Tretti pluss moms

Et nytt år begynner! Nærmere 40 enn 30 nå… Da har rompa falt nok en centimeter på sin uvergerlige reise mot sitt endepunkt 13 cm under startpunktet (fakta fra min psykologvenninne som sikkert har lest litt biologi). Men siden 40 er de nye 30, må jo 30 være de nye 20. Og 20 er det jo med fornuften i behold som har lyst til å være igjen. Altfor lite klesvask, nattevåk og luking i 20-årene.

Dagen startet med en litt frenetisk venting i ca 1 time på frokost på sengen. Eller frokost i sengen som det gjerne blir når 3-åringer spiser eggerøre i sengen – dyna er jo en kjempeserviett. Deretter panisk leting og roping i jakten på akkurat-de-solbrillene og walkie-talkie (ja det må gutter på 38 ha når de skal på guttetur). Ankom flytoget i fart, på høye heler,  med ca 0,3 sekunders margin og suste til vestlandet for å dele visdomsord med kystnæringen.

Like hesblesende tur tilbake, der jeg løp forbi hele køen til sikkerheltskontrollen med 25 miniutter til avgang. Nå med blødende tær i de samme forbannede høye hælene. Og ble sittende 24,5 min og vente på flyet. Flesland er visst ikke like stor som Heathrow… Litt beskjemmet, ettersom jeg måtte sitte sammen alle de jeg hadde sneket forbi. Nuvel.

Vel hjemme var det riktig idyllisk med glade barn og hunder. Inntil glade hunder raskt veltet glade barn, og deretter var det grining og hyling av og på til de ble presset i seng. Resten av kvelden ble viet storopprydding av arbeidsrom/gjesterom.

photo

Før-bilde av syndens bule. Som vanlig ingen etter-bilde.

Muttern inntok rollen som Hilde Hummelvold. Meg i rollen som patetisk “extreme horder” sittende på gulvet pirkende i poser som inneholdt en god blanding av ødelagte modem, viktige kontrakter,  den ene votten alle har lett etter, og “å – den dingsen kan bli fin etter en reparasjon på ca 20 timer”. Vi ble ikke ferdige for å si det sånn.

I avdeliingen for gleder nærmere 40 enn 30, så tok jeg hele siden på bilen. I P-huset med ca 10 kolleger stående i kø bak meg i påvente på at jeg skulle manøvrere monstertrucken inn i en altfor smal plass. Og ikke nok med det – skaden på bilen jeg skrapte opp er taksert til 5000+

photo

Eh, nei, ripen lot seg ikke gni bort med optimisme...

Hipp hipp hurra!

Overdose frisk luft

For en strålende ide å sette opp telt i hagen og overnatte der. Barna var ekstatiske, og ved 23-tiden vinglet fortsatt teltet fram og tilbake mens storebror og lillesøster sloss og koste seg med hoijing og vræling. Heldigvis er de ganske likt matchet – storebror er sterkest, men lillesøster er skumlest når hun blir sinna. Søte er de først når de sover:

photo

Våknet bare 4 ganger mellom 05 og 06:30.

Gikt og liktær trives dårlig på utstyr fra speidertiden… men det helt ok å sove i telt når man har skikkelig liggeunderlag. Dog hadde jeg glemt hvor mye mikk det er å lokalisere og montere det hele for oss ikke-ingeniører og ikke-genier.

Ellers er det full pinne med lille redningshunden. I dag knallet vi til med 800m rundering, hvilket er helt supermegafantastisk bra for de som ikke er innvidd i denne verdnen  (Ok, det gikk ikke helt strøkent hele veien da…)

. Og siden dette er en interiørblogg (?) så kan jeg jo dokumentere med et lite bilde av sengetøyet dagen derpå – granbar og mose både her og der:

photo

Hodepute a la Norske Redningshunder

Kom ut av form med Maria

Jøsses! Ting forfaller fort når man har blitt 30 pluss moms. Min allerede patetisk korte joggerunde, som vanligvis blir tilbakelagt på ca 45 min, viste seg å ha blitt fryktelig kupert og tungløpt. Jeg måtte gå, slik de anbefaler i Treningsprogram for Håpløse.

Kan kontinentalplatedriften ha skapt ekstra oppoverbakker  mellom Kattås og Jordbru siden april?

Jeg tok et bilde av mitt rødsprengte ansikt for å illustrere, men det så så ille ut, at det ikke engang passerte min ekstremt lave terskel for outing av egen utilstrekkelighet.

