Shanghaiet – del 2

Fyttigrisen!

Etter min lovende start som Kinaekspert, med flattørkede grisehoder og uforståelige veiskilt, tok lykken en brå vending. Stolt og fornøyd etter å ha tatt kinesisk lyntog helt alene (yess, Kinaekspert), og overlevd et kinesisk festmåltid, våknet jeg og følte meg alt annet enn lækker. Middagen ville opp midt på natten, og jeg adlød middagens ønske og satte kursen mot badet. Det siste jeg husker er at jeg lette etter lysbryteren, og så ble alt svart.

Deretter våknet jeg i mitt eget oppkast, Janis Joplin/Jimi Hendrix style, alene på hotellgulvet (vel, Janis/Jimi våknet strengt tatt aldri). Hodet snurret rundt, og ingen av armene virket. Utrivelig. Løsningsorientert som jeg er, fikk jeg fart på armene og fart på dusjen, og til slutt sjekket om det var noen “Doctor on call” på hotellet. “Fniiiis… doctol?…” Næh. “Dools to the ospital opens tomollow”. Utrolig vondt i hodet, svimmel og elektrosjokk nedover armene.

Kom meg på sykehus dagen etter, der legen påpekte at i Kina, “… and there are many people here in China” så er er det vanligst å først slå hodet sitt, og SÅ besvime. De foreslo epilepsi, hjerteproblemer og gud vet hva som årsak til misæren og ville gjøre all verdens tester. Vanskelig å argumentere mot 1 billion kineseres erfaring, men jeg fikk dem til slutt til å ta en vanlig CT, og konkludere med hjernerystelse og nerver i klem i nakken.

Siden det viktigste ikke er å delta, men å fullføre (vi er da oppdratt med protestantisk arbeidsmoral) så fullførte jeg mine foredrag (det første med litt spy i håret). Belønningen var selvsagt å innta flere kinesiske festmåltid. Særlig minnes jeg syltet andetunge (10cm lange med et ekkelt lite ben i midten) som en favoritt når man er litt uggen. Så litt mer lyntog, mer syltede andetunger, og en evig lang flyreise hjem igjen. En sjekk på Bærum legevakt der de primært skilte levende fra døde, og en ukes sykemelding. Nå er jeg nesten normal, med unntak av merkelig buzzing i beina når jeg bøyer hodet, omgangssyke i hele gjengen og forkjølelse. Derav lite blogging.

photo

Team Gjølle. Mark og hjerneskade. Panacur og Paralgin Forte redder dagen.

Og ikke nok på med det! Med på kjøpet skal du få litt mark i lungene! Sherriff-biffen har jo hostet i en evighet, uten tegn til bedring. Ergo ble det lungerøntgen (farvel NOK 2000,-) der veterinæren entusiastisk meddelte at her var det fullt av mark! 5 dager med piller (farvel NOK 1000,-) og biffen er god som ny.

Så nå har vi alle rykket tilbake til start og er klar for en ny runde av hva skjebnen måtte ha planlagt for oss!

One Response

Write a Comment»
  1. Hjelpe meg, for en tur… Eksstedatteren min spiste antikke egg i Kina, var visst ikke så godt, det heller. God bedring til både deg og Biffen!

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)