Mobilbilde fra lysekronefixeren. Ankomst forventet i løpet av helgen.

Det nærmer seg dagen da jeg kan nyte min innsats av blod, svette og tårer for å slepe en selvprutet (på spansk, så utslaget ble ikke h elt ideelt…) antikk lysekrone til selveste Villa Hilton. Opprinnelig fransk, via Buenos Aires, til Slependen. Ingen liten bragd, tatt i betrakning at alle krystallene måtte fraktes i håndbaggasjen sammen med PC og max kvote tax free.

Det tok en halv evighet å pusse av den værste irringen. Vissnok i renessansestil. Føler meg nok litt gjenfødt selv når jeg får den opp!

Er du en av dem som har et hus med langt mer fasjonabel standard enn kontoutskriften? Som plages av skyldfølelse fordi du håper eldre slektninger med over 500,- på bankboka skal knele og tilgodese deg slik at du kan kjøpe tre nye antikke takstein?

I såfall kjenner du til Foreningen for Fornem Fattigdom sin støttegruppe for “Oss med for høy takhøyde til ferdigsydde gardiner”. Det er grensesprengende hensynsløst at Ingvar Kamprad ikke tilgodeser oss som lider av overdreven takhøyde når han designer ferdigsydde gardiner. Ferdigsydde fardiner er jo langt billigere og tusen ganger enklere enn å sy gardiner av metervare, men akk, altfor korte til 3,15 under taket! Kid og Åhlens har noen ganske kjipe på 3 meter, og Home & Cottage har noe ganske fine til 2000,- per lengde…

Som forkvinne i foreningen, har jeg nå funnet den ulitmate løsningen: Skjøt på det som mangler og skjul stygg søm med lækkert pyntebånd. Totalsummen ble da 700,- for to vinduer. 594 for tre sett med gardiner (IKEA), 105 kroner for 6m pyntebånd (MOLS på Sandvika Storsenter). Alt strøket på med medfølgende limbånd.

Se og beundre!

Vips har vi skjult stygg søm fra skjøtingen!

Akk - hvorfor kom haugen med rot med på bildet? Jeg hadde jo samlet det sammen og skjøvet det vekk for å skjule det på bildet. Må gå på fotokurs - ett bilde ødelegge mer enn tusen ord her inne. Det ser bra ut i virkeligheten altså!

Selvfølgelig er ikke IKEA-gardinene like, så skjøtingen går ikke alltid uten bannskap. Men de små indiske barna som har laget dem gjorde sikkert så godt de kunne. I solidaritet med barnearbeiderne hjalp Magnus til å tråkke på gasspedalen på symaskinen – det gjør ellers kjedelig håndarbeid til ganske nervepirrende… To år med sengeteppe og badehåndkle som gardiner er over!

Jeg kjenner at jeghoverer bittelitt over egen fortreffelighet innen syfaget her nå. Kanskje martres jeg ennå av min mor ikke var i stand til å holde tilbake ondsinnedt fnising da jeg i 5. klasse forventingsfullt kom hjem fra håndarbeidstimen med en nydelig hvit bluse med matroskrage kantet i ferskenfarge. Ok, snittet var kanskje ikke helt haute couture, men jeg fikk MEGET PLUSS altså! Jeg så aldri noe til den siden – mistenker at mutterns kastemani tok hånd om kunstverket. Sånn går det når man får NUGGEN i håndarbeid og ikke klarer å glede seg over at ens barn overgår en!

Hadde det vært opp til meg hadde matrosblusen vært utstilt i monter i stua (jepp – har vært på visning der brudekjolen sto i monter midt i den lille leiligheten!). Så hvis noen lurer på hvorfor barna ikke fikk gardiner med prinsesser og Sabeltann på, så er det fordi disse gardinene henge der i 100 år, og  derfor må ha en så intetsigende farge at de kan passe til alle framtidige trender og formål. De skal heller aldri vaskes, for jeg aner ikke hva som skjer med de helvetes limbåndene da…

Utrolig vanskelig å blogge når det går så lenge mellom hver gang – hvordan skal jeg oppsummere en måned av mitt henrivende liv på en liten side?

Kort fortalt – avhandling levert, to og en halv måned før tidsfristen og begynte i ny jobb samme dag Anbefales ikke av helsemyndighetene. Dro ganske rett på ferie i Egypt, der Joachim ble kraftig matforgiftet og måtte få intravenøst og store sprøyter i sin lille bak. Anbefales heller ikke av helsemyndighetene.

