Monthly Archives: september 2012

Indre visdom

Mine fire uker i frihet er over! Utrolig store planer har for lengst falt i grus. Ingen jogging, meditasjon eller sunn mat. Et månedsabonnement og EN time på treningsstudio! Gavekortet på massasje ligger fortsatt ubrukt, for ikke å snakke om time hos tannlege, frisør og damelege…

Valpen og minstebarnet tisser fortsatt inne. Introspeksjon ble raskt erstattet av Kindle og rødvin. Store planer er ikke lagt og ingen gardiner er bestilt.

Askeleppen glimrer fortsatt med sitt fravær og min beste venn er lommelykt-appen på telefonen da det verken er lys eller varme i andre etasje.

I morgen begynner min første dag i ordentlig voksenjobb så det er NÅ eller mest sannsynlig aldri. Så langt er det eneste grepet jeg har kommet på å stille alarmen min på kl 22:00 søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Men den ringte jo for ti minutter siden uten at jeg spratt opp og fant fram nattluen.

Beslutningsvegring, handlingslammelse og apati ispedd en god dose latskap er det eneste jeg har å vise til disse ukene.

Må ærlig innrømme en viss bekymring – om man ikke får skikk på seg selv etter fire uker tilegnet Prosjekt Ny og Bedre Personlighet, så vet jeg ikke. Setter nå min lit til Muttern som er gressenke de nærmeste ukene og bestilt inn for å tjene som mitt Alter Superego med frikort til å piske meg rundt til huset er i vater igjen.

Hva brast så høyt?!

20120930-221646.jpg

20121001-094344.jpg

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Denne kvelden kunne fått et riktig tragisk utfall – de heter ikke mordersnegler for ingenting! Og myrdet holdt jeg på å bli, for mordersnegle på gulvfliser er glattere enn bananskall i Donald.

Men hvorfor hadde jeg en snegle inne i min egen gang bak en lukket dør?! Kan det være fordi glippen under døra nå er på dimensjon med en mordersnegle?

Googler “tetningslist på tykkelse med brunsnegle” og håper problemet er løst før glippen er på størrelse med grevlingen i hagen.

Alternativt selge hele dritten: “Arkitektonisk perle der skillet mellom inne og ute er visket ut”…

Bekymringsmeldinger

Mange har uttrykt bekymring over manglende oppdatering etter at jeg stakk hodet ut og ba mine kjære lesere melde meg til barnevernet dersom barnerommet ikke ble shinet innen 24 timer etter sist blogginnlegg. Jeg var litt kjepphøy der må jeg innrømme. Med skam må jeg melde at de unge spirenes rom så slik ut i går morges også:

photo

Som tatt ut av programmet "Ekstreme samlere"...

Problemet er jo at mye av det som ligger der, ikke lenger har noen plass, siden hyller og skap er kastet, uten at nytt er anskaffet. Men nå er mye stæsj kastet, noe ryddet på plass, og resten klemt inn på soverommet vårt. Så, tatarata! Barnerommet er igjen en oase for læring og personlig utvikling:

photo

Godt nok er best. Rent og ryddig i allefall.

Kjenner et skikkelig sug etter å komme i vater i andre etasje igjen, men skrekk og gru: Alt har stoppet opp. Vi manger en askeleppe! Det gjør kanskje du også? Peisen vi kjøpte var tydeligvis ikke helt komplett – hvilket ble åpenbart da vi prøvde å pusle den sammen (uten bruksanvisning selvfølgelig).

Takket være utrolig god hjelp fra Ildsjelen i Sandvika er problemet nå løst, uten et øre i fortjeneste for den snille ildsjelsmannen, så han fortjener litt hederlig omtale som takk! Askeleppe er bestilt, og kan ankomme om alt fra 1 til 14 dager. Jeg satser som alltid på 1 dag. Alternativet er hysj! hysj! at den er ute av produksjon for alltid og vennligst rykk tilbake til start + 200 kilo defekt peis som må kjøres på dynga og betales for…

For å gjøre livet enklere, har jeg vært oppe ikke mindre enn 6 ganger i natt for å berolige misfornøyd valp som prøver å sove alene i bur… etter at hun spiste bulgursalat til frokost og plastilina til lunsj. Men søt er hun!