Førti, feit og ferdig 5 år før tiden? Ny slagplan er snart på teoristadiet…

Vidunderbarnet

På tide med litt skryting – det er jo derfor man har blogg – for å vise seg fra sin gildeste side. Spesielt skryting av hund, føler jeg rangerer veldig nær toppen av imponerende uinteressante blogg-tema.

photo

Best i verden. Med unntak av at jeg gnafset i meg sporlina i et ubemerket øyeblikk.

Men altså, mitt minste vidunderbarn besto lydighetstesten i Norske Redningshunder. Ikke med glans, men Godt Nok Er Best, som vi har lært av Gudmund Hærnes.

Sheriff hadde en meget fri tolkning av “fri ved fot” og vitaminpilleboksen klapret som en kastanjett i munnen hennes da hun skulle apportere den (hva slags venner er det som velger en glatt plastboks som er større enn hundens kjeve, jeg spørger kun… kanskje venner som nettopp har ligget 1t og 15 minutter i diverse mygghull for deg og hunden din :) )

Men fellesdekken var en triumfmarsj, altså. Dette er marerittøvelsen der hundene skal ligge på rekke, eierne forsvinner og blir borte i 5 min, mens diverse forstyrrelser skal passere foran hundene. Her strøk jeg to ganger på rad med Shiva, til tross for timesvis med øving. Med Sheriff hadde jeg øvd hele to ganger før, og likevel lå hun selv om hunden ved siden av reiste seg. Jenta si det.

Den årlige Altinn-katastrofen

Er det en grunn til at første post i ligningen din er “Endre skatteklasse til enslig forsørger”? Etter en idyllisk dag på stranden, var det tid for SELVANGIVELSE! Også kjent som: Tid for å lete etter ting som ordentlige folk har full kontroll på:

  1. Betalingsbrikke til nettbank
  2. Innlogging til Altinn
  3. Årsoppgaver
  4. Bedriftens regnskap og alle bilag
  5. Forrige års skattepapirer

Allerede før pkt 1. hadde det smelt i dører og blitt utvekslet ukvemsord.

Ved pkt 2 var min bedre halvdel forvunnet ut på biltur for å “kjøle seg ned”.

Ved pkt 3 var det ringt flere lite hjertelige telefoner.

Ved pkt 4. ble disse erstattet av like lite hjertelige SMS.

Ved pkt 5 lovet fortsatt ingen av partene bot og bedring.

Og da var det ikke flere punkter igjen. Men nå er i allefall begge parter under samme tak, min ligning er innsendt, og min dårlige halvdel har satt personlig rekord ved å i allefall åpne Altinn. Han har nemlig ikke fylt inn selvangivelse siden den gang det ble gjort med blekk og fjærpenn. Satser dog på at han ikke går for “enslig forsørger” for da kan han ikke bare kopiere postene fra i fjor.

Planen var jo ikke at kontoret skulle stå i bokser i 10 mnd. Men nå kan vi jo vente et år til…

photo

Minstebarnet sover på pappas fang. Før Altinnkatastrofen. Beklager dårlig kameravinkel som gir store knær og forplantningsorganer... nuvel.

photo

Mor prøver å lese ukeblad på stranda.

Innlegget er ikke forhåndsgodkjent av dørsmeller nr. 1.

Unge mødre

Nei, det er dessverre ikke meg! Familiens yngste har utvist tøsete adferd:

photo

Post coital ettertenksomhet

Horingen tok bare et par minutter. Joachim slapp henne ut, jeg kom på at det var en dårlig ide og ropte henne inn etter max 5 min. Da kom hun som en kule gjennom hekken med pulesveis (flagrende ører og sikkel på ryggen). Der bor det en New Foundlandshund på størrelse med en grizzlybjørn, som jeg trodde var kastrert og inngjerdet. Åpenbart ikke.

Så nå har vi tatt ultralyd og fått abortsprøyte til 4000,- og mens vi ventet på sprøyten spiste vi opp mors jakke, så da er vi oppe i 4500. Men jeg vet i allefall at hun er fruktbar, så når hun blir godkjent redningshund i rekordfart og røntges til terningkast 6 foran og bak, så skal jeg cashe inn 12 valper x 12.000 = 144.000 x 3 kull = 432.000, og da får vi endelig råd til å ferdigstille huset.

Ellers har vi vært en uke i Egypt på resort og bare drevet dank. Helt perfekt ferie for småbarnsfamilien – litt kjedelig i lengden og litt for smakløs mat, men det er jo helt topp med en dæsj hjemlengsel og virketrang sånn helt på slutten av ferien.

photo

Ah! Gleden over å finne en eremittkreps! Husker fortsatt min første eremittkreps i Lillesand i ca 1986

Magnus har ellers lært seg hvilke argumenter som er hardslående når det gjelder å få foreldrene opp av solstolen for å se på en viktig oppdagelse:

- “Mamma, du MÅ komme og se, det er noe veldig viktig!”

