Forfulgt av avkommet – gjemsel for voksne

Sår hals, feber og flate batterier. Enormt behov for å sove til jeg våkner – kan ikke huske sist jeg gjorde det faktisk. I går ble jeg vekket 06:30, og fikk ikke sove igjen til tross for min manns heltemodige og raske evakuering av barn fra soverommet. I dag hadde jeg en bedre plan, og gjemte meg på gjesterommet. Hadde faktisk sommerfugler i magen ved tanken på å få sove uforstyrret.

06:05 ble jeg vekket av et ondsinnet fnis ved øret, og en vræl i rompehøyde. Gjestesenga er jo bare 90 cm, så småmonstrene hadde fordelt seg på langen. Karin trakk korteste strå og vant nederste halvdel, og med på kjøpet fikk hun storebrors skadefro sparking i hodet. Ikke en god måte å starte søndagen på. Hva med late dager og idyllisk søndagsbrunsj? Bare valium-barn som får oppleve det…

Middagsluren ble ikke stort bedre, vekking tre ganger på halvannen time, for viktige ting som å fikse borrelås på skjelettdrakten…

Tilværelsen som korridorpasient må jo være mer helsebringende enn dette. Men nå er det snart klart for langhelg i telt – her er den største faren rødvinsglade venninner – de skal man jo heller ikke kimse av etter kl 02.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)