Monthly Archives: desember 2010

Vi sløver julen inn

Grunnet snedig planlegging og gjennomføring, ble julaften en særdeles stressfri opplevelse. Jeg tror til og med jeg tok meg en liten lur midt på dagen! Kvelden ble tilbragt med oss 5, pluss far og kjæreste, og superfetterne som ble til dagen etter. Sprø svor, masse riskrem, 7 slag og hjemmelaget schnapps.

IMAG0341

Innsgangsdør bekranset og fri for skrot

IMAG0342

Mwoahaha! Reinsdyrskinn! Egentlig hundens gamle, stinkende skinn fra vintertreninga, men det gjør seg godt. De utakknemlige pippipene har ikke giddet å spise julenekene mine...

Lille julaften ga også muligheten for litt gjør-det-selv, etter at jeg vart litt skræmt etter et besøk hos min ex-brannmannkompis, som forklarte at manglende ildfast sten i brennkammeret i kaminen ikke er til å spøke med. Dermed ble det en artig tur til maxbo, og litt mekking:

IMAG0347

Villa Hiltons favoritttemperatur

IMAG0346

Artig juleverksted!

Resten av julen var litt mindre planlagt, og det viste seg raskt å bli litt strevsomt å sysselsette to barn på 1 og 3 i ti dager uten en plan. Søndag hadde temaet pop-corn – det ga oss ca 15 minutters  fred. I morgen har vi invitert oss selv på julepizza hos gode venner

Nå begynner jeg å bli skikkelig utålmodig på å rykke løs på siste del av entre, gang og do/vaskerom. Utrolig lei av å lete med lommelykt etter uteklærne, stående på et iskaldt gulv i et rom på 4-5 grader. Ellers har vi fått inn anbud på restaurasjon av vinduene her. Fantasipriser på rundt 300.000, og da ikke engang med maling og skraping. Idiotisk, for det er ikke råte el.l. på vinduene, så det er kun lett rehab. Materialkostnadene er heller ikke store, og at noen skal ha nesten en årslønn på å fikse 20 vinduer…. blæh!

Gode råd tas imot med takk: Sysselsetting av barn og istandsetting av vinduer?

Til orientering har vi hatt helsosam aktivisering utendørs et par dager og, men i minus 10, er det begrenset hvor moro det er. Karin tar ca 1 skritt i timen når hun er iført parkdress.

IMAG0363

Fotobevis: Vi har vært ute!

I’m Dreaming of a “Varevindu”

White Christmas har jeg nemlig, så det trenger jeg ikke drømme om. Varevindu på kontoret i 2.etg har jeg derimot ikke. Det er veldig vakkert, men svinaktig kaldt å skrive kompliserte, kloke tanker på sitt hjemmekontor 1 meter fra dette synet:

IMAG0340

Det hev ei rose spunget... isrose, sådan.

Til orientering: Isrosen er på INNSIDEN av vinduet!18 minus på utsiden. Antageligvis ikke 18 pluss på innsiden.

Hva skal man gjøre?! Krysse fingrene og be om å få en polkagris-stang til i Flaxloddkalendern – da vinner jeg 50.000! (Jeg manglet visst to kongler på å vinne 100.000, så den potten har jeg mentalt vinket farvel til. Nesten).

Nei, tilbake til min lest – det blir juleartikkel, ikke julegardiner i år.

And a partridge in a pear tree?

Grunnet ekstremt lave ambisjoner, er nå det meste av forberedelsene i boks – jeg burde blitt finansminister, så flink som jeg er til å kutte programposter! Ingen gummiball i dass, ingen knekkebrød som gjemmer seg i soveromsteppet og bare litt omgangssyke igjen på Joachim – alle mine juleønsker er oppfylt! Morsan, aka hvit tornado, var her i helgen og vips, så var det orden i sysakene og julepynt på plass. Mangler bare partridge in a pear tree! (Har fått sangen på hjernen, så jeg tror jeg må skaffe meg en fasan… ved siden av moskusendene og alpakkaen, for de som er faste lesere her).

