Monthly Archives: november 2011

Foreningen for Fornem Fattigdom

Er du en av dem som har et hus med langt mer fasjonabel standard enn kontoutskriften? Som plages av skyldfølelse fordi du håper eldre slektninger med over 500,- på bankboka skal knele og tilgodese deg slik at du kan kjøpe tre nye antikke takstein?

I såfall kjenner du til Foreningen for Fornem Fattigdom sin støttegruppe for “Oss med for høy takhøyde til ferdigsydde gardiner”. Det er grensesprengende hensynsløst at Ingvar Kamprad ikke tilgodeser oss som lider av overdreven takhøyde når han designer ferdigsydde gardiner. Ferdigsydde fardiner er jo langt billigere og tusen ganger enklere enn å sy gardiner av metervare, men akk, altfor korte til 3,15 under taket! Kid og Åhlens har noen ganske kjipe på 3 meter, og Home & Cottage har noe ganske fine til 2000,- per lengde…

Som forkvinne i foreningen, har jeg nå funnet den ulitmate løsningen: Skjøt på det som mangler og skjul stygg søm med lækkert pyntebånd. Totalsummen ble da 700,- for to vinduer. 594 for tre sett med gardiner (IKEA), 105 kroner for 6m pyntebånd (MOLS på Sandvika Storsenter). Alt strøket på med medfølgende limbånd.

Se og beundre!

photo

Vips har vi skjult stygg søm fra skjøtingen!

photo

Akk - hvorfor kom haugen med rot med på bildet? Jeg hadde jo samlet det sammen og skjøvet det vekk for å skjule det på bildet. Må gå på fotokurs - ett bilde ødelegge mer enn tusen ord her inne. Det ser bra ut i virkeligheten altså!

Selvfølgelig er ikke IKEA-gardinene like, så skjøtingen går ikke alltid uten bannskap. Men de små indiske barna som har laget dem gjorde sikkert så godt de kunne. I solidaritet med barnearbeiderne hjalp Magnus til å tråkke på gasspedalen på symaskinen – det gjør ellers kjedelig håndarbeid til ganske nervepirrende… To år med sengeteppe og badehåndkle som gardiner er over!

Jeg kjenner at jeghoverer bittelitt over egen fortreffelighet innen syfaget her nå. Kanskje martres jeg ennå av min mor ikke var i stand til å holde tilbake ondsinnedt fnising da jeg i 5. klasse forventingsfullt kom hjem fra håndarbeidstimen med en nydelig hvit bluse med matroskrage kantet i ferskenfarge. Ok, snittet var kanskje ikke helt haute couture, men jeg fikk MEGET PLUSS altså! Jeg så aldri noe til den siden – mistenker at mutterns kastemani tok hånd om kunstverket. Sånn går det når man får NUGGEN i håndarbeid og ikke klarer å glede seg over at ens barn overgår en!

Hadde det vært opp til meg hadde matrosblusen vært utstilt i monter i stua (jepp – har vært på visning der brudekjolen sto i monter midt i den lille leiligheten!). Så hvis noen lurer på hvorfor barna ikke fikk gardiner med prinsesser og Sabeltann på, så er det fordi disse gardinene henge der i 100 år, og  derfor må ha en så intetsigende farge at de kan passe til alle framtidige trender og formål. De skal heller aldri vaskes, for jeg aner ikke hva som skjer med de helvetes limbåndene da…

15 minutes of fame – Aftenposten (Aften, Aften)

Villa er ikke det eneste som opptar vår fritid. Foruten maria sin lidenskap for redningshund, så har Joachim en lidenskap for Scootere og syke eventyr.

14 januar vil Joachim og to scooterkompiser (Magnus og Adrien) konkurere i det 9.000 km, to uker lange, Afrikanske endurorallyet “Budapest to Bamako”… på slitne klassiske Vespa scootere selvsagt… opp imot diverse SUVer, ATVer, Endurosykler, og diverse uegnede kjøretøy.

Aftenposten (Aften Aften) har idag en helsides artikkel om eventyret, så løp og kjøp. For interesserte finnes også informasjon om eventyret på bloggen til Joachim og Co: http://bamakobyvespa.no

Som kjærringa på julekvelden?

Hvert år kommer Jula like bardust på -plutselig er man fanget i trafikkork på vei inn i parkeringshus nummer ørtitre i et sjelløst overfylt kjøpesenter, med gneldrete unger på slep, slunken lommebok, i en manisk klappjakt på de mange gavene vi skulle ha kjøpt for lenge siden.

Vi aner som regel at vi er i særrriøs trøbbel når vi vurderer polgaver til familiemedlemmer som enda ikke har konfirmert seg, gavekort på Clas Ohlson til kjæresten, Fjordland sin ribbemiddag, og lurer på om forårets juletre ikke tåler en Jul til.

Ikke så i år! Vi vil nå gni vår fortreffelighet inn i våre leseres øyne og kan nå fortelle at  Gjølles Jul nå er ca 87% klargjort. Nå lørdag arrangerte vi barnevakt slik at vi kunne ta en heldags harrytur over grensa. Innen sola var stått opp satt vi trøtte og mette i nyvasket bil (jeg lurte faktisk på hvem som var på besøk da jeg kom hjem og så en ukjent, blank bil på gårsdplassen…), med klampen i bånn på vei til søta bror (dog litt “dagen derpå” etter å ha delt en halv kartong rødvin av fineste sort kvelden før).

