Monthly Archives: juli 2012

Legoland

Jeg forsøker å sysselsette mine to små i regnet, men etter 4 grå uker begynner fantasien å stoppe litt opp. Siden min kjære svidde av mesteparten av ferien sin på Afrikaprosjektet, får jeg gleden av å gjete 2- og 4-åring i striregn. Glad jeg skrinla min planlagte telttur i natt…

Men litt skrot kan man jo alltid underholde seg selv med å henge opp på veggen – mitt nye funn fra naboens garasjesalg:

photo

Herlig herlig! Fuglefjerene på toppen er litt pjuske, men ellers et knallkjøp til 25 kroner! Men blir barna ryddige av dette? Muligens ikke, siden dette var KUNST i følge naboen. Kanskje jeg kan selge dem med stor profitt når kunstneren endelig får sitt internasjonale gjennombrudd?

Min mann har sporet litt av på husfronten, etter at han la ut annonse på Finn om å kjøpe Lego i kilovekt. Først kom en enorm ladning inn, innkjøpt av selveste sjefen i Brikkelauget (visste du ikke at dette er den offisielle Legoforeningen?!). Siden måtte vi en tur, ens ærend, til Spydeberg, for å kjøpe en like enorm ladning – denne gangen med mer avanserte brikker og bruksanvininger (?!). Alt oppbevares i enorme pappesker i stua (jeg har mistet stemmeretten etter de store, deilige, stygge sofaene). Huset ligner nå mer på Legoland enn en respektabel Blog-villa:

photo

Alle barna, unntatt det største, har mistet interessen for lengst...

Selv sysler jeg med litt møbel-maleprosjekter til kjøkkenet, men fargen er ikke helt vellykket… ehm… så jeg avventer litt med skrytingen der. Vurderer å blande i litt gulvmalingsrester for å rette opp. Når Vakre Hjem kommer på endelig kommer på besøk, så kan jeg skryte både av egenkomponert farge + egenimporterte krystallkroner. Begge deler er nemlig et must ser jeg når jeg leser disse interiørbladene. Fram med rørepinnen!

Ooops! Må løpe -2-åringen pottetrenes og sitter bleieløs i sofaen – en ulykke der vil jo definitivt være spikeren i kista for de stygg-deilige sofaene. Pottetrening av barn er omtrent som med valper – de må ut etter å ha spist, lekt eller sovet – det vil si absolutt hele tiden!

Følgefeil

Nuvel. Gårsdagens sofakjøp, som jeg trodde fikk en ganske god mottagelse i herreavdelingen, viser seg å være litt mindre populært enn antatt. Magnus er rasende over at det ikke lenger går an å hoppe fra sofaen til dagsengen. Joachim er misfornøyd over at det ikke går an å ligge helt flat i bunnen av sofaen.  Ikke visste jeg at hoppedistanse og ligge-flatt-på-bunnen er avgjørende sofakriterier…

Sofaen får bli på prøve en stund til, og jeg har alt komponert et bokkapittel i den, har den helt klart bra mojo for mor.

Men så fikk vi altså en lite følgefeil her, for resten av stua ble veldig blass i forhold til den litt voldsome sofagruppen. Beste kandidat for å løse dette, var dagsengen med ødelagt trekk og resteputer.

photo

Greit nok, men hullete teppe og litt kjedelig det hele. Restene går til soverommet.

photo

Tusen og en natt sengeteppe fra Indiska - på salg!

photo

Fløyel og broderier og glinsende greier - alltid bra!

Putetrekkene på de største putene må returneres, men vi er på god vei her nå altså… Mangler bare at jeg maler veggene i litt mørkere farge. Må sende herren på langhelg et sted…

Og Camilla/Nanna/Maria må heretter huske å ta av seg skoene før de danser i dagsengen midt på natten:

photo

Luftgitarskade. Ikke den første, og sikkert ikke den siste.

