Monthly Archives: januar 2012

Breaking news! Ranunklene are back!

Fikk akkurat sjokkmeldingen om at “Ranunklene er tilbake!” For de som ikke vet hva ranunkler er, så er det altså ikke alien invasion – Ranunkler er intent mindre enn “Bloggblomst numero uno” i følge Norske Interiørblogger, en ubestridt autoritet på feltet.

Se bare her:

images

Uff nå var jeg litt slem... Fikk bittelitt vondt i hjertet mitt over den entusiastiske ranunkelbloggeren nå altså, men det må vike for skrivekunsten... jeg må være kompromissløs som den nasjonale anfører av såkalt "deep blogging".

Sikt ikkje pilen så høgt…

… at du får den att i nasen. Visdomsord fra russekort. Mulig jeg var opptatt på annet hold den gang, for jeg har tydeligvis ikke tatt læring og  pilen er nå på vei att mot nesa mi, her jeg står med 6 parallelle malingsprosjekt.

Alternativt tolkning til overmot, er risikospredning med gode odds for return on investment på i allefall ett av prosjektene. Høykompetanseoppgavene er outsourcet til fattern (borring av hull til beslag – det tok ham 5 timer å lage første mal – jeg skriver heller en doktorgrad til…).

Satser på at jeg klarer å lande alle disse ballene i løpet av noen dager:

photo

Tre strøk med Lady Supreme Finish, og fortsatt skjoldete - seig og vanskelig å jobbe med. Tulleprodukt i pen innpakning (reklamert for på TV av en irriterende britiske dame som roper Gorgeous! Gorgeous! Gorgeous! mens hun gnir seg inntil veggen...). Velg heller vanlig oljemaling i Høyglans 90!

photo

Hva brast så høyt?! Denne benken skulle jo på magisk vis sørge for ro og orden i gangen?! Trekker også tilbake mine anklager om at forrige kirkebenkeier hadde sluskemalt benken. Jeg gir meg selv terningkast 1 her - neste gang skal jeg male og sparkle med dagslys. Men sluskemaling passer visst bra sluskefamilien min. Sluskebenk har det blitt!

photo

Skinnende og blank - ikke noe tull her! (eh... Joachim har gjort grunnarbeidet for 2 år siden). Jadda, skal ta ned dasslokket neste gang - har ikke satt på beslagene ennå, så dette er fortsatt et underveis-bilde og da er alt lov.

photo

Nymalt pidestall fra oldemor, og nymalt speil fra Jysk til 205 kroner, som nå ser ut som a million bucks altså. Lettere å male over tannkremflekker enn å vaske dem bort...

photo

Og så kom jeg ikke lenger: Understellet skulle blitt grått, men dette måtte vike til fordel for hvitvin på sofan til fattern. Et godt valg. Det er tross alt tirsdag.

Heldigvis har jeg en bror som kan spille toppers oppussingsmusikk mens jeg holder på: Low Lay Logic (trommis). Og en bror til (gitar) til chill out på sofaen etterpå: Japee and the Funk Minority (han er bare 17 år her altå).

Hmmm – hva har egentlig søsteren min og jeg prestert all denne tiden? Kanskje like greit at YouTube ikke var oppfunnet da vi var 17… sånn ved nærmere ettertanke. Ille nok med stillbilder av permanenthår og hjemmelagde klær i batikk…

Vi vant!

Vi vant – vi vant! Ikke helt den prisen JEG skulle ønske, men “Spirit award for crazyest team ever” i fattigmannsrallyet “Budapest – Bamako” – 500 mil på 2 uker, gjennomført på klassisk Vespa scooter. Her er de trygt i havn i Bissau:

Framme

Han til venstre er min :) Her ved målstreken i Guinea Bissau

Hvorfor vant han ikke gullrekka i tipping i stedet? Og hvorfor heter det Budapest-Bamako, når de vitterligen kjører fra Malaga til Bissau? Det lurer jeg på.

Klassens ener

En dag i medvindens tegn! Først terningkast 6 på helsestasjonen, med lokal rekord i rask lesing av figurer på synstest, påfulgt av rekord i fantasifulle beskrivelser under helsesøsters bilde/tale-test. Hørselstesten avslørte også at det ikke var ørene det er noe i veien med, men alle de altoppslukende fantasiene om drager og dinosaurer, som gjøre at poden til tider virker både døv og evneveik.

Men vår seiersgang stopper ikke der! I et desperat øyeblikk med troll-i-bånd i går, konkluderte jeg med at det var på tide med et lydighetskurs på minstevovven. Her kaster vi ikke bort tid: I kveld var vi på retriverklubbens bronsemerkekurs. For de som ikke er innvidd i hundeverdnens irrganger, så er retrieverfolk generelt skeptiske til schäferfolk. Jeg følte derfor et stort ansvar hvile på mine smale skuldre, omgitt av folk i kamo-klær og skogsekk. Hah! Hvem hadde den beste fellesdekk? Me, myself and Frida! Resten snakker vi ikke om, men hun oppførte seg eksemplarisk i pausene (pauseadferd skal vi ikke kimse av!). Dog var det en liten nedtur at kurset utendørs – hva skjedde med den oppvarmede hallen jeg hadde sett for meg?!

photo

Lysende intelligent! Nesten så jeg tilgir henne å ha spist opp Magnus favorittleke i dag (han er ikke informert ennå).

