…skaffet jeg meg en hund som langsomt driver meg til vannvidd med all sin energi og ånsddvake påfunn. Tør jeg nevne to oppspiste adgangskort på jobben, med en dags mellomrom?

Hvorfor ble denne hunden gitt et navn som betyr "fred" og "vakker"? Mitt forslag om at hun skulle hete "Byks" var åpenbart bedre.

Men siden hun er avlet fram med tysk grundighet, så er hun også over gjennomsnittet smart. Hun åpner dører, selv de som går innover og man må holde klinken nede mens man drar… Etter å ha åpnet disse dørene, tar hun seg en rekognoseringstur. Og hva fant hun? To hundeelskere som ikke kan ha hund fordi de bor i leid leilighet.Som elsker å gå tur, og har masse tid på dagtid! Hun satte seg rett og slett foran døra deres og nektet å gå – forfulgte dem på bussen til Sandvika, der de kjøpte halsbånd og lenke, handlet litt og tok bussen hjem med Frida på slep.  Og en av dem er Cordon Bleu kokk – se bare her:

Mmmmm! Pannacotta til dessert

Hva er vel bedre? Gorumetkokk, hundelufter og hyggelige naboer! Så får jeg bare håpe at jeg slipper å bli innestengt på do i 10 minutter fordi Frida har perforert adgangskortet på jobben… matpakker med bare tre hjørner… jeg lever i håpet!

Hvorfor blir aldri dagene slik man har planlagt?! Jeg lever i et hamsterhjul og konstaterer hver eneste fredag, litt trist og forvirret, at nok en uke har sust forbi, flere grå hår er skapt og kun en brøkdel av det jeg hadde planlagt ble realisert. For øyeblikket lever jeg livet som alenemor, mens min værre halvdel sannsynligvis føler at han lever livet til fulle på en dyp og meningsfull måte – se bare her: www.bamakobyvespa.no

I bytte mot alenemortilværelsen har jeg nå innvilget meg selv en Toyota Land Cruiser, frittgående høns og frikort på hundetrening to dager i uken ut året. Mottakeren er ennå ikke informert, da det er dårlig med telefonforbindelse til Guinea Bissau. Tilværelsen som alenemor har gått overraskende greit – det er stor forskjell på å ta hånd om en på 2 og en på 4, sammenlignet med i fjor, da de var 1 og 3. Kunne jeg bare lagt med kl 22:30 hver kveld, hadde det gått helt strålende.

Men når man jobber 11-timerdager, og ligger våken halve natta og fantaserer om å overta den lille restauranten/cafeen to hus ovenfor (frokost/lunsj-utsalg til togpendlerne, mikrobryggeri, utsalg av festlige antikviteter, og utrolig god mat for kuule folk selvfølgelig…INGEN har tenkt på det før meg!), ja så blir man litt trøtt, og i allefall ikke overlykkelig over at den Førstefødte river opp døra og dramatisk annonserer JEG ER SÅ SULTEN, kl 05:55. Etterfulgt av den Sistefødte som har et mer uspesifikt krav kl 06:00: MAMMA MAMMA MAMMAAAAAA! Og så var det hundene som vil ditt, og sjefen som vil datt, og morra mi som lurer på om jeg lever, og søster 1,2 og 3, og fattern som ikke finner nøkler/lommebok/mobil og tja, kanskje like greit herren i huset er hjemme for de skal jo ha sitt de også, det vet man jo, og da blir det fint lite tid til å blogge – selv om det er noe av det koseligste jeg gjør, sånn i ettertid.

Jeg tviholder på håpet om at det er roligere tider i vente – og hvis mine kjære lesere liker innlegg uten bilder, så burde jeg kunne få til det i allefall, for da er det så mye enklere å oppdatere. Skip og hoi!

Villa er ikke det eneste som opptar vår fritid. Foruten maria sin lidenskap for redningshund, så har Joachim en lidenskap for Scootere og syke eventyr.

14 januar vil Joachim og to scooterkompiser (Magnus og Adrien) konkurere i det 9.000 km, to uker lange, Afrikanske endurorallyet “Budapest to Bamako”… på slitne klassiske Vespa scootere selvsagt… opp imot diverse SUVer, ATVer, Endurosykler, og diverse uegnede kjøretøy.

Aftenposten (Aften Aften) har idag en helsides artikkel om eventyret, så løp og kjøp. For interesserte finnes også informasjon om eventyret på bloggen til Joachim og Co: http://bamakobyvespa.no

Hvert år kommer Jula like bardust på -plutselig er man fanget i trafikkork på vei inn i parkeringshus nummer ørtitre i et sjelløst overfylt kjøpesenter, med gneldrete unger på slep, slunken lommebok, i en manisk klappjakt på de mange gavene vi skulle ha kjøpt for lenge siden.

