…skaffet jeg meg en hund som langsomt driver meg til vannvidd med all sin energi og ånsddvake påfunn. Tør jeg nevne to oppspiste adgangskort på jobben, med en dags mellomrom?

Hvorfor ble denne hunden gitt et navn som betyr "fred" og "vakker"? Mitt forslag om at hun skulle hete "Byks" var åpenbart bedre.

Men siden hun er avlet fram med tysk grundighet, så er hun også over gjennomsnittet smart. Hun åpner dører, selv de som går innover og man må holde klinken nede mens man drar… Etter å ha åpnet disse dørene, tar hun seg en rekognoseringstur. Og hva fant hun? To hundeelskere som ikke kan ha hund fordi de bor i leid leilighet.Som elsker å gå tur, og har masse tid på dagtid! Hun satte seg rett og slett foran døra deres og nektet å gå – forfulgte dem på bussen til Sandvika, der de kjøpte halsbånd og lenke, handlet litt og tok bussen hjem med Frida på slep.  Og en av dem er Cordon Bleu kokk – se bare her:

Mmmmm! Pannacotta til dessert

Hva er vel bedre? Gorumetkokk, hundelufter og hyggelige naboer! Så får jeg bare håpe at jeg slipper å bli innestengt på do i 10 minutter fordi Frida har perforert adgangskortet på jobben… matpakker med bare tre hjørner… jeg lever i håpet!

Da er vi fulltallige – troppet opp med flagg og barn på Gardermoen på torsdag for å ta imot ekspedisjonsgutta:

Like hel!

Men hvorfor må han hvile etter 3 ukers ferie?! Hvorfor må jeg stå opp kl 06 med barna og servere frokost til ham kl 10? A woman’s work is never done…

Har fint lite bragder å melde om ellers. Trente lavine med Frida i dag, som gjorde det riktig så bra, og feiret seg selv med følgende treretters:

• Forrett: Hundemat (servert)
• Hovedrett: 1 kg hvalbiff (selvplukk fra benken på vaskerommet)
• Dessert: 3 stk porsjonseplekaker (selvplukk fra handlepose på kjøkkengulvet).

Jeg skal sende Mannen med Ljåen på henne – aka Joachim, som lærte Shiva å være alene hjemme i 8 timer med en Peppes Pizza på sofabordet.

Klokken 07 for to dager siden stakk hun hjemmefra, og gikk like godt til favorittnaboen – åpnet døren deres og deiset inn på soverommet! Naboen så ikke så glad ut for å krype ut av dyna for å returnere hundtil oss på på toppen av skrenten i 10 minusgrader… Skal sette opp gjerde så snart tæla går. Problemet er bare at gjerdebudsjettet går direkte fra gardinbudsjettet…

Fikk akkurat sjokkmeldingen om at “Ranunklene er tilbake!” For de som ikke vet hva ranunkler er, så er det altså ikke alien invasion – Ranunkler er intent mindre enn “Bloggblomst numero uno” i følge Norske Interiørblogger, en ubestridt autoritet på feltet.

Se bare her:

Uff nå var jeg litt slem... Fikk bittelitt vondt i hjertet mitt over den entusiastiske ranunkelbloggeren nå altså, men det må vike for skrivekunsten... jeg må være kompromissløs som den nasjonale anfører av såkalt "deep blogging".

… at du får den att i nasen. Visdomsord fra russekort. Mulig jeg var opptatt på annet hold den gang, for jeg har tydeligvis ikke tatt læring og  pilen er nå på vei att mot nesa mi, her jeg står med 6 parallelle malingsprosjekt.

Alternativt tolkning til overmot, er risikospredning med gode odds for return on investment på i allefall ett av prosjektene. Høykompetanseoppgavene er outsourcet til fattern (borring av hull til beslag – det tok ham 5 timer å lage første mal – jeg skriver heller en doktorgrad til…).

Satser på at jeg klarer å lande alle disse ballene i løpet av noen dager:

Tre strøk med Lady Supreme Finish, og fortsatt skjoldete - seig og vanskelig å jobbe med. Tulleprodukt i pen innpakning (reklamert for på TV av en irriterende britiske dame som roper Gorgeous! Gorgeous! Gorgeous! mens hun gnir seg inntil veggen...). Velg heller vanlig oljemaling i Høyglans 90!