OG: Jeg har ekspressmalt servantskapet på badet, og oldemors gamle pidestall i superblank, svart maling og kirkebenken og kommoden i gangen i superblank hvit i dag. Men nå sitter jeg og ser på Puls på NRK, og ser at jeg jo har glemt å trene meg selv. Men et sted må da grensen gå?

Latmannshelg

Jeg har endelig knekket lørdagsmorgenkoden med småbarn: Bestikkelse, bestikkelse, bestikkelse:

photo

Polarkaker av havre - havre er jo bra? Og det er jo bilde av en appelsin på saftboksen... Et fullverdig måltid!

Jeg ofret min egen seng til fordel for to små, polarkaker, saftbokser og Barne-TV. I retur fikk jeg 1 time lenger søvn, og imponerende mengder smuler i sengen. En knallinvestering. Kl 13 hadde jeg ennå ikke fått på eldstemann mer enn en liten undik, så krøp inn under sauefellen og ble der. Sauefeller er genialt til å dekke over defekte møbler – det begynner å ligne Valhall her inne nå, etter at de hadde salg på saueskinn på IKEA, tror jeg må stoppe nå…

photo

Død sævv varmer forsømt barn

Ting gikk i det hele så langsomt at det var så vidt vi rakk dagens høydepunkt: R Bergersens butikk for møbelbeslag. Hvem skulle tro at det var big business i knotter og håndtak, men her var det fullt av folk, og fullt av knotter (mange fler enn på nettbutikken). Jeg fikk det nemlig for meg at jeg bar måtte fikse denne kommoden:

photo

photo

Veldig feil 50-tallshåndtak, og veldig dårlig tilstand på malingen. I tillegg fikk vi oss en tur på IKEA, der barna var så vennlige å ikke underholde IKEAs 2000 kunder med slosskamp i kantina mens mor sto i kø. Det går framover?

Her om dagen fikk jeg også for meg at alle jo trenger en kirkebenk, så da måtte jeg kjøre helt til Moss en sen kveld for å hente den. Slik går nu dagan. Den blir fin i gangen  – med litt saueskinn på strategiske plasser. Forrige eier hadde malt den på sluske-vis, så den fikk seg også en runde med sparkel og maling i kveld:

photo

Kirkebenk med plass til kurver under med votter og slikt til små barn som ikke rekker opp. Guuuud så praktisk!

Midt oppi dette ble jeg også intervjuet av Aftenposten – veldig usikker på hva jeg sa parallelt med fiskegratengmekking og springende barn, men det blir bare stående på nett til evig tid. Tid til noen timers trening i skogen med Gærningen, som hadde spist sykkelkart og en flaske Krystall Grønnsåpe til frokost.

photo

Tror ikke jeg har ett eneste skarpt bilde av propellen - veldig usikker på hvordan jeg skal få henne forbi to nymalte møbler i gangen i kveld. Hun får tisse på potte.

Det var kanskje ikke så latmannshelg likevel?

Herrejemini – igjen og igjen!

Hvorfor blir aldri dagene slik man har planlagt?! Jeg lever i et hamsterhjul og konstaterer hver eneste fredag, litt trist og forvirret, at nok en uke har sust forbi, flere grå hår er skapt og kun en brøkdel av det jeg hadde planlagt ble realisert. For øyeblikket lever jeg livet som alenemor, mens min værre halvdel sannsynligvis føler at han lever livet til fulle på en dyp og meningsfull måte – se bare her: www.bamakobyvespa.no

I bytte mot alenemortilværelsen har jeg nå innvilget meg selv en Toyota Land Cruiser, frittgående høns og frikort på hundetrening to dager i uken ut året. Mottakeren er ennå ikke informert, da det er dårlig med telefonforbindelse til Guinea Bissau. Tilværelsen som alenemor har gått overraskende greit – det er stor forskjell på å ta hånd om en på 2 og en på 4, sammenlignet med i fjor, da de var 1 og 3. Kunne jeg bare lagt med kl 22:30 hver kveld, hadde det gått helt strålende.

Men når man jobber 11-timerdager, og ligger våken halve natta og fantaserer om å overta den lille restauranten/cafeen to hus ovenfor (frokost/lunsj-utsalg til togpendlerne, mikrobryggeri, utsalg av festlige antikviteter, og utrolig god mat for kuule folk selvfølgelig…INGEN har tenkt på det før meg!), ja så blir man litt trøtt, og i allefall ikke overlykkelig over at den Førstefødte river opp døra og dramatisk annonserer JEG ER SÅ SULTEN, kl 05:55. Etterfulgt av den Sistefødte som har et mer uspesifikt krav kl 06:00: MAMMA MAMMA MAMMAAAAAA! Og så var det hundene som vil ditt, og sjefen som vil datt, og morra mi som lurer på om jeg lever, og søster 1,2 og 3, og fattern som ikke finner nøkler/lommebok/mobil og tja, kanskje like greit herren i huset er hjemme for de skal jo ha sitt de også, det vet man jo, og da blir det fint lite tid til å blogge – selv om det er noe av det koseligste jeg gjør, sånn i ettertid.

Jeg tviholder på håpet om at det er roligere tider i vente – og hvis mine kjære lesere liker innlegg uten bilder, så burde jeg kunne få til det i allefall, for da er det så mye enklere å oppdatere. Skip og hoi!