Tretti pluss moms

Et nytt år begynner! Nærmere 40 enn 30 nå… Da har rompa falt nok en centimeter på sin uvergerlige reise mot sitt endepunkt 13 cm under startpunktet (fakta fra min psykologvenninne som sikkert har lest litt biologi). Men siden 40 er de nye 30, må jo 30 være de nye 20. Og 20 er det jo med fornuften i behold som har lyst til å være igjen. Altfor lite klesvask, nattevåk og luking i 20-årene.

Dagen startet med en litt frenetisk venting i ca 1 time på frokost på sengen. Eller frokost i sengen som det gjerne blir når 3-åringer spiser eggerøre i sengen – dyna er jo en kjempeserviett. Deretter panisk leting og roping i jakten på akkurat-de-solbrillene og walkie-talkie (ja det må gutter på 38 ha når de skal på guttetur). Ankom flytoget i fart, på høye heler,  med ca 0,3 sekunders margin og suste til vestlandet for å dele visdomsord med kystnæringen.

Like hesblesende tur tilbake, der jeg løp forbi hele køen til sikkerheltskontrollen med 25 miniutter til avgang. Nå med blødende tær i de samme forbannede høye hælene. Og ble sittende 24,5 min og vente på flyet. Flesland er visst ikke like stor som Heathrow… Litt beskjemmet, ettersom jeg måtte sitte sammen alle de jeg hadde sneket forbi. Nuvel.

Vel hjemme var det riktig idyllisk med glade barn og hunder. Inntil glade hunder raskt veltet glade barn, og deretter var det grining og hyling av og på til de ble presset i seng. Resten av kvelden ble viet storopprydding av arbeidsrom/gjesterom.

photo

Før-bilde av syndens bule. Som vanlig ingen etter-bilde.

Muttern inntok rollen som Hilde Hummelvold. Meg i rollen som patetisk “extreme horder” sittende på gulvet pirkende i poser som inneholdt en god blanding av ødelagte modem, viktige kontrakter,  den ene votten alle har lett etter, og “å – den dingsen kan bli fin etter en reparasjon på ca 20 timer”. Vi ble ikke ferdige for å si det sånn.

I avdeliingen for gleder nærmere 40 enn 30, så tok jeg hele siden på bilen. I P-huset med ca 10 kolleger stående i kø bak meg i påvente på at jeg skulle manøvrere monstertrucken inn i en altfor smal plass. Og ikke nok med det – skaden på bilen jeg skrapte opp er taksert til 5000+

photo

Eh, nei, ripen lot seg ikke gni bort med optimisme...

Hipp hipp hurra!

4 Responses

Write a Comment»
  1. HildeSu

    Åååå… som jeg ler av det du skriver! Og når jeg selv havner i uønskede situasjoner, så kan setninger og kommentarer fra bloggen din dukke opp i hodet mitt, – og så redder det dagen! For da går det litt raskere å snu mitt hysteri eller sutring eller hva det nå er, over til den humoristiske enden av skalaen :-)

    Takk skal du ha for skriveriene dine!

    Mvh HildeSu

  2. Maria

    O! Herlig – jeg elsker komplimenter, tusen takk!

  3. Ripene? Jeg tenkte det var fartstriper jeg!

  4. Gratulerer med “nærmere 40 enn 30″! Der er jeg også fram til neste år.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)