Hva brast så høyt?! Denne benken skulle jo på magisk vis sørge for ro og orden i gangen?! Trekker også tilbake mine anklager om at forrige kirkebenkeier hadde sluskemalt benken. Jeg gir meg selv terningkast 1 her - neste gang skal jeg male og sparkle med dagslys. Men sluskemaling passer visst bra sluskefamilien min. Sluskebenk har det blitt!

Skinnende og blank - ikke noe tull her! (eh... Joachim har gjort grunnarbeidet for 2 år siden). Jadda, skal ta ned dasslokket neste gang - har ikke satt på beslagene ennå, så dette er fortsatt et underveis-bilde og da er alt lov.

Nymalt pidestall fra oldemor, og nymalt speil fra Jysk til 205 kroner, som nå ser ut som a million bucks altså. Lettere å male over tannkremflekker enn å vaske dem bort...

Og så kom jeg ikke lenger: Understellet skulle blitt grått, men dette måtte vike til fordel for hvitvin på sofan til fattern. Et godt valg. Det er tross alt tirsdag.

Heldigvis har jeg en bror som kan spille toppers oppussingsmusikk mens jeg holder på: Low Lay Logic (trommis). Og en bror til (gitar) til chill out på sofaen etterpå: Japee and the Funk Minority (han er bare 17 år her altå).

Hmmm – hva har egentlig søsteren min og jeg prestert all denne tiden? Kanskje like greit at YouTube ikke var oppfunnet da vi var 17… sånn ved nærmere ettertanke. Ille nok med stillbilder av permanenthår og hjemmelagde klær i batikk…

Vi vant – vi vant! Ikke helt den prisen JEG skulle ønske, men “Spirit award for crazyest team ever” i fattigmannsrallyet “Budapest – Bamako” – 500 mil på 2 uker, gjennomført på klassisk Vespa scooter. Her er de trygt i havn i Bissau:

Han til venstre er min Her ved målstreken i Guinea Bissau

Hvorfor vant han ikke gullrekka i tipping i stedet? Og hvorfor heter det Budapest-Bamako, når de vitterligen kjører fra Malaga til Bissau? Det lurer jeg på.

En dag i medvindens tegn! Først terningkast 6 på helsestasjonen, med lokal rekord i rask lesing av figurer på synstest, påfulgt av rekord i fantasifulle beskrivelser under helsesøsters bilde/tale-test. Hørselstesten avslørte også at det ikke var ørene det er noe i veien med, men alle de altoppslukende fantasiene om drager og dinosaurer, som gjøre at poden til tider virker både døv og evneveik.

Men vår seiersgang stopper ikke der! I et desperat øyeblikk med troll-i-bånd i går, konkluderte jeg med at det var på tide med et lydighetskurs på minstevovven. Her kaster vi ikke bort tid: I kveld var vi på retriverklubbens bronsemerkekurs. For de som ikke er innvidd i hundeverdnens irrganger, så er retrieverfolk generelt skeptiske til schäferfolk. Jeg følte derfor et stort ansvar hvile på mine smale skuldre, omgitt av folk i kamo-klær og skogsekk. Hah! Hvem hadde den beste fellesdekk? Me, myself and Frida! Resten snakker vi ikke om, men hun oppførte seg eksemplarisk i pausene (pauseadferd skal vi ikke kimse av!). Dog var det en liten nedtur at kurset utendørs – hva skjedde med den oppvarmede hallen jeg hadde sett for meg?!

Lysende intelligent! Nesten så jeg tilgir henne å ha spist opp Magnus favorittleke i dag (han er ikke informert ennå).

OG: Jeg har ekspressmalt servantskapet på badet, og oldemors gamle pidestall i superblank, svart maling og kirkebenken og kommoden i gangen i superblank hvit i dag. Men nå sitter jeg og ser på Puls på NRK, og ser at jeg jo har glemt å trene meg selv. Men et sted må da grensen gå?

Jeg har endelig knekket lørdagsmorgenkoden med småbarn: Bestikkelse, bestikkelse, bestikkelse:

Polarkaker av havre - havre er jo bra? Og det er jo bilde av en appelsin på saftboksen... Et fullverdig måltid!

