Monthly Archives: mai 2011

Villa Hilton nå på fjesboka!

For at det skal bli enklere for deg å følge med på galskapen i Villa Hilton kobler vi nå sammen bloggen med facebook. Vi har laget en Villa Hilton fanpage du kan abonnere på i facebook. Hver gang vi poster i bloggen vil det samtidig postes et utdrag på facebook med lenke til hele artikkelen på bloggen vår… eller så er tanken, vi er fortsatt på teststadiet, så om du ikke finn er dette inlleget på fjesboka… ja da har vi ikke fått det til å virke enda.. Besøk vår fanpage her.

Herr Hiltons Venner

You never walk alone ass! Sjekk denne samlingen av fire-, fem- og åttebeinte samboere:

Borebiller, visstnok:

photo

Husedderkopp – barneavdelingen antageligvis:

photo

Stokkmaur, fraflyttet sådan:
photo

Alle disse bodde i dette hjørnet, der takrennen hadde tufset seg til for ørten år siden. Det ser ikke så ille ut på bildet, men straks vi hadde fjernet dårlig treverk, var det sannelig et stort hull rett ut!

photo

Dette ble fikset for to uker siden, og vi hadde naivt pustet lettet ut for lengst ettersom alt var tørt og uten tegn til aktivitet. Men nei. I dag begynte vi på spisestua, og så snart parketten var borte dukket en fantasillion stokkmaur opp. Ikke nok med at de spiser treverket, det er også en indikasjon på vannskade. Double trouble! Og sant nok, gulvpappen hadde klare fuktutslag, og stubbloftsleira var våt. Lukten er også middels guffen. Hitchcock-aktige mengder maur veltet ut, og virret rundt med egg mellom forbeina. Med ståpels på ryggen ringte jeg skadedyrfirma, og en fyr kom, kikket og foreslo et livstidsabonnement på bredspektret skadedyrkontroll. Han doserte om reir, dronninger, satelittkolonier og gud vet hva. sen millarder kroner, bindingstid i tre år, og vennligst evakuer huset i tre timer umiddelbart. Jadda. Dronningen hadde nok allerede evakuert til nytt, lurt sted, så vi avventer litt.

Men her var det ikke bare maur – nøtteliten har hatt fest under gulvet også:

photo

Masse uthulte hassenøtter og solsikkefrø, hilsen Mikke Mus. Han tar vi hånd om selv med gift og fanteri. Fysj. Det lukter faneskap i hele huset. Min sorg over å fjerne de originale gulvene er stadig avtagende!

Nå har jeg akkurat gått tur med lille og store vovven. Lillevovven kastet seg over en mordersnegle og stakk av gårde da jeg prøvde å ta tak i henne. Men da jeg endelig fikk tak i henne angret jeg meg raskt, der jeg sto og brakk meg og pirket slimete sneglebiter ut av små hoggtenner. Dagskvoten for udyr er overskredet!

Sick puppy

For en helg! Etter å ha brukt 5 timer på 20 mil til hytta i Karlstad, med skrikende barn og pause hver femte mil, så endte helgen her:

photo

Lille Navnløs har vært dårlig i magen i lang tid, og ville til slutt ikke spise noe som helst. Avtalte med oppdretter å ta henne til veterinær søndag, men lørdag begynte hun å bli veldig slapp, så vi fant Karlstads eneste åpne dyrlege. På veien begynte hun å kaste opp blod, og det er jo sjelden et godt tegn…

24 timer senere, 2 røntgenbilder, intravenøs næring og 10.000 kroner fattigere ble hun midlertidig løslatt for videre behandling hjemme. Nå har hun fått matlysten tilbake og skrek og hoppet mens jeg spiste middag. Kan ikke gi henne mat før i morgen, så det er først da vi ser om hun er på bedringens vei, hvis ikke åker det videre til doktorn igjen. Imens har vi midlertidig dispensasjon fra “Ingen hund i sengen”:

photo

Ellers fikk vi rakt løv, klippet plen og båret ut hagemøbler. Klistret prim på listverket, spyttet ut lakris i sofaen og ikke minst: Den artige øvelsen:

“Barn på Gamlehjem”:

Øvelsen inneholder de eksplosive ingrediensene:

- Nær-døden-opplevelser for hele oldemors samling av porselensfigurer
- Desperat bestikking med småkaker.
- Sint hysjing og strengt blikk.
- Luftetur på balkongen, avblåst av energisk hoijing utover fellesarealer.
- Luftetur i korridoren, avblåst av senile damer som trodde enden var nær.

Det hele ble avsluttet med tur tilbake til gamlehjemmet for å hente gjenglemt hund på balkongen (Oj, jeg har to hunder nå!). The End inntraff i sofaen med rødvinspapp, dameblader og mengder med gåselevermousse. Hele øvelsen ble gjentatt dagen etter med samme utfall.

photo

photo

I min uendelige visdom…

… kjøpte jeg et enormt hus med få, men gedigne rom. Mange vil synes det er upraktisk, men Forsynet grep inn og sørget for at jeg skaffet en bolig som passet mitt liv som Troppfører for Fotfølgerne. I dag var vi tre voksne, to barn og to hunder som stimet rundt på kjøkkenet, men vi hadde fortsatt 2 kvadratmeter til rådighet per individ. Hvem vil vel være alene når vi kan være sammen, rope høyt, velte glass, bite i tær, klistre spagetti i håret, logre i maten og samtidig føre eleverte samtaler om valg av veggfarge?