photo

Lader opp til ny gauling i natt

Idyllisk barnerom

Hoho! Sitter og ser på Sinnasnekkeren og ler hånlig av de tafatte menneskene som ikke får orden på noe, og lar ungene leve oppå hverandre i kaos. Men så går jeg opp for å si natta til barna (kunne jo ikke legge dem selv når slik framifrå TV-underholdning foregår akkurat i leggetid…). Og hva ser jeg?

photo

Joachim orker ikke to barn på soverommet vårt lenger, og dyttet dem tilbake til barnerommet ved første anledning

Au pair-rommet er endelig klart, så vi fikk flyttet inn de største møblene i ettermiddag, men barnerommet ligner fortsatt mest på et mellomlager. Etter 8 timer med dugnad i barnehagen, var kruttet slutt.

Magnus antydet også at denne karen, som stakk sitt stygge hode opp av alt rotet, kanskje kunne gi ham dårlige drømmer:

photo

Hodeskalle på stokk - praktisk for å skremme livskiten ut av store og små - og firbente! Frida skvatt godt første gang...

Det skal bli årnings her i morgen altså! Hvis det ikke er overbevisende bilder her i morgen, så får dere anmelde meg til barnevernet!

Faren avblåst

Etter halvannet døgn med hundedepresjon, er faren nå avblåst. Sheriff trengte bare litt ekstra TLC:

photo

Deilig med ny bebis, men LITT hard madrass på gulvet på vaskerommet. Og litt slitsomt å stå opp tre ganger om natten etter 2 barn og 2 valper i løpet av de siste 5 årene...

Nå har vi miljøtrent med glans på Bauhaus, og ryddet alleen for viltvoksende buskas, mens Sherriff utforsket omgivelsene med stor interesse, og til slutt spankulerte inn i huset og la seg til å sove helt alene i stua. Så det er håp, og jeg har nå beroliget meg med det siste innen ulveforskning: Ulvevalper forlater ikke hiet før de er 4 måneder. Hvilket kan forklare at Sherriff ikke hadde så lyst til å forlate hiet i en alder av 2 måneder. Googling hjelper for valpehypokondere!

I morgen er det dugnad i barnehagen, og jeg må si at jeg mangler litt entusiasme for at vi  må skaffe barnevakt slik at begge kan delta på dugnad hele lørdagen. Alternativet er utrolig kjipe strafferunder fordelt utover høsten for de som ikke stiller opp straks og med en gang.

Heldigvis har min mann kjøpt dette flotte kunstverket til oppmuntring. “Elg i Tåke” fra en omreisende østeuropeisk mann som plutselig sto på døren.

photo

Helt ok match med kleberstenspeisen ved nærmere ettertanke.

Selv foretrekker jeg boken “Jomfruen fra Tåkeskogen” som jeg har lest både en og to ganger i tenårene. Men Folk er Folk som vi alle vet, og siden Joachim også er litt paranoid, prøvde han å forklare at gamle Shiva er litt mentalt ustabil, og nok kan bite littegrann i rompa di, og at huset er fullt av familie og her er det alltid mennesker hjemme (de siste er i allefall sant). Så da er vi vel beskyttet for angrep fra rumenske røverbander og går en rolig helg i møte.

God helg til deg og – med eller uten elg i tåke!

Møter meg selv i døra

På tide med litt terapeutisk blogging.

Jeg vil påstå at jeg har generelt få nevroser her i livet. Mine barn ramler ut av handlevogner og faller ned fra klatrestativer og besvimer uten at jeg får panikk. Sprukne øyenbryn, flått i nakken og hull i hodet fikser jeg fint.

Men jeg lider altså av en eller annen slags animalsk nevrose, som får meg til å bli helt irrasjonelt bekymret for dyrene mine. Vet ikke hvor mange tårer jeg har felt over de skrekkscenariene som oppstår i hodet mitt – katter, kaniner, ildere, og værst av alt – hundene mine. Jeg klarer rett og slett ikke å ta kontroll over bekymringstankene.