Jeg ofret min egen seng til fordel for to små, polarkaker, saftbokser og Barne-TV. I retur fikk jeg 1 time lenger søvn, og imponerende mengder smuler i sengen. En knallinvestering. Kl 13 hadde jeg ennå ikke fått på eldstemann mer enn en liten undik, så krøp inn under sauefellen og ble der. Sauefeller er genialt til å dekke over defekte møbler – det begynner å ligne Valhall her inne nå, etter at de hadde salg på saueskinn på IKEA, tror jeg må stoppe nå…

Død sævv varmer forsømt barn

Ting gikk i det hele så langsomt at det var så vidt vi rakk dagens høydepunkt: R Bergersens butikk for møbelbeslag. Hvem skulle tro at det var big business i knotter og håndtak, men her var det fullt av folk, og fullt av knotter (mange fler enn på nettbutikken). Jeg fikk det nemlig for meg at jeg bar måtte fikse denne kommoden:

Veldig feil 50-tallshåndtak, og veldig dårlig tilstand på malingen. I tillegg fikk vi oss en tur på IKEA, der barna var så vennlige å ikke underholde IKEAs 2000 kunder med slosskamp i kantina mens mor sto i kø. Det går framover?

Her om dagen fikk jeg også for meg at alle jo trenger en kirkebenk, så da måtte jeg kjøre helt til Moss en sen kveld for å hente den. Slik går nu dagan. Den blir fin i gangen  – med litt saueskinn på strategiske plasser. Forrige eier hadde malt den på sluske-vis, så den fikk seg også en runde med sparkel og maling i kveld:

Kirkebenk med plass til kurver under med votter og slikt til små barn som ikke rekker opp. Guuuud så praktisk!

Midt oppi dette ble jeg også intervjuet av Aftenposten – veldig usikker på hva jeg sa parallelt med fiskegratengmekking og springende barn, men det blir bare stående på nett til evig tid. Tid til noen timers trening i skogen med Gærningen, som hadde spist sykkelkart og en flaske Krystall Grønnsåpe til frokost.

Tror ikke jeg har ett eneste skarpt bilde av propellen - veldig usikker på hvordan jeg skal få henne forbi to nymalte møbler i gangen i kveld. Hun får tisse på potte.

Det var kanskje ikke så latmannshelg likevel?

Hvorfor blir aldri dagene slik man har planlagt?! Jeg lever i et hamsterhjul og konstaterer hver eneste fredag, litt trist og forvirret, at nok en uke har sust forbi, flere grå hår er skapt og kun en brøkdel av det jeg hadde planlagt ble realisert. For øyeblikket lever jeg livet som alenemor, mens min værre halvdel sannsynligvis føler at han lever livet til fulle på en dyp og meningsfull måte – se bare her: www.bamakobyvespa.no

I bytte mot alenemortilværelsen har jeg nå innvilget meg selv en Toyota Land Cruiser, frittgående høns og frikort på hundetrening to dager i uken ut året. Mottakeren er ennå ikke informert, da det er dårlig med telefonforbindelse til Guinea Bissau. Tilværelsen som alenemor har gått overraskende greit – det er stor forskjell på å ta hånd om en på 2 og en på 4, sammenlignet med i fjor, da de var 1 og 3. Kunne jeg bare lagt med kl 22:30 hver kveld, hadde det gått helt strålende.

Men når man jobber 11-timerdager, og ligger våken halve natta og fantaserer om å overta den lille restauranten/cafeen to hus ovenfor (frokost/lunsj-utsalg til togpendlerne, mikrobryggeri, utsalg av festlige antikviteter, og utrolig god mat for kuule folk selvfølgelig…INGEN har tenkt på det før meg!), ja så blir man litt trøtt, og i allefall ikke overlykkelig over at den Førstefødte river opp døra og dramatisk annonserer JEG ER SÅ SULTEN, kl 05:55. Etterfulgt av den Sistefødte som har et mer uspesifikt krav kl 06:00: MAMMA MAMMA MAMMAAAAAA! Og så var det hundene som vil ditt, og sjefen som vil datt, og morra mi som lurer på om jeg lever, og søster 1,2 og 3, og fattern som ikke finner nøkler/lommebok/mobil og tja, kanskje like greit herren i huset er hjemme for de skal jo ha sitt de også, det vet man jo, og da blir det fint lite tid til å blogge – selv om det er noe av det koseligste jeg gjør, sånn i ettertid.

Jeg tviholder på håpet om at det er roligere tider i vente – og hvis mine kjære lesere liker innlegg uten bilder, så burde jeg kunne få til det i allefall, for da er det så mye enklere å oppdatere. Skip og hoi!

Min neste mann skal hete Finn – da har jeg alt jeg trenger!

