Monthly Archives: april 2011

Verdens fineste interiør

Verdens fineste interiør. I verdens styggeste soverom.

photo

Familieformuen. Den nærmeste er en jente.

Så lyst og så folksomt er det på soverommet vårt kl 06:30. Hverdag som helg. Stadig spissere knær, ormete og sultne barn og økende volum på vekkerklokke-snoozen stiger til et crescendo nærmer kl 07, så da er det bare å ramle ut av senga.

Og gjøre seg klar til en hard arbeidsdag som i dag involverte uakademiske mengder Kate&William Wedding på storskjermen og bryllupskake i “The Arne Næss Library” på jobben. Jeg er sikker på at Arne ville likt det. Han likte i allefall kakefredagene.  Jeg jobbet på bussen hjem for å gjøre det godt igjen. For the record. Vi blogger ikke og spiser kake hver dag i akademia altså. Kanskje med unntak av rektor.

Breaking news fra Villa Hilton: Verdensmester i søknadsskriving!

Jeg må gjøre et lite brudd på UiOs arbeidsbestemmelser, som sikkert sier at Du Skal Ikke Blogge i Arbeidstiden. Men jeg ble nettopp oppringt av selveste Prinsessen av Bergene Holm (Tone Bente Bergene Holm, ingen ringere). Hun informerte meg om at vi hadde vunnet prisen for beste søknad til Bergene Holms Inspirasjonspiris. . 10.000 kroner rett i kakkelovnfondet! Vi vant jo ikke selve prisen, men det er jo kjekt å få pris for skriblerier, når det ikke ble pris for snekkerier.

O Lykke!

Kjenner jeg nå begynner å komme meg over sorgen over mine gjentatte tap i Melkekartonglotteriet, Flax-julekalendere uten flaks, gulltubemajoneskonkurransen uten gull, og de uendelig mange gangene jeg har trykket på Røde Kors-lotteriknappen på panteautomaten uten så mye som en krone i gevinst. Tror ikke jeg har vunnet noe siden 17-mai på barneskolen!

Vingestekket

Nå vet jeg hvorfor man ikke skal pynte til påske en uke før den begynner. Bestemor hadde rett! Med to hunder og to barn i hus, er oddsen ekstremt stor for at pynten korsfestes lenge før langfredag. (Bestemor hadde fire barn, men også 3000 høner, så hun var i og for seg påskepyntet året rundt, men det er en digresjon).

Dette er hva som er igjen av mine i utgangspunktet ganske beskjedne pynteforsøk:

Mowgli-hunden vingestekket Magnus’ vakre påskekylling. Nå er det strengt tatt bare en pinne med hatt og ett øye. Men Magnus er vant til den slags, konstaterte bare at armene til pip-pippen var borte.

photo

Offer nr. 1

Jeg tok det ikke like pent da jeg fant at min prydhøne (lekkert dandert med påskeliljer på trappen i forrige innlegg) nå var blitt assimiliert inn i kosedyrforsamlingen, og inngnidd med peanuttsmør. Hell i uhell så er hønen peanuttfarget, men den er litt fet i pelsen altså…

photo

Offer nr. 2

Nå kan jeg kun trøste meg med dette vakre påskestillebenet, arrangert av min sønn. Bankebrett, sten, plastring, fastelavnsris, hammer og tatarata: Et påskeegg!

photo

Alt jeg ønsket meg!

Skamklipp

Jeg lever nå i evig frykt for å ha myrdet mine bugnende, vakre sibirkorneller. Jeg lot meg rive med av min mor, som liker å FÅ TING GJORT. Her skulle vi ta igjen ca 20 års forsømt beskjæring på en kveld. God hjulpet av Knoll og Tott som ønsket jevnlige turer i trillebåren:

photo

Foretrekker tom trillebår

photo

Foretrekker full trillebår

Her har vi sjefsmassakrøren (aka banansvensken). Hun forskret meg jevnlig om at dette var til plantenes beste. Det var derimot ikke til hundens beste som til stadighet satte pinner fast mellom de bakerste jekslene, tvers over ganen. Som man ser på bildet, ligger hun her sammenkrøpet og dør langsomt og stille. Graver seg i munnen og venter på at mor skal komme til unnsetning, stappe hånda inn mellom hoggtennene og pirke løs pinnen. Evolusjonen hoppet over Shiva.

photo

Døende hund, døende busk. Begge er nå reddet av Team Mor og Datter

Buskene så ut som gamle forvridde trær og de hengende grenene hadde begynt å slå rot i plenen og vokse videre derfra. Mugg og døde grener overalt. Nå er alt fjernet med machete og hele raden har fått militærklipp:

photo

Skamklipp i skumringen

Nå gjelder det bare å se om alle forstår mine instruksjoner for forsering av nymalt trapp – den overlevde Joachims runde på NM i ølbrygging, så jeg er håpefull. Blir artig i morgen tidlig når fire stykker skal løpe opp og ned her…

photo

Mistenker at jeg er den som kommer til å ende med sokken i malingen...

