Selvberging

Her i huset klarer vi oss selv fra tidlig alder!

Vi fisket en ål i helgen – någet ufrivillig fra begge parter vil jeg tro. Investerte i bambusfiskestenger på Biltema til barna, og regnet vel ikke helt med den store fangsten. Sist noen fikk fisk på hytta var i 1983, da min ellers sindige onkel brølte ned i et fiskegarn innsnurret i uspiselig, piggete fisk for ørtende gang – aldri mer garnfiske! Åkke som. Magnus glemte fiskestanga på brygga, og morgenen etter hadde vi en lang ål på kroken:

photo

Kraftig kost for mor med smale øyne og morgenkåpe - godt vi har far i bakhånd til ålekriser.

Etter intens googling, viser det seg at ålen omtrent er som kakkerlakken – den overlever atomkrig! Tips om å rulle den i salt og sagmugg (for å få tak), spikre den opp på veggen, og at halen ikke forstår at hodet er kappet av… pluss at den er nesten umulig å tilberede fordi skinnet er så seigt, så satte vi den fri igjen. Fristet lite å jakte hodeløs ål innrullet i sagmugg og salt, for så å bygge røykovn for å kunne spise den.

Magnus er godt i gang med å lære seg å kjøre bil – 1 km fra postkassene til hytta. Snart kan han kjøre mor og far på fest!

photo

Omtrent her passerer vi skiltet med "Barn leker" - det passer jo godt!

Med min nye Yin/Yang og Work/Life Balance på vei, har jeg også gjenopptatt treningen av min kommende redningshund – herlig, herlig i skogen! Hun ligger an til å bli en veldig god sporhund. Runderingen er også veldig bra, med unntak av av starten… med andre ord nesten like nyttig som en bil uten tennplugg. Vi jobber med saken.

photo

Flink på noe jaffal. Fant tre barnesokker, en tom flaske og to gensere. Betalt med tennisball.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)