Forfall og stillstand – men ikke baklengs!

Stillstand: Jah, altså – her går det smått! For halvannen helg siden fikk vi (ikke kongelig vi – egentlig bare Han) – slengt opp 3,5 av 4 taklister i gangen. Listverket i gangen er nøkkelen til lys, varme og lykke i halve førsteetajse, så dette er et prioritert prosjekt… Men så stoppet det altså opp, for vi har viktigere ting å gjøre, som å dra på hyttetur, og pilse med venner. Nå reiser jeg bort i 10 dager (kors og kors – hva slags mor og kone er jeg?). Herren i huset orker ikke løfte en finger i ukene (det er mørkt må vite), og da jeg foreslo å leie inn noen, så var det også slitsomt, for da må man jo peke og planlegge. Så vi venter litt til da. Men jeg er sat**ans lei av å lete etter lommelykt for å lete etter jakka mi som henger rett foran meg i den bekmørke, kalde gangen. Ennå venter jeg på inspirasjon til å klatre over berget med lister og inn på det iskalde vaskerommet for å finne lyspære til badet.

Forfall: Jeg lurer på om jeg tilhører følgende kategori av ubrukelige kvins, som blir dissekert på denne bloggen:

Ut fra et begrenset besøk på disse bloggene ser det ut til at det er noen fellesstrekk. For det første er det unge kvinner. For det andre har de barn. For det tredje – og dette bekymrer meg – er de representanter for en form for motkultur til den kvinnerollen vi så hardt har tilkjempet oss. (…) Unge kvinner som ikke skriver en døyt om jobben, ambisjoner, politikk, litteratur, kultur, – you name it”.

Ved nærmere ettertanke tror jeg ikke jeg lenger kan regnes som “ung kvinne” så da er det vel greit?

Ikke baklengs: Vi har jo gått baklengs tidt og ofte, så 3,5 list i rett retning, er ikke til å kimse av. Mer å være takknemlig for: Det ser ut til at vi har unnsluppet strømregningssjokket. Dette fordi vi i motsetning til Enovas anbefalinger om å senke temperaturen til 21 grader, faktisk prøver å heve temperaturen til 19 grader. I god Pollyanna-ånd kan jeg også melde at vi har fått tørketrommel, etter at jeg mislyktes i å reparere begge de vi hadde. Litt nedtur da jeg fant ut at det egentlig er for kaldt på vaskerommet til å bruke den…

Fortsatt ingen telefon, derfor ingen bilder og lite blogging. Jeg trøster meg med å fantasere om ny hund! Akkurat det jeg trenger. Tror det kommer til å gå foran alpakka og moskusand altså.

7 Responses

Write a Comment»
  1. Sidsel

    HÆ?? Ny hund? Hva har loppevraket gjort nå da – eller kanskje ikke gjort? Tenker Shivassen blir overfornøyd med en liten venn på 4 ben, jeg. Ser for meg en liten piraja som fyker rundt og lager trøbbel, en skikkelig liten bølle som gjør ALT det den ikke skal – men på andre siden, et lite prakteksemplar som smiler og sier “ja, mutter, det gjør vi” – og er A godkjent etter 8 måneder. Hva skal du med telefon da? Da holder det lenge med vaskemaskin og tørketrommel. Ellers må jeg si at du er den mest tålmodige jeg vet om, jeg har stor tro på at Villa Hilton blir en stor perle om ikke altfor lenge!

  2. Maria

    Shivassen blir stadig mer loppete og vrakaktig. Trodde jeg måtte avlive henne denne uken etter gudsforjammerlig skriking og plager i bakparten hele helgen. På mandag var hun like fin igjen, og går dermed ikke til pølsefabrikken likevel.

    Men jeg har funnet ut at jeg MÅ trene hund – hvor ellers kan man holde på med en hobby, være sosial og få frisk luft og trening samtidig?! Satser på å godkjenne Shiva igjen i år, men er usikker på fysikken hennes. Så da er det greit å begynne å se etter en erstatter. Vil ikke ha valp, og det er ikke lett å finne et godt bruksemne til omplassering, så da begynner vi (kongelig vi, altså) å kikke alt nå. Ideelt sett vil jeg ikke ha overlapp, men jeg har ikke lyst å bli gående lenge uten hund heller.

    To hunder – to barn. Flott symmetri? Del gjerne dine erfaringer med to hunder – jeg blir jo alene med begge…

  3. Sidsel

    A-HA!! Skal ha øyne og ører åpne for gode tilbud på brukssiden (har du ønske om spesifikk rase?). Shiva er en lydig hund, det letter jobben med å ha 2 stk. Ellers er det vel som med ett barn kontra to – det blir hva du gjør det til pluss alt det andre. Finner du den rette hunden så blir det to hunder på deg, det passer aldri bedre enn akkurat nå, vettu. …. nå høres jeg ut som mora mi …. en klok dame. Du får til det utroligste bare du vil, det har du bevist med hus og barn og mann og hund og alt annet.

  4. Maria

    Urk! Forskjellen på ett og to barn var mildt sagt enorm for oss. En er ingen, to er ti! Ti hunder, i tillegg til ti barn kan bli litt i overkant… Er veldig i tvil – vil ikke ha to hunder, men vil enda mindre ende opp med ingen hund i månedsvis.

    Shiva er jo lydig, men har et par unoter jeg ikke vil ha overført til neste hund. Og er usikker på hvordan hun vil gå overens med en yngre tispe. Og er bekymret for hvor mye arbeid som må nedlegges i nyehunden utenom redningstreningen. Shiva bruker jo aldri bånd, hun er evig snill med barna, krangler ikke med andre hunder osv.

    Joachim har begrenset mitt hundevalg til schäfer eller dvergpuddel. Få dvergpudler i redningstjenesten… så det blir hunden over alle hunder.

  5. Sidsel

    hm, synes Joachim ikke har noe han har sagt, spør du meg! :-) en retriever ville vært midt i blinken, snille og greie som de er med det meste. Hvorfor blir en schäfer omplassert? Fordi den buser, bjeffer, oppfører seg mindre eksemplarisk ..?
    Vet du hva? Fokuser på Shiva og godkjen damen. Ikke tenk på ny hund enda. Skulle Shiva gå bort, så tror jeg at du lett får ny hund ganske så kjapt. Evt kan du låne Bastian og se hva han er for slags hund? Han er ganske søt, skjønner du ….

  6. Maria

    Skal selvsagt ikke ha en rabiat omplasseringshund fra gi-bort-seksjonen på Finn.no. Men det går jo som kjent lenge mellom hver gang en bra brukshund omplasseres, så derfor begynner jeg jakten alt nå. Ser for meg at det godt kan ta ett år før vi finner rett kandidat med de egenskapene vi vil ha både i hus og i skogen. Klarer kanskje å regodkjenne Shiva, men tviler egentlig på at ryggen holder, selv om hun er ung og glad i hodet.

  7. Sidsel

    skjønner – høres lurt ut! Synd med den ryggen, de skal jo være helt friske til de en vakker dag blir sovner inn, glade og fornøyde etter et langt liv.
    Var på Steinbordet på lørdag, det var jo selvsagt opptatt – men traff J – kjempekoselig å se han igjen, lenge siden jeg har sett han. Fikk mange formaninger med hva jeg må og ikke må med Bastian – helt som forventet :-) Vi fikk slitt noen timer i en utråkket Pitbull løype istedenfor – endte med søk langs veien med fig i brøytekantene – realistisk opplegg i det minste. Nå må våren komme snart!!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)