Nå begynner ting å normalisere seg litt, og jeg prøver blant annet å få kontroll over dette vesnet:

Ehrm... bak ulven ligger en avgnagd telefonledning og en like avgnagd lampeledning. Utrolig nok var kontorsjefens store bestyrtelse kun rettet for hundens velferd: "HUN KUNNE JO GÅTT OPP I RØYK!!!". Kommer til å savne gamlejobben altså!

Fyr i den berømmelige kakkelovnen har det også blitt. Det er en egen vitenskap altså – mange fyringsstrategiske valg å ta – spjell, luker, tennved, første og andre påfylling – angrer nok en gang på at jeg ikke ble ingeniør – da kunne jeg blitt en selvhjulpen kvinne som kunne fyre i egen ovn og slå sammen barnevogn.

Svensk brukskunst. Proff interiørblogger ville kanskje fjernet våt hundeleke, ledning, skjev lampe og fyrstikkeske?

Høstjakta er i gang! Småvilt i søppelskapet forstyrret ukens forsøk på å sette seg ned og lese bok foran peisen:

Herr og Fru Mus. Meget velfødde og blanke i pelsen.

Joachim foreslå bensin og fyrstikk. Selv vurderte jeg nedrekking i do. Bløthjertethet og bekymring for hva man (dvs. jeg) eventuelt skulle gjøre med druknede muselik som ikke lar seg trekke ned i do, gjorde at jeg gikk for frislepp i kompostbingen. Med dobbel schäfer hakk i hel for å minke motivasjonen for nye innbrudd.

Rent bortsett fra skadedyr hygienefaktoren på topp:

Bamsen jeg fikk av storesøster da jeg ble født fikk sin første tannpuss på 34 år.

Utrolig vanskelig å blogge når det går så lenge mellom hver gang – hvordan skal jeg oppsummere en måned av mitt henrivende liv på en liten side?

Kort fortalt – avhandling levert, to og en halv måned før tidsfristen og begynte i ny jobb samme dag Anbefales ikke av helsemyndighetene. Dro ganske rett på ferie i Egypt, der Joachim ble kraftig matforgiftet og måtte få intravenøst og store sprøyter i sin lille bak. Anbefales heller ikke av helsemyndighetene.

Nå begynner ting å normalisere seg litt, og jeg prøver blant annet å få kontroll over dette vesnet:

Frida på kontoret på gamlejobben - bak henne ligger en avgnagd telefonledning og lampeledning. Godt med ny jobb...

FYr i den berømmelige kakkelovnen har det også blitt. Det er en egen vitenskap altså – mange fyringsstrategiske valg å ta – spjell, luker, tennved, første og andre påfylling – angrer nok en gang på at jeg ikke ble ingeniør – da kunne jeg blitt en selvhjulpen kvinne som kunne fyre i egen ovn og slå sammen barnevogn.

[caption id=”" align=”aligncenter” width=”374″ caption=”Broderfolkets beste.

Et lite livstegn – så vidt i allefall.

Hvor fikk jeg ideen om å ta på meg tre deltidsjobber ved siden av full stilling med innspurt på doktorgrad? I tillegg til to barn, to hunder, og akk, kun en mann.  Det er galskap, rett og slett. I forigårs satt jeg til kl 03, i dag startet dagen kl 05. Og hvorfor må barna konspirere ved å kaste opp og tisse på seg om natten? Hvorfor må hunden ule når det blåser ute om natten? Til gjengjeld raser pengene inn og karrieren ser lyst ut, så det er bare å bite tennene sammen til 1. november når doktorgrad er avlevert, og livet blir artig igjen.  Da skal jeg degenerere til 80% husmor, og fokusere på viktigere ting i livet for noen måneder, før det fyrer opp igjen i ny jobb fra januar.

Naturlig nok har jeg ingenting å melde om huslige framskritt i Villa Hilton. Snarere tilbakeskritt: Enorme mengder løv overalt, lekkende takvindu som ikke er utbedret før vinteren, og akk, persisk teppe spist av hund. Say no more. Nesten ingen ektemann igjen da dette ble avdekket…

Vips forsvant nesten en måned uten en oppdatering, bortsett fra min dårligere halvdels lange harang nedenfor med “Huskjøperens guide til dårlig nattesøvn og snarlig konkurs”.

Mitt cyberfravær skyldes 10 dager dedikert til forelesninger, biff&rødvin i Buenos Aires. Nonchalant ankom jeg Latinamerikas Paris i den tro at jeg nå var så erfaren at forberedelser var unødvendig. Raskt angret jeg da jeg sto døgnvill i en leilighet med Español-only vaktmester, ingen pesos, ingen nettforbindelse, ikke kart, ingen mat – ante ikke engag hva klokken var! Og en koffert full av skjørt og sandaler, i det som viste seg å være ca 10 graders temperatur… Nuvel.