Vi aner som regel at vi er i særrriøs trøbbel når vi vurderer polgaver til familiemedlemmer som enda ikke har konfirmert seg, gavekort på Clas Ohlson til kjæresten, Fjordland sin ribbemiddag, og lurer på om forårets juletre ikke tåler en Jul til.

Ikke så i år! Vi vil nå gni vår fortreffelighet inn i våre leseres øyne og kan nå fortelle at  Gjølles Jul nå er ca 87% klargjort. Nå lørdag arrangerte vi barnevakt slik at vi kunne ta en heldags harrytur over grensa. Innen sola var stått opp satt vi trøtte og mette i nyvasket bil (jeg lurte faktisk på hvem som var på besøk da jeg kom hjem og så en ukjent, blank bil på gårsdplassen…), med klampen i bånn på vei til søta bror (dog litt “dagen derpå” etter å ha delt en halv kartong rødvin av fineste sort kvelden før).

Kl 1842 rullet vi utslitte inn igjen på gårdsplassen med bilen proppfull av gaver, mat og drikke. Herren i huset, fikk unnagjort absolutt alle sine gaveinnkjøp (minus Maria sin), og Maria mangler kun et par-tre stykk for å være helt ferdig. Nesten all julematen ble kjøpt inn, og kvota på alkohol og tobakk tøyd “litt” for å komme helt i mål på den fronten også.

Vi ser nå fram til en desember som tatt ut av de glansede interiørbladene: Juleverksted i julehuset Villa Hilton; rolige kvelder med pynting av huset og fyring i peisen… julemusikk, julefilmer, lage snømann og gå på ski rundt huset, lese knoll og tott i godstolen, hente juletre på sparkstøttingen fra 1910… bake pepperkaker… og hovere uhemmet over alle vi vet om som ikke engang har begynt planleggingen.

Frokost før avreise:

Karin som stapper fjeset som vanlig, *bittelitt* trøtt og sur mor som ankommer sent i morgenkåpe -- det var nemlig MIN (Marias) tur til å sove til 8:30, men etter å ha blitt vekket 5 ganger mellom 05:45 og 07:25 ga jeg opp og trampet ned til en nydelig frokost dekket for alle unntatt meg. Merk også Magnus som avslutter frokosthyggen ved å kaste opp allt han har spist etter å ha satt et imaginært frø i halsen (han er livredd for frø og monstere). Min frokost besto av de bitene han ikke hadde spydd på… Nuvel

(Bildene er forøvrig tatt med to sekunders mellomrom og avspilt med en framerate på ti bilder per sekund -- merk grålysningen i vinduet!).

ADVARSEL FRA MARIA: Dette innlegget er håpløst langt (Joachim!!!), men i tilfelle noen skulle være overmåte interessert i bolig- og oppussingsøkonomi, så lar jeg det stå. Under tvil. Utålmodige sjeler bør hoppe videre.

I går fikk vi en telefon fra Dagbladet (papir) som ønsket å bruke et av våre bilder i forbindelse med en artikkel om hvordan man får råd til husdrømmen. Bildet, pluss en kommentar fra far i huset, står nå på trykk i dagens utgave.

Men, et lengere intervju endte opp med kun noen få linjer – så da tenkte jeg at jeg godt kunne komplettere litt med våre egne råd om hvordan man kan få råd til husdrømmen:

