Mer død enn levende

Vips forsvant nesten en måned uten en oppdatering, bortsett fra min dårligere halvdels lange harang nedenfor med “Huskjøperens guide til dårlig nattesøvn og snarlig konkurs”.

Mitt cyberfravær skyldes 10 dager dedikert til forelesninger, biff&rødvin i Buenos Aires. Nonchalant ankom jeg Latinamerikas Paris i den tro at jeg nå var så erfaren at forberedelser var unødvendig. Raskt angret jeg da jeg sto døgnvill i en leilighet med Español-only vaktmester, ingen pesos, ingen nettforbindelse, ikke kart, ingen mat – ante ikke engag hva klokken var! Og en koffert full av skjørt og sandaler, i det som viste seg å være ca 10 graders temperatur… Nuvel.

Tradisjonen tro returnerte jeg med koffert og håndbaggasje full av antikk lysekrone, så alt var vel – se bare her:

photo

Antikk, fransk lysekrone, komplett med selvantennende elektrisk anlegg.

Vel hjemme fant jeg det for godt å komplisere livet mitt med å påta meg en ca 20% stilling i tillegg til full jobb. Alle kosmiske krefter konvergerer nå mot 1 november, der jeg fra kl 10-12 skal organisere et internasjonalt møte, kl 13 skal levere min doktoravhandling, og fra 13-15 skal organisere et større nettverksmøte.

Jeg har delegert det meste allerede, og leser i min favorittbok “The 4-hour work-week” at research kan outsources til India. At jeg i det hele tatt kjøper slike bøker, er et tankekors jeg velger å utsette å forholde meg til til etter 1.november kl 15. Da skal jeg også bli mer levende enn død, og oppdatere langt oftere! Og ha mer tid til Barn 1, Barn 2, Hund 1 og Hund 2. Og Mann 1 (hvor er Mann 2? – dette er jo helt uten symmetri!).

One Response

Write a Comment»
  1. Liv

    Flir, flir – det var genialt å kjøpe lampe med selvantennende ledning. Greit å kunne varme seg på ledningen mens dere venter på at kakkelovnen er tørket langt inn i kanalene. Så kan dere jo også bruke ledningen mens dere venter på å venne dere til å fyre i den selvsamme ovnen. Vi kjøpte en ny, og jeg skal love at det instruksjonsheftet kunne skremme fanden på flatmark og fruen fra fyringen. Det var usedvanelig lett å se for seg at ovnen este ut, sprakk på unevnelige plasser og endte med furer som en innrøkt bryggesjauer. Kanskje svenskene ikke ga så mange forordninger, og etterhvert er vi blitt tøffere med fyringen *S* – lykke til!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)