nye disippel, Halvor Bakke.

Ah! Trendgurubevis nummer 2: Jeg ble oppringt av en av våre lesere som var i akutt flis-krise! Slik har jeg jo stor sympati for, så jeg delte villig vekk av egne bitre erfaringer. Kanskje jeg skulle opprette flise-krise-hotline: 18.50,- per minutt som kan gå uavkortet til kakkelovn?

Dessuten fylte trultemor 1 helt år i dag. Ett eneste motiv rakk jeg å ta mellom lasagnaspising og kakeknusing: På dette tidspunktet var det desverre ingen i familien som orket å ha en sprellende, kakespisende, kaffekoppveltende ettåring på fanget, så vi satte henne like greit på gulvet sammen med verden største kakestykke. Alle var strålende fornøyde med dette, særlig hunden som fikk spise en trillion smuler etterpå.

Kakemonster 1

Karin med menneskeøyne

Kakemonster

Karin med hundeøyne

Til tross for innstendige ønsker fra våre faste lesere om reality-blogging, så har jeg altså fikset litt på bildene for å redusere røde blitz-pupiller. På det første valgte jeg “human eye”, men på det neste klarte jeg ikke motstå fristelsen til å prøve “pet eye”:

Ellers har første natt på eget barnerom foreløpt som alle andre netter, med den ørlille forskjellen at jeg nå måtte stå opp og gå til barnerommet for å putte inn smokken. 7 – SYV – turer fram og tilbake før dagen startet kl 05:30. Klok av skade hadde jeg iført meg genser, varme sokker (og undik, for de som måtte lure). Man har da vært ute en vinternatt før!

Bloggsvime

Det har vært dårlig med oppdateringer denne uken. Dette skyldes dels at jeg har brukt store deler av uken på å virre rundt på artige kontorer av typen Skatt Øst, immigrasjonsavdelingen til Onkle Politi og alt annet som skal til for å etablere et nytt menneske i et nytt land.

Dels skyldes det at all ledig tid har gått med til å ferdigstille barnerommet. Det ble innviet i kveld, og vil dokumenteres separat litt senere. Det føles veldig voksent og litt rart å ha et ordentlig barnerom. Så langt har vi hatt mer familierom med oss, unger og bikkjer i skjønn forening.

Retusjert

Barnerom underveis.

Det tar overraskende lang tid å male dobbeltkoblede vinduer. Å male et vindu med med fire felt tilsvarer 12 av de vinduene vi hadde i forrige bolig, dvs fler enn hva det fantes av vinduer i det forrige huset. Til sammen har jeg malt tilsvarende 18 husmorvinduer på barnerommet!

Og til sist skyldes det at jeg har blitt psyket ut av alle de lekre hvite interiørbloggene med flotte bilder. Mine bilder er så gustne i sammenligning, og det har alltid sneket seg minst en skitten sokk, tre hybelkaniner og en halv plastgiraff på alle bildene. Hvordan klarer alle disse menneskene (damene?) å ta så proffe bilder? Jeg tar meg i å ønske meg et speilreflekskamera – men jeg mistenker at hovedfeilen står bak kamera…dusten alltid har kameraet innstilt på autofokus og tar alle bilder i bredbent benstilling.

Jeg lover bot og bedring!

Nytt familiemedlem – igjen!

Som alle gode borgere av Blærum har vi nå fått vår nye filippinske au pair. Det ulitmate accessoire ved siden av rosa skjorte og Jaguar. Vi får alltid veldig mye spørsmål om dette, så jeg tenkte å dele noen tanker og erfaringer her.

Jeg har alltid vært utrolig skeptisk til familier med au pair – det gir meg dårlige assosiasjoner til Tårnfrider som setter bort barna til andre. Vår motivasjon er snarere å få mer tid til barna fordi ved å snike oss unna mye av det daglige husarbeidet. I tillegg blir det fort 9 timer i barnehagen når begge er i full jobb, og det er jo helt uakseptabelt for en ettåring. Økonomisk sett går vi omtrent i null fordi vi slipper barnehageutgifter til Karin (2.800,-)  og også får kontantstøtte (3.300).

