Ammetåke

Stressdato nummer 1 i norsk forskning er endelig over, og jeg har lagt inn mitt lykkelodd i Forskningsrådets Lotto-trekning. Jeg har jo som kjent god med søknadsskrivning, så jeg satser på å slå oddsen, som statistisk sett viser at det er 90% sjanse for at jeg er arbeidsledig fra januar 2012. Mer harmoni og blogging på horisonten!

Den siste uken har forsvunnet i en slags valpetåke. Lille Fortsatt Navnløs skal jo ha mat 5 ganger om dagen, og to medisiner henholdsvis to og tre ganger om dagen (og ikke samtidig må vite!). Ukjent antall doturer og litt lek og moro må også til.

Da den værste magesyken var over og jeg endelig pustet lettet ut, så jeg lille Navnløs løpe avgårde i kjent tjuv-stil, med noe som lignet mistenkelig på en ørepropp i munnviken. Da jeg endelig fikk tak i henne, var øreproppen bortevekk. Litt googling og litt kalkulering, resulterte i konklusjonen brekkmiddel hos veterinær. Alle mine møysommelig doserte måltider og medisiner kom opp, sammen med en ørepropp som allerede hadde vokst til dobbel størrelse. Og nok et tusenlapp til veterinæren. Nå er alle ørepropper ryddet bort, men Navnløs sin kjærlighet til brunsnegler fortsetter. Spesielt de som sitter og spiser på hundebæsj. Det er så grensesprengende ekkelt, at jeg velger å heller la henne dø enn å putte fingeren inn i munnen hennes på sneglejakt. Men hun er søt på bilder!

photo

Det går over all forventning med både Shiva og valpen også – storesøster er riktig så flink og tålmodig!

photo

Stueprosjektet begynner å ta form. Jeg er rimelig lei av støv, kaos og bråk nå! Vanskelig å holde styr på to barn og to hunder som alle vil inn og leke med de spennene maskinene.

Av en eller annen grunn har alt listverket havnet i det mest trafikkerte området i huset – artig å balanserte 14 kilo Karin og 5 Kilo navnløs på armen mens Magnus og Shiva snurrer rundt min egen akse, mens jeg dunker hodet i speilrammen som skulle hengt på veggen men ikke gjør det. Når Karin vræler, Magnus gnåler, Shiva tror hun skal på tur og Navnløs biter meg i puppen, mens snekkerne hviner gjennomtrengende med sirkelsaga… Akk og ve. Da tar det litt tid å skrive velformulerte søknader om forskningsprosjekt. Utslitt, og klokka er ennå ikke 08!

photo

En uke til, så tenker jeg ting blir enklere. (Hmmm…. har jeg ikke sagt dette til meg selv siden 14 oktober 2009?! Fortreng! Fortreng?) Og se på de fine dørene vi (jeg!) fant i oppunder garasjetaket! Og som vi (jeg!) har bestemt at skal erstatte 80-talls-glassdørene i stua (hva er poenget med glassdører inne – poenget med å lukke døra er jo å skjerme for lyd og lys):

photo

Ådringsmaling anno 1900:

photo

Ekte oppussere hadde sikkert latt dem bli i originalfargen, men her blir de hvite altså…

5 Responses

Write a Comment»
  1. nanna

    Fant du døren i garasjen?? Stilig! Den var veldig pen. Dere har jo mye rart der ute, da. Bæremeiser og babydolokk, reiseseng og gamle barnevogner :-) Men ikke start garasjesalg er du snill, for det kan jo hende vi trenger noe mer utstyr!

    Bæremeisen er forøvrig innviet og høyt elsket av Knotten. Han vil ikke bæres i noe annet, for da ser han jo ingenting. Krise, vettu.

  2. Et lite skår i gleden? Tror ikke de dørene er samme størrelse som de som sitter der idag…

  3. Maria

    Jo elskling de passer så fint så – de har jo stått der hele livet. Konsentrer deg om jobbreisen din du, og ikke snok rundt på bloggen for å finne ut hva kjærringa gjør mens hun har huset for seg selv!

  4. Etter å ha kommet hjem til to vakre ferdigrunnede og preppede dører, som må ha tatt mange timer med flittighet, finner jeg nok en gang kjapt ut ved å ta frem målebåndet at dørene fortsatt faktisk ikke passer, selv med et annet målebånd denne gang (mangler 2,5 cm) – de må bygges om (og hvordan blir da symetrien på speilene?).

    For ordens skyld så hadde de ikke annerledes mål de ørten andre gangene jeg måtte måle dem for å bevise at de ikke passet. Men, om vi legger dem ute i regnet, så kanskje de trutner til rett størrelse… i bredden, men ikke høyden…

    Av erfaring kan jeg meddele at om kun kort tid, vil vi på nytt måtte måle dørene for å se om situasjonen har forandret seg av seg selv :) (slike bagateller blir fort glemt og må på nytt bevises… igjen og igjen). Det samme gjelder for ulike skap, hyller og diverse andre innretninger man så gjerne skulle ønske at passet, men som ikke gjør det – men som man nekter å godta at ikke gjør det.

    Til dere menn der ute – så vil jeg komme med et tips. Ikke diskuter, ikke ta frem målbåndet (det “lyver”) – slep fram den gamle døra og demonstrer at den fortsatt ikke passer, for ørtende gang – du vil spare mye tid og energi på dette. Det er ikke rasjonelt – men det er det eneste som fungerer, og uansett hvor mye du forsøker å vise målene og argumentere, så ender du uansett med dette steget til slutt. Cut to the chase og hopp over all måling!

    Eksempelvis vet jeg at så snart vi har fått ryddet den lille garasjen, som har en langt mindre døråpning enn bredden på vår store stasjonsvogn – løsningen blir da ikke å dra fram målbåndet og instruksjonsboka på bilen som viser dens faktiske mål, men heller tvert å sette kona bak rattet å få henne til å forsøke å presse den inn – det er jo tross allt en garasje, og den skal jo ha plass til bil – enten målbåndet sier det ene eller det andre.

    Og slik går dagene i Villa Hilton :D

  5. Maria

    Merk min GENERØSE innstilling som webmaster. Jeg har nemlig makt til å fjerne slike kritiske røster fra villahilton.no men lar dem stå – dette er tross alt ikke en koseblogg, men et demokratisk forum for kritisk debatt og meningsutveksling!

    Hvem vet hva som skjer neste gang du (Joachim) forlater heimen i mer enn 8 timer av gangen, mwoahahaha!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)