“Biblioteket” har lenge sett litt ribbet ut og dermed vært en utmerket kandidat for et Finn.no-kupp. Men min dårlige halvdel mener alltid det motsatte av meg hver gang jeg bestemmer meg for å gjøre noe, så da ombestemmer jeg meg før jeg kommer i gang. Ikke så denne gang!

1200 kroner er jo et røverkjøpt for dette skatollet fra Oppegård (som ligner mistenkelig på mitt barndomshjems skatoll som ble solgt på Finn til noen i Oppegård for noen få år siden). Grunnet motvillig mann som MÅTTE på Biltema og Elkjøp (why?!), allierte jeg meg nok en gang med min far som tilhengerkjører og bæregutt. Han er som kjent ikke vondt å be, og lar seg begeistret overtale til alt fra nattlige skatoll-turer til moskusender.

Skatoll (1200,-), stol (0,-) fra innerst i garasjen (arvet? lånt? stjælt?), saueskinn (0,-) fra ytterst i garasjen.

Hele rommet er i grunnen satt sammen av Finn-saker, loppis og ting jeg har arvet eller fått. Føler meg som en meget dyktig bloggkjærring nå altså! Dyttet til og med bort lampeledningene før jeg tok bilde!

Stol (0,-) arvet av kollega, pute (0,-) arvet av far, teppe (750,-) fra loppis.

Ah! For ikke å snakke om min LazyBoy Recliner, også fra Finn-land. Innkjøpt til bekkenløsning som vel har gått over for lengst. Min kjærlighet til Lazyboy varer desverre evig, og jeg kommer alltid på en god grunn til å utsette hans endelikt.

LazyBoy (500,-) fra Finn, bilde (0,-) arvet, pidestall (0,-) arvet, schäfer (70.000,- inkludert dyrlege, mat og interiørdeleggelser).

Problemet er at hver gang jeg får ånden over meg, så flytter jeg alle husets fine ting inn i det gjeldende rommet. Så nå har jeg ingen lampe på kontoret, ikke noe teppe i spisestua, ingen stearinlys på peisen, og Magnus sitt TV-spill står midt på gulvet i gangen…

Stormen Berit spionerer på meg! I går satt jeg innesperret på kontoret og stirret på solen. I dag, når jeg skulle på trening med Norske Redningshunder, kom Berit fram i all sin prakt -- vindkast og sidelengsregn og så kalde og stive fingre at iPhonen ikke lengre kjente mine kjærlige tastetrykk. Ti minutter etter at vi var ferdig, kom solen fram.

Hvorfor må jeg ha en så ubehagelig interesse? Som jeg etter 8 år fortsatt ikke viser noe særlig talent for? Hvorfor ender jeg opp med å forlate godstol, mann og barn, og gå ut i isende regn, for å sitte under en busk, og sannsynligvis også få en god dose kjeft? Eller som sist -- skru av hodelykten og gråte en liten skvett fordi alt gikk så utrolig rævva med Frida.

Hvorfor kunne jeg ikke hatt SPA som interesse? SPA hadde sammenfalt perfekt med min late, bedagelige natur! Det nærmeste jeg har vært SPA de siste 4 årene, var forrige måned. Og hvor var jeg da? På Asker Hunde-SPA med min gamle, stinkende schäfer som jeg febrilsk prøvde å få til å lukte litt bedre til twisted sisters skulle passe henne mens vi var på ferie. 600 kroner for å vaske en hund!? Dog fikk hun Senior-shampo. Og Senior-balsam.

Nuvel, jeg tenkte ikke bare på mine egne iPhone-døde fingre i dag, men også på min yngste hund, som lå klissvåt i kald bil i mange timer og sikkert utviklet spontan HD. Tok saken an, og etter å ha passert et esel og noen fylliker, kom vi endelig til dyrebutikken hjemme. Nesten 1000 kroner for et dekken?! Jeg kikket straks på min altfr store strikkegenser innkjøpt på loppis for 15 år siden… tatarata:

Dekken til 20 kroner, anno 1996

For de med gjør-det-selv anlegg, er det en kjekk oppskrift her: http://www.hundedekken.com/

For de som ikke er med i Foreningen for Fornem Fattigdom, anbefaler jeg å kjøpe et Hurtta Pro dekken. Man skjønner den stive prisen, når man i fullt alvor lager slike videoer.

Skulle gjerne hatt slik dramatisk filmmussikk i bakgrunnen når jeg snubler rundt i skogen og med hodelykta på snei, og en gal nordlending på nakken som brøler “Spring nu Maria, SPRING!”