Monthly Archives: februar 2011

En åttendedels femtitusenonær!

Se for en gjev mail jeg fikk av selveste Frøken Bergene Holm i dag om Bergene Holms Inspirasjonspris 2010:

Vi har mottatt ca 100 søknader til Inspirasjonsprisen 2010. I morgen samles juryen for å ta ut tre finalister til Interiørprisen. Ditt prosjekt er med i denne vurderingen. Dvs at din søknad har vunnet plass blant de åtte som har kommet videre til denne runden.

Jeg har 1/8 sjangs på premien på 50.000! Vi snakker en halv kakkelovn deisende inn på kontoen.

Er det min tur nå? Etter at Flax-julekalenderen ikke slo til? Og ikke Mills gullmajonestubekonkurranse? Og ikke mitt tiggerbrev/trusselbrev til Herr Markedsdirektør i Sigdal Kjøkken, der jeg foreslo at han skulle erstatte vårt Sigdalkjøkken fra 1950, med en nytt, men til 1950-pris? Jeg truet ham nemlig med at vi kom til å vinne konkurransen om Norges Styggeste Kjøkken, men ikke en gang den vant vi, for den ble aldri avholdt. Melkekartonglotteriet har jeg heller ikke vunnet, til tross for iherdig bretting og stapping. Bergene Holm er mitt siste halmstrå!

De vurderer desverre å la Norske Interør Blogger (NIB) om å stå for avstemmingen blant de tre finalistene, og da mistenker jeg at vi blir litt David mot Goliat, for jeg har ikke 5 milliarder venner på Facebook. Men donasjonsknappen der oppe i høyre hjørne fungerer altså, så det er bare å slå seg løs, kjære lesere!

Men – lalala! Varmekabler på gulvet i gangen og lys på do, og lister både her og der. OG! Min selvimporterte lyskrone ble vurdert til å være verd 15-25.000 kroner! Desverre må det elektriske trekkes om, så takk og farvel til 5.000,- der. Da ble den plutselig dyrere enn hva jeg egentlig har råd til, men man selger jo ikke en lyskrone man har slept med seg 26 timer på fly.

Bilder kommer meget snart! Har nå har jeg fått ny telefon som kan ta bilder, men mangler SIM-kort…

Fem fjær ble til ett egg? Og andre verdensnyheter

Her mangler det ikke på breaking news altså! For å ta de siste dagers hendelser i kronologisk rekkefølge:

Fem fjær ble til ett egg…

Au pairen vår sa opp dagen etter at jeg reiste til Buenos Aires. Visstnok fordi hun holdt på å tenne på huset vårt med å tørrkoke et egg, har krympet litt klær og glemt litt ting til barnehagen. Dette syntes hun var så utilgivelig at hun sa opp før hun gjorde noe enda værre. Brennende hus vil vi jo helst ikke ha, men uhell kan skje de fleste og hun gjør jo en god jobb, og har aldri gitt inntrykk av noe annet, så vi ble både lei oss og etterhvert ganske frustrerte.  Nuvel. Ny au pair er ansatt. Hennes forrige jobb var å gå tur med en puddel tre ganger om dagen. Min godeste farfar ville nok undret seg over dette da han skjøt familiens puddel bak låven etter at den hadde bitt meg i panna.

Verdens tyngste håndbaggasje…

Buenos Aires er en skikkelig rikmannsby for 100 år siden, og i kombinasjon med finanskrise gir dette antikvitetsbutikker fulle av snadder. Jeg hadde utvilsomt den tyngste håndbaggasjen i transatlantisk flyvnings historie; en lysekrone, en ombygget parafinlampe, en stabbursbjelle og diverse kroker, knagger og småtterier. For å ikke havne i trøbbel, måtte jeg få dette til å framstå som innenfor 7 kg og dermed uanstrengt sjonglere mine lysekroner i en sekk og en pose kamuflert som tax-free. Heldigvis stusset ingen på mine vektløfterstønn eller tax-freepose utenfor taxfreeområdet og alt kom helskinnet hjem.

Siste kuldebølgekrampetrekning…

Nei, listverket og varmekablene er fortsatt ikke på stell, så her er det kaldt som i graven. I går kapitulerte jeg/tok til fornuft, og iførte meg Joachims termodress. Et utmerket plagg å drikke øl og se på TV i:

termoB

Vurderer å skaffe meg en rød, slik at andre ser hvem som er mann og hvem som er kvinne når de kommer på kaffeselskap

Jeg har fått min første award! På høy tid…

Jeg er kronet blant Bergljots bloggfavoritter! Stusser litt på formuleringen om at bloggen vår er “visuelt vakker” (kan det være termodressen? eller kulefisken?). Artig! Jeg elsker premier og utmerkelser – denne går min forrige utmerkelse en høy gang – 4. plass i klubbmesterskapet i orientering i Koll i … 1989? Jeg tar utfordringen og skal pønske ut mine tre på topp!