Hvordan realisere boligdrømmen

• Ikke SPAR til drømmeboligen – KJØP deg til drømmeboligen! sannsynligvis vil veksten i boligmarkedet overstige din spareevne. Ta skritt for skritt og oppgrader når du har råd – spar i egen bolig og ikke på bok.
• Ikke ha som mål å betale ned lånet fortest mulig. Ser du for deg en positiv utvikling i boligmarkedet i den perioden du forventer deg å sitte på boligen, “Trade up”. Ta heller et større lån med maksimal varighet – feks med tilsvarende månedlige kostnader som det mindre lånet med kortere nedbetalingstid. Da får du avkastning på et større beløp og vil fortere nå drømmen
• Har du betalt i mange år på ditt eksisterende lån uten å forlenge det, da er det kanskje på tide å ta skrittet til neste mellomstasjon via en  bolig som er dyrere enn den du har nå
• Benytt deg gjerne av avdragsfrihet for å få deg over den første kneika med høye oppussingskostnader. I et stigende boligmarked med lav rente vil avkastningen på boligen sannsynligvis overstige den ekstra rentekostnaden. Men, har du makset din økonomi og ikke gått opp i lønn, vil du kunne slite når du må begynne å betale avdrag
• Med maks låneperiode og avdragsfrihet har du lite å gå på i forhold til banken – dette kan tvinge deg til å selge om du mangler penger i en kortere periode. Sørg derfor å alltid ha en god slump likvider til å komme deg over kortere kriser med uforutsette kostnader eller lavere inntekter. Om du har varige økonomiske problemer vil kontantreserven gi deg anledning til å ta deg rimelig tid til å selge boligen. Det er bedre å være fattig og likvid enn rik og blakk – å måtte hasteselge kan fort bli dyrt
• Vær klar til å selge på  kort varsel. Puss opp ett og ett rom av gangen!  Å selge et halvferdig kaosprosjekt er lite lukrativt
• Husk at du kan ta opp to lån, et hvor renten er fast og ett hvor renten er flytende – da får du noe som er midt i mellom fast og flytende om du skulle være usikker på hva du bør velge  (dagens fastrente er en billig forsikring i følge Hegnar – jeg er enig)
• Finn ut hva som er viktigst og vær villig til å kompromisse på ting som standard, størrelse, beliggenhet, tomteforhold – men kanskje ikke barnas oppvekst og miljøvilkår?
• Vær villig til stor grad av egeninnsats. Med et gitt budsjett lønner det seg som oftest mer å kjøpe “slitent med potensiale” enn “nøkkelferdig” – i hvertfall på sikt. Puss opp litt og litt etterhvert som du får bedre råd. I et stigende boligmarked så vil det ferdigstilte oppussingsobjektet være mye mer verdt i framtiden enn den nøkkelferdige boligen
• Finn et objekt med mulighet for utleie – prioriter å få utleieenheten ferdig før ditt eget boareal, da tikker det penger inn med en gang, du vil bedre din økonomiske sikkerhet og ditt forhandlingsgrunnlag med banken
• Undersøk priser på matrialer og arbeidskraft og se etter gode tilbudtilbud. Skaff deg husbyggerkontoer, gjør innkjøpene for håndtverkeren og samle innkjøpene dine fremfor å kjøpe en og en skrue, ikke velg fra øverste hylle, kjøp brukt når mulig, og prut så hardt at selv en sunnmøring ville ha skammet seg over å blitt sett med deg
• Ikke tro på allt du hører. Energiøkonomisering er feks dessverre ikke så lønnsomt som myndigheter og produktleverandører skal ha det til. Kostnadene med vannbåren varme, nye dører og vinduer, etterisolering, m.m. kan fort bli uforholdsmessig dyrt når man tar kalkulatoriske renter med i betraktningen. Gjør hjemmeleksa og ikke hør på råd fra andre som har andre motiver enn din egen økonomi
• Vær beredt på at renoveringen vil koste deg tre ganger mer enn selv ditt romsligste estimat og ta fem ganger så lang tid (vi trodde på ett år, nå tror vi tre, men ender sikkert på fem). Det er også lett å tro at man skal klare alt på egenhånd, ved siden av full jobb og andre forpliktelser, men selv de mest hardbarkede vil krype til korset og se at de må leie inn langt mer hjelp enn de først hadde antatt. Se gjerne på fradrag i teknisk verdi i takstapapirene når du skal kjøpe bolig – dette kan være en god pekepinn på hva det vil koste deg å sette istand boligen
• Det koster mye å vedlikeholde en villa – ikke vær overrasket om den årlige snittkostnaden utgjør mer enn 2% av eiendommens tekniske verdi. Kommunale avgifter, fotballen som gikk gjennom vinduet, gresklipperen som skar seg, rosebusken som ble spist opp av hundevalpen, doen som gikk tett, taket som måtte utbedres, huset som måtte males om på nytt (igjen og igjen)…
• Husk, man kjøper hus for å bedre livskvaliteten, så ikke la huset eie deg. Sørg for å ha råd og tid til fritidssysler, familieliv, og kjærligheten. Kjøp gjerne billige klær og kjør i et vrak av en bil, men belønn dere selv med en rimelig parmiddag ute i nye og ne, en pakkereise til varmere strøk, tid med barna, slavetid foran tv’en, tid med venner, og en hobby som ikke er hus. Ikke instill deg med å legge dette på is til du er kommet i havn med boligen – det kan ta mange år
• Tenk avkastning og ikke “mest mulig bolig for pengene” – da vil du raskere kunne nå boligdrømmen. Ofte vil det feks være lettere å få avkastning på et billigere objekt i et dyrt område enn et dyrt objekt i et billig område. Dersom du ser på de dyrere boligene i et gitt område bør du se deg etter et noe mer “kaksete” strøk
• Hør på banken og ikke forsøk å presse dem eller lure dem til å låne deg mer penger enn de anbefaler – de har mer erfaring enn deg.