Førpremiere

Er dette illegal påskepynting før påsken offisielt er begynt? Som lillesøster til en ekstrem høytidsanarkist (spiste seg gjennom julekalenderen 29 november og pirket hull i alle julegavene lille julaften – lovlydige lille meg var sikker på at storesøster kom til å brenne i helvete) – så er jeg veldig redd for å jinxe høytider med tjuvstart. Men siden jeg ikke får lov å ha moskusender, må jeg få lov å ha en utstoppet hane på trappa?

photo

Han er ikke så stø på beina stakkar. Har flakset ned et par ganger og landet på stedet der det åpnebarte seg en muggen julebukk i halm for to dager siden.

Har også investert i en porselenskanin som skal få kikke opp av hva-den-nå-het-blomstene i oppkjørselen. Har jo alltid næret en viss skepsis for folk som har rådyr og nisser i hagen. Nå eier jeg altså en utstoppet hane, en kanin og en frosk. Men så lenge jeg holder meg unna klovdyr og gnomer, så føler jeg at jeg ikke kompromitterer min posisjon som stilikon…

Men nå: Tatarata! I avdelingen for utrolig merkelige forretningsideer i nabolaget:

photo

Noen må jo lage gallionsfigurer også...

Så skulle du trenge utstoppet hane og gallionsfiguer, så kan du slå to fluer i ett smekk på Landøya, rett forbi Nesbru.

Ryktene om min død…

… er sterkt overdrevet. Til tross for at vi har vært etterlyst i alle kanaler og fått bekymrede telefoner fra fantasirike mennesker som har lagt sammen to og to (ingen blogging + lukket port) og konkludert med at Svartedauen eller Gamle Erik må ha kommet til gårds. Ingen blogging skyldes akutt demotivering på oppussing da jeg etter mange intense kvelders innsats med malekosten i entreen endte i katastrofal slurvemaling utover alle breddegrader fra Mannen (som pleier å anklage MEG for slurv!) med en maling som viste seg å være oppsiktsvekkende stygg. Kjener jeg må dedikere et eget innlegg til trappen. Terapeutisk blogging. Trappen har nå har sett slik ut i snart 4 uker:

photo

Verdens styggeste brunfarge... Det ble den lyseste grå til slutt.

Lukket port skyldes Galematias-prosjektet “Ny Hund”. Vil ikke ha valp, og trodde endelig jeg hadde funnet en god kandidat på rundt året. Hunden viste seg å være en slags Mowgli som ikke kunne navnet sitt, en eneste kommando, og så utrygg på verden at den ikke ville forlate meg mer enn en meter. Ikke god kandidat for redningshund… I tillegg gjorde hun fra seg inne ca 10 ganger de første to døgnene, kunne ikke være alene, spiste opp Karins Uggs, og oppdretter bor 5 timer unna, så det var ikke så lett å få returnert henne. Herrejemini det var litt svett en stund, da jeg måtte tørke skit og sove i en lenestol om natta for å holde hunden med selskap. Bære henne opp og ned trappa måtte jeg også. Nå er den omplassert til et fantastisk par som tok utfordringen med åpne øyne og strake armer. Men vakker er hun:

photo

Lille Mowgli - et elskelig og enkelt vesen.

Vi fortsetter jakten på den perfekte hund – jeg får en slags tomt rede-syndrom et par måneder etter at babyene mine har flyttet ut av senga mi. En hund er tross alt enklere enn et barn til?

Ellers deler vi nå stue med 85 kvm parkett-pakker. Planleggingen av stue-rehab er underveis, men god hjelp fra serviceinnstilte barn:

photo

Pappa og Karin måler totalhøyd på gulv, linoleum og undergulv. Kjekt med stor inspeksjonssprekk...

Nå gjenstår det bare å se om Herren i Huset klarer å treffe annethvert trinn i den nymalte trappen – han har vært på NM i ølbrygging i kveld og hadde ved sist samtale smakt på 25 øl.

Tusen takk for alle hyggelige etterspørsler – cyberkjærlighet varmer også!