Vår nye au pair er søsteren til vår gamle au pair, så nå er vi godt involvert i hele slektshistorien – hvordan finanskrisen nesten tok jobben til faren deres, slektninger som mistet alt i flommen, søstre som får barn, brødre som skal studere og alt som hører med av økonomiske og praktiske bekymringer. Det store prosjektet deres er nå å bygge to hus på de to tomtene vår første au pair kjøpte for pengene hun tjente hos oss.

Det jeg sliter med, er at au pairen vår har to små barn som hun måtte reise fra. Jeg hadde lovet meg selv at jeg aldri skulle ha en med egne barn – det er jo helt hjerterått å måtte forlate barna sine i nesten to år. Opprinnelig skulle hun til en annen familie, men UDI brukte så lang tid på søknaden hennes at hun mistet kontrakten. Da hadde hun alt sagt opp jobben sin, og alle var fortvilet og vi lot oss overtale til å velge henne framfor en uten barn som hadde jobbet litt i Europa allerede.

Jeg har svelget mang en klump i halsen bare ved tanken på barna hennes og sliter med å snakke med henne om det. Likevel har jeg stor respekt for det valget hun gjør – det er faktisk den mest uselviske og selvoppofrende ting en mor kan gjøre. Lønnen hun fikk nå for oktober er nok til å dekke skolegang og utstyr for ett år for begge barna – tilsvarende fire fulle månedslønner for henne hjemme. Ikke engang grunnskolen er gratis i Filippinene, og jeg merker hvor mye økonomiske bekymringer preger hele livet deres.

Dagen i dag har blitt brukt til å bli kjent. Det er et langt lerret å bleke! “Is this a tunnel? Just like in the movies! Wow!” Aldri har den nye tunnellen i Bjørvika blitt så beundret… de har visst ikke slikt på Filippinene. Hun ble også dypt bekymret da hun så en båt midt i byen – inntil jeg fikk forklart henne at sjøen liksom går helt inn i byen er i Oslo. Jeg fikk også forklarte henne at det ikke var en slosskamp vi bevitnet – det var ambulansepersonell som forsøkte å få liv i en narkoman på Plata… Welcome to Oslo!

Og at vi skulle legge Karin til å sove alene! ute! var over hennes fatteevne. Jeg prøvde å forklare henne troen på Frisk Luft her i kongeriket, men hun er ikke overbevist. Tror hun ville ut og sjekke at det ikke var skorpioner og slanger på vei opp i vogna. Støvsugeren mangeslungne fuksjoner fikk vi også gått igjennom og som framtidig huseier fikk jeg forklart viktigheten av å mattslipe og vaske med salmiakkvann før man maler. Joachims prosjekt er å få henne til å slutte å kalle ham “Sir” – det klinger jo litt rart i våre sosialdemokratiske ører.

I morgen har vi planlagt tur i skogen – min krystallkule forteller meg at hun ikke helt vil skjønne poenget med å slepe seg opp lange bakker med små barn, men forhåpentligvis faller vaflene på Gupu i smak!

Breaking News fra Villa Hilton

Nå står ikke verden til høstferien. Team Gjølle (og Statsbudsjettet) er førstesidestoff i Dagbladet i dag: “Dette må du vite om DIN NYE ØKONOMI!”. Til dette kan jeg si at DIN NYE ØKONOMI blir nøyaktig lik DIN GAMLE ØKONOMI!

Dagbladet

Familien Hvermansen poserer som norsk gjennomsnittsfamilie. Ca 1000 bilder fra fotograf som til slutt lå inni hekken og viftet med en Max Mekker-bok.

Dagbladets forbrukerøkonomer gikk igjennom økonomien vår og konkluderte med at vi ville gå litt over 4000,- i pluss neste år, men at dette nok ville spises opp av inflasjon og prisstigning. Definitivt førstesidestoff. Omtrent på høyde med artikkelen på side 32; “Aldri mer tyggistrøbbel”.