Bekymrer meg bare litt for hvor lang tid 6kg ribbe og 1,5 kilo juleskinke trenger på å tine ved kjøkkenvasken (på akkurat den plassen der jeg fant en frossen kjøkkenklut for to dager siden). Og for at jeg ikke vil få en kongle til i Flax-julekalenderen min, for da vinner jeg ikke hundre tusen. Men jeg har vunnet overraskelse i adventskalenderen hos Bestemors hage, så alt er vel.

I dag har vi hentet juletre oppe i rundkjøringa. Et barn på ryggen, et barn på min farmors eldgamle sparkstøtting, hund og supertante. Vi fikk farlig bra fart da alle 5 sto på sparken og hunden trakk som en husky! Etterfulgt av lussekatter, varm sjokolade med krem og en pose oppsmuldrede pepperkaker som dukket opp nederst i jakkelomma mi. Elsker besøk av juleentusiaster!

IMAG0336

Ok, litt mye mørke og reflekser, og noen tråkker visst på hunden akkurat da blidet blir tatt, men dere ser tegninga?

O jul med din vrede

Selvoppofrende som jeg er, påtok jeg meg familiens runde med omgangssyke denne uken. På forunderlig vis sammenfalt dette med de eneste dagene jeg hadde julebord og moro på kalenderen og det som ganske raskt skulle vise seg å være en tett do. Hva mer kan man ønske seg? Doen uten lys og varme ble ikke mer sjarmerende av dette. Den store frykten var frosne rør, men glovarmt vann gjorde ikke susen (heller det motsatte…). Selvsagt er vårt nye soilrør lagt på utmerket, frostsikkert vis. Idiotsikkert er det derimot ikke. “Noen” hadde nemlig lagt en gummiball oppi do. Øverst på listen over mistenkte er disse to:

IMAG0319

Hovedmistenkt nr. 1

IMAG0322

Hovedmistenkt nr. 2

Hovedmistenkt nr. 2 ser jeg her også er avbildet med et visst knekkebrød, som knaste og klistret seg godt under min nakne fot da jeg satte bena ned på soveromsgulvet i dag tidlig.

Ellers kan jeg oppdatere at den spennende “hvordan ta profilavtrykk til taklist” fra to blogginnlegg siden, fikk en skjebne i samme stil. Joachims grenseløse forakt for min selvherdende leire, ble gjort grundig til skamme. Hatter måtte spises da jeg satt der med en perfekt avstøpning av profilen. Jeg la mitt trofé på spisebordet til offentlig skue, men det gikk kun få minutter før “noen” hadde forvandlet mesterverket til en haug små og store leirsmuler.

“Noen” antas denne gangen å være ca 3 år.  Noens mor ble veldig sint og kastet noe uforgjengelig i gulvet. I et annet rom vel å merke. Leiren var deretter utsolgt fra leverandør. Over hele Østlandet. Muligens over hele landet og hele utlandet. Ny, dobbet så dyr leire ble etterhvert lokalisert og står nå og selvherder (nei, jeg har ikke noe annet å drive med enn å lete etter selvherdende leire en uke før jul), men materialene rekker ikke å komme i hus til nyttår.

Ting selvherder nemlig ikke så fort i 15 grader.

Det ante meg!

Sjokkerende nyheter i Dagbladet i dag:

“For det er ikke lenger du som skal ligge på sofaen og stappe innpå med marsipan og ferdigskrelte mandariner. Det er ikke lenger du som er barnet.”

Er det hun her da?!

IMAG0316

Ser ut som om hun har spist litt marsipan allerede?

Så det har blitt lite marsipanstapping i det siste. Kjøleskap og komfyr er nå rengjort for ribbeprosjekter, det meste av maten kjøpt inn og julefestantrekk innkjøpt.

Og vi bor jo virkelig i et hus som er heftig å jule opp! For første gang kjenner jeg at det rykker hardt i pynte- og dillegenet mitt. Jeg nedstammer jo fra en lang rekke kvins som setter estetikk langt foran praktikk, og plutselig svirrer jeg rundt med amaryllis, halmhjerter, lykter og jah… reinsdyrskinn. Doku-bilder kommer etterhvert – jeg har virkelig overgått meg selv!

