Bekjennelser på sengekanten

Sannhetens time er farlig nær. I morgen reiser jeg på hytta med barna mens Herren skal være hjemme og ordne og fikse – deriblant fikse sengen. Først hadde vi en seng fra forrige hus, som ikke passet. Derfor kjøpte vi en ny seng, på Finn selvsagt, for 500 kroner. Den viste seg å være veldig stygg, men når vi sto der, sengeløse, og med tilhenger, to barn og penger i hånda hos de med en seng for mye, ja så kjøpte vi den. Jeg trodde det var helt ÅPENBART at dette var en midlertidig seng. Hvem gidder vel å bruke tid på å pusse og male en seng som for alltid vil være stygg? Derfor solgte jeg sengen nå når vi pusset opp soverommet. For 950 kroner! Deretter kjøper jeg en ny, kjempefin seng til 500 kroner! – dette er jo en klassisk solskinnshistorie fra sengeavdelingen!

photo
Jada mamma, jeg skal re opp neste gang…

Så oppdager vi at sengerammen mangler noen essensielle kroppsdeler – de som holder madrassen… Deretter faller poden ned av madrassene som står på gulvet mens malingen tørker på den nye sengerammen. Skrik og blod og skummel sprekk midt i øyenbrynet. Midt på natten og ingen far i huset. Mor konfererer med Morfar, og etter et ikke helt vellykket forsøk med øyenbrynsreparasjon ala Sportstape, så blir øyenbrynet limt på Bærum Legevakt.Rød sløyfe som premie og 151,- betalt for “materialkostnader” (?!).

Etter denne insidenten flytter jeg sengerammen på plass, slik at madrassene nå ligger litt underlig på gulvet i midten av sengen. Godt man har en au pair som hjelper til, når Mannen som kjent ikke forstår viktigheten av å flytte tunge møbler rundt omkring. Dette klassifiseres muligens ikke under “lett husarbeid” i au pair-kontrakten, men definitivt under “kulturutveksling” – de bytter sikkert ikke senger hvert år på Filippinene. Uansett. I løpet av sengeflyttingen, blir det ganske åpenbart at sengerammen er 220, ikke 200 cm som jo er standarden. Og som jo er målene på madrassene våre. Ergo må jeg berette om disse overskuddscentimeterne innen avreise til jobb i morgen tidlig.

Foreløpig tror jeg salgspitchen min blir at dette jo representerer en fantastisk mulighet for en mann på nærmere 1.90 til å få en seng der han ikke trenger å krangle med fotenden! Hvis vi kjøper litt skumgummi og legger i enden, så vil det fungere helt smashing! Sengen er rett og slett en kjærlighetserklæring til min litt for lange mann!

Og ikke nok med det! I går fant jeg nattbord fra samme serie på Finn til 500,-. På Homlia, så vi kan jo legge på 250,- i bensin og bompenger. Og 200,- for det viste seg at det var 500,-/stk, men jeg fikk prutet det ned til 700.

photo

Alle interiørbilder blir finere med schäfer.

Og ikke nok med det! Jeg spurte om ikke disse ganske fine lampene fulgte med, og det gjorde de jo da!

photo

Toppers - kanskje nye lampeskjermer hvis jeg gidder

Nå mangler vi bare et godt teppe, men Joachim har lagt ned forbud mot flere persiske tepper, så jeg er litt i villrede. Og så var det denne bekjennelsen da… kanskje jeg bare skal be ham lese bloggen? Veldig progressivt med slik live-reality-blogg. Oppdatering følger.

4 Responses

Write a Comment»
  1. Gillespie Christine

    Nyyydelig. …Sånn, da var det avgjort. Og når det gjelder persiske tepper – man kan ikke få for mange. Må dere snakke sammen om hvert eneste innkjøp? Kan du ikke bare finne.no et teppe du vil ha? Jokke spurte sikkert ikke om det var greit at han kjøpte 10 x 10 50 kg sekker med hvete til sitt mikrobryggeri på kjøkkenet :-) – skikkelig godt øl det ble forresten!

  2. Maria

    Fniiiis! Har alt funnet.no to persiske tepper (tre! kjøpte et som viste seg å være stygt og solgte det med 100% profitt). Problemet er at jeg snart må finne.no en ny mann… Men der ligger det sikkert noen halvbra menn på Gi-bort-avdelingen, så ingen grunn til fortvilelse :)

  3. Folk flest flytter kanskje fire ganger i voksen alder. Jeg flytter fire ganger i året – riktig nok i samme hus, men dog – det er hat.

    Jeg har mistet telling på hvor mange ganger vi har skiftet ut så godt som hele invetaret i så og si hele huset siden vi flyttet inn… Jeg vet at det er mange.

    Jeg vil nå sette “foreldrelås” på nettverket på en rekke domener, som feks finn.no. Kanskje kanal digital kan tilby noe slikt? Tror de hvertfall har slikt for porno… Da bør de også ha noe som beskytter skrotnisser og innredningskåte kjærringer som lider av kronisk beslutningsvegring og vrangforestillinger om “hvor raskt, enkelt og billig” det er å feks avhende et møbel og så anskaffe en erstatning som “bare må bygges om og pusses opp litt”… Helt til det faktisk skal gjøres og hun for n’te gang blir like overrasket over at man endte opp med å sove flere måneder på gulvet i rot, støv og malingslukt, og at man har brukt flere titalls timer i haling, draing, løfting, snekring, pussing, maling, og kjøring til og fra… Samt at det med smått og stort ble ganske dyrt. Men det glemmes fort, og rommet fylles igjen med blåskjæret fra skjermen med finn.no

  4. Ariane

    Dere har i hvert fall ikke fritidsproblemer.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)