Skal det være litt langfinger-carpaccio?

Statistisk sett vil jeg si at ca 66,7% av alle mine forsøk på å gjennomføre noe, kompliseres av uforutsigbar idioti. Det er egentlig så jeg får lyst til å sette meg ned og gjøre ingenting. Go with the flow fram til gamlehjemmet.

Forsøker vi å stelle i stand hyggelige ting for familien her i Villa Hilton? Ja. Har Herr Hilton en tendens til å da tette til avløpet, avlive oppvaskmaskiner og lage maurinvasjoner så snart invitasjonen er sendt? Ja.

Denne gangen hadde alt gått mistenkelig glatt – bordet var dekket, maten var underveis og alle var påkledd (stort høyere ambisjoner har vi ikke). Rett før gjestene kommer filleterer Joachim sin egen finger sammen med fenalåret. Inn til beinet. Og er ikke dette en glimrende anledning til å øve på å sy sin egen finger? Man skal da preppe til langtur på MC! Fram med sprøyter, sysaker og nål og tråd. På det nydekkede bordet. Bort med påskekyllinger om de ikke vil ha rød sprut på seg. I grunnen kan jeg anbefale denne løsningen: 18 minutter og NOK 0,- Mot 2,5 timers venting på legevakten!

photo

Hjertelig velkommen til påskelunsj! Langfinger-carpaccio til alle som vil ha.

Desverre måtte gjestene vente ute på trappen til den litt motbydelige operasjonssalen var pakket vekk og påskekyllingene på plass. Når vi endelig får sagt velkommen oppdager vi at Sherrif er borte. Angst og utslett! Så da måtte gjesten kjøre en blek og forknytt versjon av vertinnen rundt i nabolaget, mens jeg ringte politiet, brøler SHERRIF! over hele nabolaget som en gal dame og visualiserer blodig kadaver rundt hver sving. 20 min senere finner Joachim rømlingen sovende på glassverandaen…

photo

Litt skylkdbetynget blikk? Kan det være fordi jeg har demontert hele barnerommet mens ingen fulgte med?

Resten av dagen forløper uten øvrig dramatikk enn et sverd i hodet og en nestenulykke ned en skrent for tante-Maria og niesen (man må jo bruke sporhunden til å jakte ned det forsvunne påskeegget, og tante tar ikke hensyn til at sporhunden er anikk, og hundeføreren er 8 år).

Eller som Magnus sier til meg stadig oftere: “Jeg tror ikke andre mennesker pleier å gjøre sånn, mamma”. Det tar jeg som et kompliment! Da gjenstår det bare å se om Macho-mannen kreperer av blodforgiftning, koldbrann eller stivkrampe.

One Response

Write a Comment»
  1. Du verden. Ikke bare er du god til å skrive, men dere må da oppleve mer enn gjennomsnittet?

    Håper du har tid til å oppdatere oss fremover. Du har vært savnet.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)