Elg og øl

Etter et par meget lovende interiørdameblogg-innlegg, er jeg nå tilbake til normalen. Denne uken kan vi by på den utsøkte kombinasjonen Elg & Øl på baderomsgesimsen. Reinsdyr er som kjent ut:

IMAG0302

Ølet er for øvrig hjemmebrygget, og dermed fair trade, økologisk, slow food, simple living og kortreist. Bortsett fra at Joachim måtte kjøre ens ærend til Lillestrøm for å hente gjærstarter.

Vi har nemlig innført familieråd (etter et par fatale forglemmelser, rot og uorden) og deler av familierådet finner sted i badekaret, akkompagnert av øl og potetgull. Litt ulækkert, men veldig deilig når man bor i et hus som holder … vel, ca 21 grader i differanse til utetemperaturen. (Det vil si ca 14 grader). Magnus har bidratt med elg.

Så nå skal det bli orden i sysakene! Ukeshandling, ukesplaner og alt jeg har ønsket meg helt fra tenårene. Jeg skal stille tidsnok, korrekt antrukket og utstyrt i alle profesjonelle sammenhenger har jeg også lovet meg selv, etter å ha sittet småsvett i møte med de høye herrer på Victoria Terrasse. Mens alle snakket om “Jens” og “Jonas” klarte jeg akkurat å avbryte meg selv i bruke en Tampax som penn, bare for å ende med en liten stubb av en IKEA-blyant, mens alle andre skrev kloke ting med sine Mont Blanc fyllepenner som de sikkert hadde fått av “Jens & Jonas” eller en afrikansk dikator. Grøtflekker på ryggen var det vel også bare jeg som hadde. Man har som kjent ikke øyne i nakken.

Den flotte planleggingen innebefatter også fordeling av ansvar for oppussing. Juli-pausen har nesten blitt til julepause, men vi jobber i det små med å få tak i spesialbestilt listverk, som er nøkkelen til ferdigstilling av entre, mellomgang, vaskerom og do. Lys og varme i alle disse rom!

IMAG0301

Jeg vil opplyse at jeg er normalvektig altså! De tykke genserene og de dårlige lyset avspeiler vår generelt kalde og mørke stue. Polyanna forteller meg at solen snur om kun to uker - hurra!

Joachim er full av forakt for mitt forsøk på å ta avstøpning av listene med modelleringsleire. Jeg tror min forakt for hans 4-uker lange -  “Jeg må tenke litt på det/ja jeg skal gjøre det i morgen” – er større. Jeg gleder meg derfor stort til å kunne erklære suksess og seier i neste blogginnlegg – leire må tørke i ca 2 døgn (eller kanskje to uker i 14 gradersrom?! – godt å ha noe å skylde på…).

Glemte jeg å fortelle om min siste forretningside?! Oppdrett av alpakka! Mer om det senere. Men se så fine, bildet taler jo for seg selv! Som med moskusender, må man ha minst to, helst tre.

alpakka_paa_slette

Stjålet fra www.dustorealpakka.com

Ulempen er at de koster det samme som en hel kakkelovn. Per stykk! Men jeg er sikker på at Innovajson Norge vil støtte diversifisering av landbruket i grisgrendte strøk av Bærum.

Mørketidspynting

Jeg har vært rampete og kjøpt litt julepynt. To kranser til inngangsdøra og tre lykter for å lyse opp trappa. Jeg er jo mektig stol av slik avansert interiørdame-aktiviteter, og formerlig sprekker av lyst til å dele det med mine trofaste lesere.

Problemet er bare at:

a) Det er mørkt når jeg reiser på jobb, og mørkt når jeg kommer hjem fra jobb.

b) Det er så kaldt at selv i dagslys dugger kameralinsen på telefonen så alt blir grått.

c) To pittesmå kranser og noen utelykter forsvinner liksom litt bak hageutstyr og verktøybord som veldigveldigsnart skal ryddes på plass. Så også kjempehaugene med subus og singel, men de er nå gjennomfrosne og venter på global oppvarming/indian summer før de kan spas vekk.

I påvente av bedre fotoskryteforhold, gjør jeg som ekte interiørberter: Pynter med en lime!

lime