Tradisjonen tro returnerte jeg med koffert og håndbaggasje full av antikk lysekrone, så alt var vel – se bare her:

Antikk, fransk lysekrone, komplett med selvantennende elektrisk anlegg.

Vel hjemme fant jeg det for godt å komplisere livet mitt med å påta meg en ca 20% stilling i tillegg til full jobb. Alle kosmiske krefter konvergerer nå mot 1 november, der jeg fra kl 10-12 skal organisere et internasjonalt møte, kl 13 skal levere min doktoravhandling, og fra 13-15 skal organisere et større nettverksmøte.

Jeg har delegert det meste allerede, og leser i min favorittbok “The 4-hour work-week” at research kan outsources til India. At jeg i det hele tatt kjøper slike bøker, er et tankekors jeg velger å utsette å forholde meg til til etter 1.november kl 15. Da skal jeg også bli mer levende enn død, og oppdatere langt oftere! Og ha mer tid til Barn 1, Barn 2, Hund 1 og Hund 2. Og Mann 1 (hvor er Mann 2? – dette er jo helt uten symmetri!).

Hun heter Frida, og jobber helt gratis. Alternativt ca 6120 kroner time avhengig av tolkning.

Det blir kun Etter-bilder, da jeg ikke tok noen Før-bilder, rett og slett fordi jeg ikke var klar over at dette var det mest interiørteknisk interessante området i huset å ta fatt på:

Five minute make-over

På fem minutter har Frida laget et effektfullt stilleben bestående av 2 Viking gummistøvler, 1 ballerinasko, en støvlett, en tøffel, en bamse og en halvspist pære. Tøflen er også halvspist (ca 500 kr – Joachims 30-årsgave fra mine venninner ?!), og i løpet av dagen har jeg funnet hele 5 halvspiste pærer (tilsvarer ca 10 kroner). 510 kroner på 5 minutter gir ovennevnte timespris.

Men hvor er det hemmelige Frida-lageret av pærer? De dukker opp en og en på de merkeligste steder, og jeg mener å huske at jeg kjøpte inn ca 1 kilo til kakkelovnsgutta. Det er jo 10 dager siden?

Interiørkonsulenten lånes ut helt gratis. Her i kjent positur:

Strekker seg mot nye høyder.

Slik startet det, etter lang kjøring i de indre svenske skoger, på jakt etter et lite kupp til spesialprutet pris:

Kakkelovnsvennen

To uker etter ble vidunderet oppmontert av to trivelige svensker fra Håves Kakelugnar. Trivelige, heldigvis, siden de skulle bo hos oss de dagene det tok å mure den opp. Med far og sønn kakkelovnsmaker var vi plutselig 7 stk til alle måltider, så det ble rene storhusholdningen. Her er dag 1 – omtrent på størrelse med en vanlig ovn:

Sokkel og luke på plass

Dag 2:

Ganske glad jeg ikke gjorde dette selv...

Og, tattarata – dag 3:

Kronen på verket!

Vakkert, vakkert! Gleder meg stort til å mestre kunsten å fyre rett. Dessverre må den stå og tørke i 3 mnd. før den kan brukes, hvilket passer mitt utålmodige vesen dårlig. I mellomtiden kan jeg more meg med min jevnlige syssel, etter at jeg for ørtende gang oppdaget at: Oi, hele huset er jo dekket av støv! Når jeg blir rik, skal jeg bo i min gamle residens fram til all oppussing er fullført, interiørdekoratøren har gått, og City Maid har vasket huset fra topp til tå. Og organisatoren har pakket ut alle eskene. For hva gjør egentlig disse eskene midt i spisestua, nesten to år etter at vi flyttet inn?

Her hadde selv Hilde Hummelvold gått ned i knestående...

Eskene inneholder kun ting som er ukastbare og ukategoriserbare – en slags kryptonitt for alle Get Organized-damene på TV. Men nå skal de bort før bursdagsselskapet til min førstefødte i morgen. Min sistefødte derimot, aiai. Da jeg kom sent hjem for noen dager siden, oppdaget jeg at noen hadde KLIPPET håret hennes. Min nydelige lille prinsesse sov søtt i sengen sin med sånn grusom 70-talls-lugg som jeg selv ble martret av hele min oppvekst! HVEM hadde gjort dette? Trodde lenge det var mine twisted sisters som sto bak, som hevn for at jeg kom sent hjem denne dagen mens de passet henne. Men nei, det var au pairen som hadde tatt saksen i egne hender gitt. Så nå prøver jeg å venne meg til at dette nye vesenet er mitt eget:

De lange lokkene - borte, borte!