Det må understrekes at det for utenforstående kan oppleves at vi tar større risiko enn vi virkelig gjør. Vi har utvilsomt tatt høyere risiko en mange, men den er ikke vågal. Rådet er uansett det samme – noe risiko må folk flest være villig til å ta for å få det de vil – og med risikovillighet så menes at man føler seg komfortabel med å kunne risikere å tape en viss sum penger i bytte mot en viss sannsynlighet for å oppnå et gitt mål.

Hvor mye er du villig til å riskere å tape for å få drømmeboligen din – og med hvilken sannsynlighet?

I høyre kolonne kan du nå se bilder av våre fans på fjesbok-fanpagen vår. De som har valgt å trykke på Facebook sin “like-knapp” (i høyre kolonne på bloggen vår), vil automatisk få sitt facebook-profilbilde vist for alle sine facebookvenner som også “liker” Villa Hilton. Kanskje noen du kjenner også liker oss? La dine venner få vite at du kiker oss du og da vel – trykk “like” i høyrekolonnen du og!

“Like” knappen ved hvert inlegg fungerer som vanlig, og du vil ikke bli “medlem” av fanpagen ved å trykke på denne.

Vi setter stor pris på at du hjelper oss med jungeltelegrafien ved å “like” vår fanpage på facebook og ved å “like” enkeltartikler

For at det skal bli enklere for deg å følge med på galskapen i Villa Hilton kobler vi nå sammen bloggen med facebook. Vi har laget en Villa Hilton fanpage du kan abonnere på i facebook. Hver gang vi poster i bloggen vil det samtidig postes et utdrag på facebook med lenke til hele artikkelen på bloggen vår… eller så er tanken, vi er fortsatt på teststadiet, så om du ikke finn er dette inlleget på fjesboka… ja da har vi ikke fått det til å virke enda.. Besøk vår fanpage her.

Her er det ikke slik stillstand som bloggtørken skulle tilsi. Tørken skyldes først og fremst at hver ledige stund går med til angripe denne bunken med gripende lesning:

Endelig ferdig! 600 siders eksamenssensur. 10 dagers frist...

Vår største begivenhet denne måneden er at annekset er blitt både innflyttingsklart og innflyttet. Takket være IKEA mangler det fortsatt overskap og klesskap, så det er ikke noe særlig å ta bilde av pappeskekaoset inne. Men piano mangler ikke! Det ble klemt inn gjennom kjøkkenvinduet – sofaen gjennom stuevinduet.

Et enormt piano; et must i en bolig på 33 kvm

Tro mot min Carl Larsson-ide om hele familien på tunet, så har vi hatt innflyttingsfest med god mat og drikke, og morfar fikk i dag også æren av å følge sin eneste sønnesønn på sykkeltur ned til søppelkassen med en svart hundepose med egenprodusert innhold (av sønnesønnen, ikke morfaren) som han treffsikkert hadde plassert midt på tunet. Fint med noen ekstra voksne til slike meningsfulle sysler.

Ellers har hagen fortsatt å utvikle seg (eller av-innvikle seg). En tur opp på taket av uthuset avslørte et 15cm lag med løv, der det også hadde begynt å spire oppi løvet. Fint med gress på taket, men ikke på tak av papp… Klippet iherdig bort det som hang ned på taket. Spør meg ikke hvorfor jeg kastet det ned på bord med frokost + bokstabel:

Så mye hadde jeg...

... så mye ble igjen etter en tur i min supre Bosch kompostkvern.

Dessertgenerasjonen har også vært innom og frisert det som viste seg å være en steinbed innhyllet i hulderbusker. Slik så det ut før:

Min mor er et uskyldig offer! Den rosa elefantbuksen er min! Jeg påtar meg all skyld!

Og så bra ble det etterpå:

Ordning och reda. Tellekanter og rette vinkler.

Lillegartneren er med. Foreløpig er han mer til besvær ettersom han har en tendens til å bli distrahert av sommerfugler og fotballer og dermed utløser utallige leteaksjoner.

Pønsker på et nytt stilleben ser det ut til...

Vi har også rukket noen turer på stranda. 4 av 5 blåmerkede strender ligger rett ved oss, så det forplikter. Her fra dagen i dag:

Prøver å få litt luft under dobbelthake nr 3.

