Vidunderbarnet

På tide med litt skryting – det er jo derfor man har blogg – for å vise seg fra sin gildeste side. Spesielt skryting av hund, føler jeg rangerer veldig nær toppen av imponerende uinteressante blogg-tema.

photo

Best i verden. Med unntak av at jeg gnafset i meg sporlina i et ubemerket øyeblikk.

Men altså, mitt minste vidunderbarn besto lydighetstesten i Norske Redningshunder. Ikke med glans, men Godt Nok Er Best, som vi har lært av Gudmund Hærnes.

Sheriff hadde en meget fri tolkning av “fri ved fot” og vitaminpilleboksen klapret som en kastanjett i munnen hennes da hun skulle apportere den (hva slags venner er det som velger en glatt plastboks som er større enn hundens kjeve, jeg spørger kun… kanskje venner som nettopp har ligget 1t og 15 minutter i diverse mygghull for deg og hunden din :) )

Men fellesdekken var en triumfmarsj, altså. Dette er marerittøvelsen der hundene skal ligge på rekke, eierne forsvinner og blir borte i 5 min, mens diverse forstyrrelser skal passere foran hundene. Her strøk jeg to ganger på rad med Shiva, til tross for timesvis med øving. Med Sheriff hadde jeg øvd hele to ganger før, og likevel lå hun selv om hunden ved siden av reiste seg. Jenta si det.

2 Responses

Write a Comment»
  1. Flink hund. Gratulerer :-)

  2. Dette er en hund etter mitt hjerte.

Leave a Comment

Your email is never published nor shared.

(required)
(required)