Komparativ analyse + avstemming

Noe vettugt skal man jo bruke en doktorgrad til – hva bedre enn en meeeeget systematisk sammenlignende analyse av to sett stuemøblement. Jeg tror jeg går for en Most Similar Systems Design (John Stuart Mill gleder seg fra sin 300 år gamle grav): Her varierer vi kun den avhenige variablen, mens alt annet holdes konstant. Avhenig variable er her NYTT STUEMØBLEMENT, og alle bilder er tatt fra samme vinkel med NYTT og GAMMELT STUEMØBLEMENT, hvilket legger til rette for en presis og enkel analyse.

Hvilken er best?

photo

GAMMEL: Den er jo riktig så pen og klassisk

photo

NY: Er det min drøm om en hacienda som har villedet meg?

Så litt harde fakta bak denne for – utenforstående – litt uforståelige utbyttingen. Det gamle møblementet er veldig pent og klassisk, og av veldig god kvalitet. Sofaene kostet opprinnelig 56.000 på Annekset Interiør. Galskap, jeg vet, men jeg betalte selfølgelig bare 6.900 på Finn. Men, og et stort MEN: De er rett og slett ikke noe gode å sitte i. De er litt for høye til at bena rekker ned, og ryggen for langt bak til at man kan lene seg komfortabelt. Ikke har de ordentlige armlener å sette seg mot, og de er litt for grunne til at man kan krype ordentlig opp i dem.Og så blir totaleffekten litt for finstue for min smak.

photo

GAMMEL: Uten tvil bedre håndtverk og kvalitet

photo

NY: Litt mer slack i stilen

Det nye møblementet er på kanten til å være litt Mexicana, særlig med bordet jeg prutet med i prisen :) Men de har veldig høy kosefaktor – supergode å sitte i, ligge i, og krype opp i. Nypris 11.000, kjøpt på Finn for 5000,-. I tillegg liger jeg at de er litt mer uformelle og fargeglade:

photo

GAMMEL: Litt blass og Bærumsaktig?

photo

NY: Lykkelig som bohem...

Så da gjenstår det bare å lage en aldri så liten avstemming. Det er nemlig en annen fyr som ønsker å kjøpe dem for akkurat det jeg betalte for dem om halvannen måned, så jeg kan fortsatt ombestemme meg.Og ikke nok med det: Mannen i huset likte dem – ikke dårlig etter sengefadesen (se under).

Noe skal man jo bruke an blogg til også: Stem ivei :)

Kjøttmarked

Vi har bestemt oss for ny runde med au pair ettersom vår elskede Rose ikke får lenger visum i Norge. Jakten er i gang på www.greataupair.com

Nok en gang får jeg en litt vammel følelse av å shoppe rundt på et kjøttmarked. Her kan man krysse av for hvordan au pairen skal være – tattoveringer, piercinger, religion, erfaring, utdanning, med/uten førerkort, lønnskrav… Det vrimler av jenter der ute som strekker seg lenger enn langt for å hjelpe familien sin, og fallbyr hverandre som mest trustworthy, god-fearing and hardworking. Man kan inspisere med bilder, videoer og intervjuer, og det er fort gjort å bli revet med i jakten på den optimale kandidaten. Hvordan få mest valuta for pengene?

Der og da tenker man ikke på at valget til slutt resulterer i et nytt menneske i familien, som man blir veldig glad i – som ser deg på dine beste og dårligste øyeblikk på privaten, og som gjør at du bekymrer deg for hvordan finanskrisen påvirker risbønder, og som du må ringe og varsle om tsunamier i Stillehavet.

Blant alle disse hardworking & godfearing pikene, prøver jeg å sjalte ut en som ser myndig nok ut til å håndtere 2 barn og 2 firbente, et kaotisk hus og som også vil noe med livet sitt – så langt har våre au pairer kjøpt både tomter og næringseiendommer, og det føles bedre å “utnytte” en person når man vet at de investerer pengene i en helt ny framtid for seg og sine. Og som har en passion for å gå tur med hundene og luke i hagen? Tattoveringer og piercinger ingen hindring da altså!

Joachim er mindre enn lunken til mitt ypperlige forslag om mannlig au pair – sparkling og maling er da definitivt å kategorisere som “lett husarbeid”? Ei heller var han så entusiastisk over å ha fått en seng som var litt lenger enn madrassen… se kommentar til forrige innlegg. Sukk.