Nå er selvsagt mitt nye bekymringsobjekt lille Sheriff:

photo

Hviler ut etter, ved nærmere ettertanke, en vellykket minitur på lekeplassen

Hun gjorde godt fra seg da vi testet henne – helt alene og borte fra flokken første gang – og også den første dagen hjemmefra. Høy haleføring, frampå og nysgjerrig. Men så synes jeg hun har mistet litt piffen, og virker altfor reservert og puslete. Har helt noja for å ha skaffet meg en hund med for lite mot – dette er et kjent problem med jaktlabradorene, og kan sette totalstopp for planene om å godkjenne henne som redningshund.

Så i min egenskapte fortvilelse googlet jeg “engstelig valp” – og hva kommer opp da på min store guru Google: Jo et innlegg skrevet av meg selv, om min nå gode gamle Shiva, fra 2003! Der jeg virrer rundt i hundeforumets lengste innlegg noensinne, med akkurat de samme spørsmålene som virrer rundt i hodet mitt i 2012! Følte meg omtrent like smart som da jeg ivrig googlet “Billig, antikk kakkelovn” og kom rett til mitt eget innlegg her inne fra året før… Husker også min fortvilelse over Frida som skvatt når biler kjørte forbi og ikke ville gå mer enn 100m den første uken eller to. Der manglet det ikke nevneverdig på motet senere i allefall.

Merkelig nok virker hun mer livlig og glad når vi er ute – kanskje fordi jeg da ikke står bekymret og betrakter henne med et kroppspråk som roper “Katastrofe!” Men klarer ikke helt å legge fra meg at jeg gjerne skulle sett at hun klarte å overvinne skepsisen sin litt mer og gå fram til folk når jeg ser hun egentlig vil. På toppen av det hele klarte Karin å legge seg oppå henne i et ubevoktet øyeblikk (5 sekunder…), så hun haltet skikkelig på bakbenet et par minutter etterpå – “Hofteleddsdysplasi” “Låsninger” Skjevt bekken!”. Ikke liker hun å være i bur heller, så det er nesten umulig å skjerme henne fra barna når jeg ikke kan følge med – prøvde å jukse med å legge henne sammen med Shiva i natt, men det ble mye pesing på gamlemor etterhvert:

photo

Trygt og godt og veldig varmt

Nuvel, vi får sove litt på det! Husren er hun i allefall neste blitt, se bare denne flotte hundeposegirlanderen hun lagde til gangen:

photo

Blir jo bare glad av slike rampestreker!

*** Og så kan jeg jo føye til at kveldsluftingen ikke var noen stor suksess heller, ettersom lille Sheriff vandret ut i det store intet rett ut fra kanten av kjøkkentrappa – mer skrik og halting, nå på forlabben… Kom seg fort heldigvis, men det er jo ikke bra for et mykt skjelett…

Nytt familiemedlem

Velkommen til lille Sheriff! Det skulle egentlig vært en gutt men den lille frøkna overbeviste oss som mer sosial og robust, så vil tiden vise om jeg har truffet blink denne gangen. Jeg må innrømme at jeg har sovet elendig hele uka fordi jeg har gledet meg så innmari mye!

photo

Tjoho! Andre tur/retur Oslo-Stockholm på to uker. Denne gang med tissetrengt passasjer og meget fornøyd eier

Hun er ekstremt populær blant barna så jeg har løpt hele dagen etter alle tre. Eller alle fire – min kjære mann kjørte jo nesten over henne med motorsykkel i hagen. Det kan jo skje den beste…

Ellers er vi klar for jaktprøven: jeg fikk 7 av 10 rette på Budstikkas jaktprøve, og Sheriff har alt apportert sin første leopardhale! Klar for storviltjakt til uka:

photo

Oldemors gamle leopard har mistet litt av halen sin. Uvisst hvordan den har havnet nede - jeg lover å sy den på! Minte Joachim senest i dag om at Camilla skal arve skinnet da han tvang meg til å øvelseskjøre skuteren i oppkjørselen i dag. Så da har vi det skriftlig i mitt online testamente/blogg

Nå er det på tide å forberede seg på nok en nattevåk – på vaskerommet av alle komfortable steder…

photo

Magnus har lagt teppe over henne...