Kl 1842 rullet vi utslitte inn igjen på gårdsplassen med bilen proppfull av gaver, mat og drikke. Herren i huset, fikk unnagjort absolutt alle sine gaveinnkjøp (minus Maria sin), og Maria mangler kun et par-tre stykk for å være helt ferdig. Nesten all julematen ble kjøpt inn, og kvota på alkohol og tobakk tøyd “litt” for å komme helt i mål på den fronten også.

Vi ser nå fram til en desember som tatt ut av de glansede interiørbladene: Juleverksted i julehuset Villa Hilton; rolige kvelder med pynting av huset og fyring i peisen… julemusikk, julefilmer, lage snømann og gå på ski rundt huset, lese knoll og tott i godstolen, hente juletre på sparkstøttingen fra 1910… bake pepperkaker… og hovere uhemmet over alle vi vet om som ikke engang har begynt planleggingen.

Frokost før avreise:

Karin som stapper fjeset som vanlig, *bittelitt* trøtt og sur mor som ankommer sent i morgenkåpe -- det var nemlig MIN (Marias) tur til å sove til 8:30, men etter å ha blitt vekket 5 ganger mellom 05:45 og 07:25 ga jeg opp og trampet ned til en nydelig frokost dekket for alle unntatt meg. Merk også Magnus som avslutter frokosthyggen ved å kaste opp allt han har spist etter å ha satt et imaginært frø i halsen (han er livredd for frø og monstere). Min frokost besto av de bitene han ikke hadde spydd på… Nuvel

(Bildene er forøvrig tatt med to sekunders mellomrom og avspilt med en framerate på ti bilder per sekund -- merk grålysningen i vinduet!).

Liv i leiren!

Utrolig vanskelig å blogge når det går så lenge mellom hver gang – hvordan skal jeg oppsummere en måned av mitt henrivende liv på en liten side?

Kort fortalt – avhandling levert, to og en halv måned før tidsfristen og begynte i ny jobb samme dag Anbefales ikke av helsemyndighetene. Dro ganske rett på ferie i Egypt, der Joachim ble kraftig matforgiftet og måtte få intravenøst og store sprøyter i sin lille bak. Anbefales heller ikke av helsemyndighetene.

Nå begynner ting å normalisere seg litt, og jeg prøver blant annet å få kontroll over dette vesnet:

photo

Ehrm... bak ulven ligger en avgnagd telefonledning og en like avgnagd lampeledning. Utrolig nok var kontorsjefens store bestyrtelse kun rettet for hundens velferd: "HUN KUNNE JO GÅTT OPP I RØYK!!!". Kommer til å savne gamlejobben altså!

Fyr i den berømmelige kakkelovnen har det også blitt. Det er en egen vitenskap altså – mange fyringsstrategiske valg å ta – spjell, luker, tennved, første og andre påfylling – angrer nok en gang på at jeg ikke ble ingeniør – da kunne jeg blitt en selvhjulpen kvinne som kunne fyre i egen ovn og slå sammen barnevogn.

photo

Svensk brukskunst. Proff interiørblogger ville kanskje fjernet våt hundeleke, ledning, skjev lampe og fyrstikkeske?

Høstjakta er i gang! Småvilt i søppelskapet forstyrret ukens forsøk på å sette seg ned og lese bok foran peisen:

photo

Herr og Fru Mus. Meget velfødde og blanke i pelsen.

Joachim foreslå bensin og fyrstikk. Selv vurderte jeg nedrekking i do. Bløthjertethet og bekymring for hva man (dvs. jeg) eventuelt skulle gjøre med druknede muselik som ikke lar seg trekke ned i do, gjorde at jeg gikk for frislepp i kompostbingen. Med dobbel schäfer hakk i hel for å minke motivasjonen for nye innbrudd.

Rent bortsett fra skadedyr hygienefaktoren på topp:

photo

Bamsen jeg fikk av storesøster da jeg ble født fikk sin første tannpuss på 34 år.

Liv i leiren

Utrolig vanskelig å blogge når det går så lenge mellom hver gang – hvordan skal jeg oppsummere en måned av mitt henrivende liv på en liten side?

Kort fortalt – avhandling levert, to og en halv måned før tidsfristen og begynte i ny jobb samme dag Anbefales ikke av helsemyndighetene. Dro ganske rett på ferie i Egypt, der Joachim ble kraftig matforgiftet og måtte få intravenøst og store sprøyter i sin lille bak. Anbefales heller ikke av helsemyndighetene.

Nå begynner ting å normalisere seg litt, og jeg prøver blant annet å få kontroll over dette vesnet:

photo

Frida på kontoret på gamlejobben - bak henne ligger en avgnagd telefonledning og lampeledning. Godt med ny jobb...

FYr i den berømmelige kakkelovnen har det også blitt. Det er en egen vitenskap altså – mange fyringsstrategiske valg å ta – spjell, luker, tennved, første og andre påfylling – angrer nok en gang på at jeg ikke ble ingeniør – da kunne jeg blitt en selvhjulpen kvinne som kunne fyre i egen ovn og slå sammen barnevogn.

[caption id=”" align=”aligncenter” width=”374″ caption=”Broderfolkets beste.