Jeg har nå diskret undertreket viktigheten av å konferere med foresatte før saksen svinges.

Problemet er at luggen får håret bak til å se ut som en ekte hockey-sveis. En slags reunion der 80-tallet møter 70-tallet. Det var ikke helt slik jeg hadde tenkt at første hårlokk skulle klippes. Men ved nærmere ettertanke lå Magnus sin første hårlokk lenge og slang i en plastpose, etterhvert i selskap med noen IKEA-skruer, for så å forsvinne helt. Så det er vel ikke så farlig.

Men hvis du finner en plastpose med avklippet babyhår og skruer, så er den min altså!

Nuvel, da var sommeren over for denne gang. Jeg tror vi kan gi den terningkast 3. Vår brilliante ide var å tilbringe mesteparten hjemme, og nyte hagen og alle de flotte strendene i nærheten. Etter tre dager med striregn og mørkegrå tilstander på yr.no var vi nede i terningkast 1 – hyttefeber, lavtrykkshumør og to rastløse barn.

Denne utfordringen løste vi med å bestille en container, slik at vi kunne få ryddet opp i alt rotet i garasjen. Dette har ligget bak en lukket dør i halvannet år. Men så lenge den døren er lukket, har rotet overhodet ikke plaget meg. Men min mann ble tydeligvis lykkelig over å endelig få sortert alle skruer og sparkelspader, og etter fem dager var hele uthuset og alle garasjer striglet. 22 kubikkmeter mindre søppel… Min plan var selvsagt å få på plass gardiner, litt lamper, et stuebord og andre ting som kanskje kunne gjort hverdagen litt mer glamorøs, men nei, her er det fortsatt badehåndkle som gardiner på barnerommet.

Heldgivs fikk vi oss et par dager med terningkast 6 også – en helg i Sandefjord, noen dager med sol i hagen og en tur på hytta i Sverige.

Her snek jeg meg også ut på en liten tur til langtvekkistand og kjøpte dette vidunderet til spesialforhandlet pris:

Kakkelovnmureren kommer kjørende fra Sverige på tirsdag! I bytte mot betydelig redukasjon i pris, har jeg lovet ham fri kost og losji men han jobber – inkludert treretters middag, fotmassasje og norsk underholdning på kveldene Håper ikke det tar altfor lang tid å mure en kakkelovn…

Aldri mer 13 grader i stua!

Så sitter jeg her da, forvist til soverommet, etter at Herren fikk Herrebesøk og åpenbart trengte 5 mål tomt for seg selv så snart jeg hadde gjort nytte for meg og servert litt på gårdsplassen. Og for et trivelig soverom! Dette er ETTER at vi har ryddet:

Jepp, en gardin har alt ramlet ned, og en henger på halv tolv. Og jeg har IKKE tenkt å gjøre noe med det før hele soverommet skal tas. Klær oppbevares i de knelende IVAR-hyllene som fulgte huset, min fars kasserte kommoder, og to stativ til 59 kroner. Gulvet har vannskader og tapeten merker etter forrige eiers bilder, og rommet er blitt et slags allrom/lagerrom i påvente av ferdige stuer. Stuene er snart klare, men fortsatt ubeboelige, og gangen er nå også under okkupasjon. Magnus kunne ikke forstå hva som skulle gjøres der, så jeg måtte tålmodig forklare ham at det ikke var normalt å ha glava hengende ned fra takbjelkene, el-rør stikkende ut av veggen, og vegger av glava/flagrende plast. I hans øyne en høyst normal gang.

Lillevovv ser endelig ut til å være ute av faresonen, og dagens dotur var så eksemplarisk at jeg vurderte å ta bilde av den lille brune haugen. Men hvem skulle jeg delt dette gledelige bildet med? Sannsynligvis bare min venninne Nanna som vet å sette pris på en tilfrisknet magehund, men Nanna er god på visualisering, så jeg besluttet at hun fikk klare seg uten MMS. Det har rett og slett vært utrolig hektisk – ut opptil tre ganger per natt, masse medisiner, bekymringer, dyrleger, 5 måltider om dagen osv. osv. I tillegg skal man jo leke litt, miljøtrene, lære kommandoer… ikke rart man blir sliten!