Kjøttmarked

Vi har bestemt oss for ny runde med au pair ettersom vår elskede Rose ikke får lenger visum i Norge. Jakten er i gang på www.greataupair.com

Nok en gang får jeg en litt vammel følelse av å shoppe rundt på et kjøttmarked. Her kan man krysse av for hvordan au pairen skal være – tattoveringer, piercinger, religion, erfaring, utdanning, med/uten førerkort, lønnskrav… Det vrimler av jenter der ute som strekker seg lenger enn langt for å hjelpe familien sin, og fallbyr hverandre som mest trustworthy, god-fearing and hardworking. Man kan inspisere med bilder, videoer og intervjuer, og det er fort gjort å bli revet med i jakten på den optimale kandidaten. Hvordan få mest valuta for pengene?

Der og da tenker man ikke på at valget til slutt resulterer i et nytt menneske i familien, som man blir veldig glad i – som ser deg på dine beste og dårligste øyeblikk på privaten, og som gjør at du bekymrer deg for hvordan finanskrisen påvirker risbønder, og som du må ringe og varsle om tsunamier i Stillehavet.

Blant alle disse hardworking & godfearing pikene, prøver jeg å sjalte ut en som ser myndig nok ut til å håndtere 2 barn og 2 firbente, et kaotisk hus og som også vil noe med livet sitt – så langt har våre au pairer kjøpt både tomter og næringseiendommer, og det føles bedre å “utnytte” en person når man vet at de investerer pengene i en helt ny framtid for seg og sine. Og som har en passion for å gå tur med hundene og luke i hagen? Tattoveringer og piercinger ingen hindring da altså!

Joachim er mindre enn lunken til mitt ypperlige forslag om mannlig au pair – sparkling og maling er da definitivt å kategorisere som “lett husarbeid”? Ei heller var han så entusiastisk over å ha fått en seng som var litt lenger enn madrassen… se kommentar til forrige innlegg. Sukk.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)