Grunnen til at vi ble kontaktet var det vi hadde skrevet på nettsiden her om dårlige støtteordninger for vannbåren varme, men det ble det desverre lite fokus på. Ellers har vi lite grunn til å klage over småbarnsfamilienes trange kår. Riktignok lever vi på ekstremt stramt budsjett , men det er jo helt selvvalgt.  I snitt dette året har jeg brukt 284,- i måneden på klær, hvilket må være til ekstrem skuffelse for de ivrige leserne av Marias Moteblogg” – et av de mest søkte og leste innleggene her!

Et halvt månedsbudsjett gikk jo med til innkjøp av malebukse, men det var en topp investering som jeg skal iføre meg nå, i kampen mot halvmalte lister på barnerommet. Noe må man jo bruke mammapermen til mens barnet sover. Hun må nok sove ganske mye hvis planen om å få dette ferdig til i morgen skal holde.

IMAG0151

To vinduer og en dør mangler første strøk. Alt mangler andre strøk.

Den godeste Sigbjørn J. må gjerne ombestemme seg og donere noen millioner til for oppussing av barnerom i SEFRAK-listede hus i Bærum. Beløpet vill gått uavkortet til håndtverkere, slik at mor kunne begynt med med hekling og scrapping eller hva man nå egentlig skal bedrive mens man har mammaperm.

Tomt rede

I dag er har vi vår første dag på 11 måneder med kun kjernefamilie i Villa Hilton. Egentlig lå det an til logistisk kræsj med tre tyveåringer regjerende i andre etasje; supernevøen, au pairen, og en canadisk kordireksjonsstudent (ja, de finnes). Men nå er det ingen filippinske cook-outs i kjøkkenet, ingen operasyngende kanadiere og ingen dataspillende nevøer. Ingen å rope på for femte gang at NÅ er det middag, ingen ekstra sko å snuble i, ingen lovende ungdom som undres over at oppvaskmaskinen ikke tømmer seg selv, at klær råtner i vaskemaskinen etter tre dager uten tilsyn og at middager ikke oppstår fra intet for så å rydde vekk seg selv.

Litt tomt og trist, men også ganske deilig akkurat i dag. Det varer bare en uke, så jeg feirer med å lufte mine bleke legger og lår i sofaen som vi har solgt for utrolige 750,- på Finn.no. Vi arvet den gratis med huset – utfordringen nå er å få den til å overleve uten ytterligere flekker før den nye eieren kommer og henter sin “kvalitetssofa med naturmønster i dempede farger” (aka eldgammel sofa i psykedelisk blomstermønster). Finner du noe i annonsen du har lyst på, så pling på og få 20% bloggrabatt! Eller kanskje du trenger lekegrind til deg selv og vennene dine, så har vi det også akkurat her!

Dagens nøtt: Hulkillister i skråtak

Det hadde vært kjekt med et barnerom! For øyeblikket sover vi alle fire på rad og rekke. Eller som en stor spagetti-haug av 8 armer og 8 ben når solen står opp. Nå som K har flyttet ut står barnerommet plutselig tomt. Men mellom oss og et barnefritt soverom står det ca 20 meter med hulkil-lister som skal opp i skråtak med flere vinkler. Denne kombinasjonen er ikke for pyser. Selv sliter jeg med å få mine små grå til engang evne å forstå problemet, langt mindre løsningen;

IMAG0145

Se, han tenker: Modellering med rørepinner - tredimensjonal problemløsning

I 18-tiden hadde han et kortvarig EUREKA som desverre måtte gi tapt for ny desperasjon.

IMAG0147

Tilbake til tegnebrettet...

IMAG0141

Den perfekte vinkel

IMAG0148

Teoretisk løsning: Den magiske lille trekantbiten i venstre hjørne...

I morgen skal far omsette det teoretiske rørepinnepuslespillet til plettfri taklisting. For den som vil ha den fulle og hele sannhet, så er oppskriften her, levert av “Extreme How To – the Enthusiast’s Guide to Home Improvement”. Det gjenstår å se hvor mye Enthusiasm og Home Improvement morgendagen bringer. Kloke av skade rømmer jeg og barna huset og drar på bursdagselskap! Jeg forbereder meg mentalt på å møtes av maltrakterte listbiter spredd ut over gårdsplassen…