Foreningen for Fornem Fattigdom

Er du en av dem som har et hus med langt mer fasjonabel standard enn kontoutskriften? Som plages av skyldfølelse fordi du håper eldre slektninger med over 500,- på bankboka skal knele og tilgodese deg slik at du kan kjøpe tre nye antikke takstein?

I såfall kjenner du til Foreningen for Fornem Fattigdom sin støttegruppe for “Oss med for høy takhøyde til ferdigsydde gardiner”. Det er grensesprengende hensynsløst at Ingvar Kamprad ikke tilgodeser oss som lider av overdreven takhøyde når han designer ferdigsydde gardiner. Ferdigsydde fardiner er jo langt billigere og tusen ganger enklere enn å sy gardiner av metervare, men akk, altfor korte til 3,15 under taket! Kid og Åhlens har noen ganske kjipe på 3 meter, og Home & Cottage har noe ganske fine til 2000,- per lengde…

Som forkvinne i foreningen, har jeg nå funnet den ulitmate løsningen: Skjøt på det som mangler og skjul stygg søm med lækkert pyntebånd. Totalsummen ble da 700,- for to vinduer. 594 for tre sett med gardiner (IKEA), 105 kroner for 6m pyntebånd (MOLS på Sandvika Storsenter). Alt strøket på med medfølgende limbånd.

Se og beundre!

photo

Vips har vi skjult stygg søm fra skjøtingen!

photo

Akk - hvorfor kom haugen med rot med på bildet? Jeg hadde jo samlet det sammen og skjøvet det vekk for å skjule det på bildet. Må gå på fotokurs - ett bilde ødelegge mer enn tusen ord her inne. Det ser bra ut i virkeligheten altså!

Selvfølgelig er ikke IKEA-gardinene like, så skjøtingen går ikke alltid uten bannskap. Men de små indiske barna som har laget dem gjorde sikkert så godt de kunne. I solidaritet med barnearbeiderne hjalp Magnus til å tråkke på gasspedalen på symaskinen – det gjør ellers kjedelig håndarbeid til ganske nervepirrende… To år med sengeteppe og badehåndkle som gardiner er over!

Jeg kjenner at jeghoverer bittelitt over egen fortreffelighet innen syfaget her nå. Kanskje martres jeg ennå av min mor ikke var i stand til å holde tilbake ondsinnedt fnising da jeg i 5. klasse forventingsfullt kom hjem fra håndarbeidstimen med en nydelig hvit bluse med matroskrage kantet i ferskenfarge. Ok, snittet var kanskje ikke helt haute couture, men jeg fikk MEGET PLUSS altså! Jeg så aldri noe til den siden – mistenker at mutterns kastemani tok hånd om kunstverket. Sånn går det når man får NUGGEN i håndarbeid og ikke klarer å glede seg over at ens barn overgår en!

Hadde det vært opp til meg hadde matrosblusen vært utstilt i monter i stua (jepp – har vært på visning der brudekjolen sto i monter midt i den lille leiligheten!). Så hvis noen lurer på hvorfor barna ikke fikk gardiner med prinsesser og Sabeltann på, så er det fordi disse gardinene henge der i 100 år, og  derfor må ha en så intetsigende farge at de kan passe til alle framtidige trender og formål. De skal heller aldri vaskes, for jeg aner ikke hva som skjer med de helvetes limbåndene da…

4 Responses

Write a Comment»
  1. Lise

    Synes det ble bra, jeg! Men tror nesten jeg ville hengt dem andre veien; oppned ift hvordan det er gjort nå. Da ser det litt mer ut som om gardinene skal være sånn, og ikke skjøtt på…:)

  2. Og det sier du NÅ??? Du har helt rett, og er herved utnevnt til æresmedlem i støttegruppen:). Jeg tenkte først at det jo ikke gikk uten å ødelegge det ferdigsydde opphenget, men det gjør det jo. Og selvsagt kan man sette på flere bånd både oppe og nede og på magebåndene osv. så her er det altså bare fantasien som setter grenser (dermed blir det mange grenser for min del…)

  3. Thihi…godt skrevet!
    Melder meg herved inn i klubben:)

    Ha en fin førjulstid!

  4. Kontoutskriften er sørgelig her også. Heldigvis er det normal takhøyde her. Dessuten er jeg godvenner med symaskinen, så hjemmesydde gardiner er også mulig.

    Det sitter jo faktisk et barn i senga. Det pleier det ikke være på de helt ekte interiørbloggene,

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)