Det blir egenkomponert variant av Perlegrå for øvrig. Avgjort og innkjøpt på litt over ett kvarter, etter at Joachim hadde dosert i det dobbelte om “Hvordan tolke NCS fargekoder”.

Livet med lille Zilla (eller Byks? eventuelt Rabalder, Nanna?), innebærer i grunnen mer av det samme. Flere som pisser, driter, spiser, drikker, våkner om natten osv. Og mer kos, lek og liv i leieren!

photo

Synes hun skikker seg bra, og virker veldig miljøsterk. Har ennå ikke sett henne vise frykt eller skepsis, til tross for mye lyd og inntrykk. Veldig sosial og kosete, men har ikke prøvd særlig med innlæring eller søk på henne ennå siden hun har vært ganske dårlig i magen. Hun har alt blitt fisket ut av en sparkelbøtte, og har blitt mistenkelig grå i barten, trass sin unge alder, etter en sniff i malingbrettet. Her inspiserer hun progresjonen i stua:

photo

Stua ser for øvrig omtrent slik ut og er klar til maling av tak og vegger. Deretter gjenstår varmekabler, en Niagarafoss med avrettingsmasse, og så parkett. Pluss maling av listverk, vinduer og dører. Og så begynner vi på spisestua:

photo

Ny bæibi!

Da har vi utvidet Team Gjølle og høynet kaosfaktoren betraktelig:

photo

Magnus har funnet ut at det er best å søke tilflukt i høyden:

photo

Men vi har ennå ikke klart å bestemme oss for navn! Hjelp!

De mest aktuelle er: Bazooka (registreringsnavnet fra oppdretter), Frida, Godzilla (Zilla) og Vespa. Min favoritt – Byks – er nedstemt i familieråd, så alle meninger tas imot med takk!

Herrejemini!

Her er det komplett kaos og totalsammenbrudd på alle fronter. Møbler fra to stuer er nå presset inn i spisestue og diverse rom oppe. Innmaten av to stuer ligger i to hauger på gårdsplassen. All stubbloftsleire er kjørt ned i kompostkroken, minus ca 10 % som har lagt seg som et fint lag på alle falter. Svarte buser og knasing i tennene, altså!

Tradisjonen tro serverte Villa Hilton oss overraskelser på løpende bånd.

Overraskelse nr 1: Vakre, dekormalte tregulv under den stygge parketten. Vi trodde jo det kun var et undergulv med linoleum på, men den gang ei. Og skal vi få isolert, så måtte dette gulvet bort. Aller helst skulle jeg sett at vi merket alle plankene og la dem tilbake på plass igjen, men dette er en helt enormt stor jobb, og det er nesten umulig å få plankene opp uten å ødelegge dem. Men det føltes som å rasere en kulturskatt, og jeg led og hadde vondt i magen der jeg satt og hørte på hvordan plankene knaket, smalt og jamret seg idet de måtte gi tapt. Uff uff uff! På med isolasjon, sponplater, varmekabler og kjedelig parkett.

Overraskelse nr 2: Råte! Alle husieres skrekk. Man kan nesten stikke hele hånda ut av det ene hushjørnet! En slags fattigmannsversjon av balansert ventilasjon? Tusenlappene formerlig flagrer ut av min lomme og bort til Hafslund Energi… Etter litt panikk, har vi nå konkludert med at dette nok skyldes en tidligere lekkasje ved takrennen (ser de har byttet takrenne + panelet bak takrennen og litt utpå veggen). Men de tok seg altså ikke bryet med å reparere bunnstokken, som nok hadde den værste skaden. Vi forsøker å løse problemet innenfra, for å slipåpe å rote rundt i ytterpanelet. Årsaken ser i allefall ut til å være tatt hånd om for flere år siden.

Overraskelse nr 3: Skjeve vegger. Ingen overraskelse i seg selv, men at det skulle være så ille at det så ut til at vi ikke kunne bruke gips på veggene – det hadde vi ikke trodd. Nesten 1 cm dype buer på hver vegg. Vi satser på rehab-gipsens elastiske egenskaper, og lukker øynene en stund til.

Ellers knakk en strategisk viktig bit på min elskede kleberstenspeis da den ble båret ut, og noe av det originale listverket ble revet av i et øyeblikks forvirring. Litt svinn må man desverre regne med, men vi satser på at det lar seg reparere.

Litt motløs akkurat nå altså – jeg takler fint rot, kaos og skitt overalt, men blir psyket ut når Her Hilton har konspirert og gjemt råte, maur og vindkjevheter under sine bisarre tapeter. Nå blir det sikkert et par dagers absolutt stillstand mens problemene utbedres og fundament til kakkelovn blir støpt. Så blir det forhåpentligvis litt synlig framgang igjen! Ingen bilder – orker ikke reise meg etter telefonen…

Villa Hilton som crossbane???

Maria sine blomsterbedd kommer nok til å få en hard medfart i sommer. Nå har jeg (Joachim) gått til innkjøp av en ekte Endurosykkel, en Yamaha wr250f. Til tross for det lave slagvolumet sparker sykkelen fra som en ekte kampmygg, det er nesten skummelt. Jeg har scootere med større motor enn denne, men dette kan ikke sammenliknes med noe som er lovlig på vei.

Med et nærmest kondemnerbart renoveringsobjekt av et hus, to småunger, fem scootere, og full jobb har jeg jo så mye tid til overs som må fylles med noe. Da er det jo godt å vite at en sykkel som denne er så hardt tunet at den behøver nytt stempel hver femtiende time.