Og sist men ikke minst har jeg rukket å bli 1/3 av 1o0 år. Dette ble behørig feiret med en rett og slett elendig middag på Lektern (men det var fint sol og vi satt ute). Etter et par drinker på Friday’s (ja – vårt eneste kriterium var uteservering) så virket tanken på å dra hjem til tjas og mas rett og slett uutholdelig. Beslutningen om å rømme hjemmefra, ta inn på hotell og dra ut og danse ble enstemmig vedtatt etter litt overtalelse (Neeeei, vi har ikke råd, neeeei vi må bruke all vår våkne tid med barna selv om vi er sure og kjedelige) . Sannelig viste det seg ikke at vi var de aller flinkeste på dansegulvet! (også enstemmig vedtatt under evalueringen i etterkant). Jaja, resten av kvelden kan man vel tenke seg selv…

Hvor langt har vi kommet etter seks måneder. Kristian som har bodd hos oss et par måneder nå er nå på leilighetsjakt – han mener vi bor så fordømt Amish. Nymoderne bekvemligheter som lys, varme, og andre fungerende funksjonelle innretninger som moderne kjøkken, og vaskerom, er definitivt fortsatt delvis mangelvare hos oss. Om vår steinaldertilværelse er hans hovedmotivasjon for å flytte kan ikke konstateres fullt ut – vår internettlinje fungerer nemlig nesten feilfritt opptil flere ganger i måneden – og dette dekker sikkert 99% av hans tekniske bekvemelighetsbehov. Men for all del, det er digg å slippe vår maniske tilværelse og vår psykisk syke mentalitet. (Er du interessert i et slikt liv, vennligst bilettmerk din melding “familie med hund, bil og villa byttes i a4 ungkarstilværelse”).

Skal vi gjøre opp status for hvor langt vi har kommet, så kan følgende nevnes:

• Isolasjon av gulv mot kjeller – ikke påbegynt
• Isolasjon av loft – ikke påbegynt
• Installasjon av varme – ikke påbegynt, derimot har vår ene parafinovn blitt tatt ut av drift samt at vi er noen elektriske panelovner fattigere. Denne vinteren var grusom, neste blir uutholdelig
• Rehabilitering av kjøkken – ikke påbegynt, vi har fortsatt ikke varmtvann (kun utslagsvask), vi har et fryseskap som ikke lar seg lukke uten motvekt foran døra, en komfyr uten tilstrekkelig med strøm, en vaskemaskin som lekker, og ellers 100% bedritent
• Oppbygging av vaskerom – påbegynt, men dato for ferdigstillelse ukjent. Vaskerommet kan per dags dato ikke brukes til annet enn lager. Fungerende vaskerom er en kjeller som er delvis fylt med stein etter å ha pigget opp deler av gulvet for nedlegging av rør. Tilgangen er via en stupbratt trapp via kjellerlemmen på kjøkkenet, over en steinhaug, over en grøft, og over atter en steinhaug og diverse skrot. Klærne er ofte renere på veien ned enn på veien opp.
• Omgjøring av anneks til hybel – påbegynt med opprinnelig planlagt innflytting i morgen. Blir tidligst ferdigstilt om en uke eller to, og blir da den jeveste delen av eiendommen (synd at det ikke blir oss som skal bo der, men Marias far og kjæreste når de er hjemme fra sin jordomseiling)
• Fornying eller utskiftning av inngansdører – ikke påbegynt
• Bad – her er begge badene 90% ferdigstilts, med kun et par småfiks som ventilasjon, nytt takvindu og baderomsgarnityr igjen
• Strøm i stua – ikke påbegynt, men metervis med skjøteledninger (snubletråder) gjør jobben
• Barnerom – ett delvis ferdigstilt. Her er det Kristian som bor, og er per dags dato det fineste og mest funksjonelle rommet i huset
• Nytt elektrisk anlegg – kun i startfasen med nytt elskap med midlertidige kurser til komfyr, m.m. Ikke fullt antall kurser, og for lite strøm til komfyr, m.m… Thomas Edison hadde vært flau.
• Nye rør – 90% ferdig
• Drenering – ikke påbegynt, men et hull i grunnmuren som følge av fornying av rør
• Fornying av øvrige flater som gulv, vegger og tak i resten av huset – ikke påbegynt
• Rehabilitering av uthus – ikke påbegynt
• Innredning – kun to sofaer anskaffet, ellers kun loppismøbler og diverse provisoriske innretninger
• 50″ flatskjerm-tv – anskaffet og 100% operativ

Kort oppsummert, vi har brukt hundrevis av timer og hundretusener av kroner og gått baklengs. Men det er lys i enden av tunellen. Går allt etter planen har vi både kjøkken og vaskerom innen utgangen av Julimåned.