PS! Skal bestille iPhone i kveld og snart få litt bilder inn her igjen – kjedelig å skrive uten bilder!

Kvinne i utlendighet

Jeg har forlatt mann, barn, hund, heim og et berg med lister. Et klokt valg. Jeg nyter nå en liten aperitif i min lille leilighet med utsikt over en vakker park i Buenos Aires. Palmer, 27 grader, god mat og tango så langt øyet kan se. Og jeg får betalt. Dette løfter begrepet “academic tourist” til helt nye høyder. I bytte mot denne luksusen leverer jeg ett stykk 2-timers forelesning om dagen – resten av tiden kan jeg vandre gatelangs i Latin-Amerikas Paris, sove lenge og uforstyrret, spise på resturant to ganger om dagen, sole meg ved svømmebassenget og … ja, sikkert veldig snart kikke den lille jobb-bunken jeg har tatt med.

Ulempen med Latin-Amerikas Paris, er at de ikke snakker fransk, kun en merkelig variant av spansk. Min fransk er ikke spesielt god, men min spansk er blitt hel-rusten siden skoledagene. I mine velmaktsdager kunne jeg faktisk lese Agata Christie på spansk, men nå har skolespansken fusjonert med skolefransken og 8 av 10 ord er uansett glemt. Resultatet var at gårsdagens middag ikke ble, som jeg hadde trodd, assorterte rotfrukter til forrett og laks til hovedrett. I stedet kom det ku-tunge og deretter kjøttkaker og potetmos. I dag trodde jeg at jeg kanskje hadde bestilt pizza med et eller annet, hvilket viste seg å være gresskarpai. I går fikk jeg verdens tregeste og dårligste service, og til slutt konkluderte jeg med at det ikke er populært å lese på en Kindle mens man sitter i en historisk berømt bokcafe. Men jeg merker at jeg bor på landet – blir helt satt ut av alle menneskene, bilene, de enorme avenyene og gigantiske palasshusene. Storby i 10 dager er akkurat passe lenge, før jeg vender nesen hjem til mer kjente former for kaos.

Savner jo litt at noen klistrer peanuttsmør i håret mitt og MÅÅÅ fortelle meg en lang historie om måkebilen og MÅÅÅ ha svar på om ikke det kanskje er en mark oppi taket akkurat når jeg må løpe til bussen. Savner det ganske mye faktisk. Hønemor i utlendighet er nok en bedre tittel.

Forfall og stillstand – men ikke baklengs!

Stillstand: Jah, altså – her går det smått! For halvannen helg siden fikk vi (ikke kongelig vi – egentlig bare Han) – slengt opp 3,5 av 4 taklister i gangen. Listverket i gangen er nøkkelen til lys, varme og lykke i halve førsteetajse, så dette er et prioritert prosjekt… Men så stoppet det altså opp, for vi har viktigere ting å gjøre, som å dra på hyttetur, og pilse med venner. Nå reiser jeg bort i 10 dager (kors og kors – hva slags mor og kone er jeg?). Herren i huset orker ikke løfte en finger i ukene (det er mørkt må vite), og da jeg foreslo å leie inn noen, så var det også slitsomt, for da må man jo peke og planlegge. Så vi venter litt til da. Men jeg er sat**ans lei av å lete etter lommelykt for å lete etter jakka mi som henger rett foran meg i den bekmørke, kalde gangen. Ennå venter jeg på inspirasjon til å klatre over berget med lister og inn på det iskalde vaskerommet for å finne lyspære til badet.

Forfall: Jeg lurer på om jeg tilhører følgende kategori av ubrukelige kvins, som blir dissekert på denne bloggen:

Ut fra et begrenset besøk på disse bloggene ser det ut til at det er noen fellesstrekk. For det første er det unge kvinner. For det andre har de barn. For det tredje – og dette bekymrer meg – er de representanter for en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss. (…) Unge kvinner som ikke skriver en døyt om jobben, ambisjoner, politikk, litteratur, kultur, – you name it”.

Ved nærmere ettertanke tror jeg ikke jeg lenger kan regnes som “ung kvinne” så da er det vel greit?

Ikke baklengs: Vi har jo gått baklengs tidt og ofte, så 3,5 list i rett retning, er ikke til å kimse av. Mer å være takknemlig for: Det ser ut til at vi har unnsluppet strømregningssjokket. Dette fordi vi i motsetning til Enovas anbefalinger om å senke temperaturen til 21 grader, faktisk prøver å heve temperaturen til 19 grader. I god Pollyanna-ånd kan jeg også melde at vi har fått tørketrommel, etter at jeg mislyktes i å reparere begge de vi hadde. Litt nedtur da jeg fant ut at det egentlig er for kaldt på vaskerommet til å bruke den…

Fortsatt ingen telefon, derfor ingen bilder og lite blogging. Jeg trøster meg med å fantasere om ny hund! Akkurat det jeg trenger. Tror det kommer til å gå foran alpakka og moskusand altså.