- “Mmhmmm… kommer snart”

- “Hvis ikke du kommer nå, så skal jeg forstyrre deg hele tiden resten av ferien og du skal aldri få sitte i fred å lese boken din og da blir du helt sinnsyk for det vet jeg”.

Helt riktig!

Skandinavisk aften

Nylig hjemkommet fra Stockhom med kolleger fra 18 forskjellige land – yess, jeg kom meg til slutt ut av hotellrommet!

Uansett, med fornyet kulturrelativisme innabords, slo det meg at det kanskje ikke er så vanlig å ta med seg ungen ut på en 2-timers tur i skogen for å spise kveldsmat, og å ta en to kilometers omvei med en fremmed mann for å vise ham den beste plassen å sove under åpen himmel?

Men dette er jo en helt smashing plass å småfryse mens man venter på at gutten med tusen tanker skal knaske i seg en dobbel Wasa med skinkeost!

photo

Tanumskogens nest beste utkikksplass

Da det kom en far og sønn forbi som skulle finne en bra overnattingsplass, så kunne jeg jo ikke med god samvittighet se at de ga opp å følge mine instruksjoner, og kom tilbake til nest beste plass for å slå seg ned der. Nei, man guider dem en ekstra kilometer fram til den aller beste plassen – jeg har jo ikke hjerte til å frarøve dem opplevelsen av å våkne til soloppgang og fri utsikt over hele Oslofjorden.

Desverre måtte jeg informere poden om at det ikke var noe vits i å lete etter museliket han begravet der i februar og også informere om at avdøde nok ikke hadde gått opp til himmelen, bare blitt helt, helt borte.

photo

Død og begravet i februar. Fór ikke opp til himmelen for å sitte ved guds den allmektige mus høyre hånd.

Han har jo avslørt både julenissen og tannfeen, og Jesus hadde han heller ikke så mye trua på etter at kirken var i barnehagen. Så da kan vi vel ta skrittet helt ut og erklære musen for resirkulert. Han tok det pent.

Spørs om han vil ta det like pent når han oppdager at mor har raidet smågodtet hans i skrivende stund. Må innføre strengt “kun-på-lørdag” regime igjen slik at jeg rekker å etterfylle før han oppdager modersviket. Fysj for dårlig mor!

Stockholmsyndromet

O herlige konferanse som gir meg to netter på fresht hotell. Mitt hjemmesnekrede konferanseprogram er som følger:

17-19 april 2013

1. Dim Sum takeaway og minibar-rødvin

2. SOVE! Sove-sove-sove.  Uten mikkmakk fra menn, barn eller dyr

3. Trollbinde verden ca kl 10 i morgen med banebrytende innlegg

Gleder meg utvilsomt mest til pkt 2. Pkt 1b) ser heller ikke så værst ut. Til tross for en god del reisedøgn, har jeg ingen forståelse for blaserte mennesker som synes det er kjedelig å bo på hotell. I love it! Så digg at jeg alltid burer meg inne med room service, og strengt tatt ikke aner hvordan byen ser ut. Til denslags har vi Travel Channel.

Gult flagg

photo

Syk pike. Sur pike.

Her er det bare å heise gult flagg på skipet – det er pest & kolera ombord. Lungemarken har endelig forlatt dyreavdelingen, men avdeling for voksen og barn lider av det som på svensk så vakkert heter vinterkräksjuka.

Både Joachim, jeg og Magnus har hatt tre runder, Karin har hatt to runder. I natt romlet det så mye i magen til Joachim at jeg faktisk trodde det tordnet – gjennom øreproppene. Ikke en helg i romantikkens tegn for å si det sånn. Tror vi må inn til avlusning hos fastlegen om dette ikke går over snart.

O lykke!

I dag skjedde det overhodet ingenting. Hva mer kan en pike ønske seg? Jeg våknet, dro på jobb, handlet middag og dro hjem. Nå har jeg rigget meg til i kosebingen, klar for Downtown Abbey maraton på TV med Frankenstein (han har fortsatt har 10 fingre). Hva kan egentlig gå galt?

Oooo! Kjenner jeg muligens frister skjebnen ved å forskuttere seieren. Meteoritt-nedslag? Togavsporing rett inn i stua? Stigende havnivå som sluker huset? Akutt kontinentalplatedrift? Og hva med det svartedauen-viruset noen har gravd opp og driver og forsker på?

photo

Lite visste vi at dette var det siste bildet på iPhonen, som om tusen år blir utgravd av asken fra Slependvulkanens utbrudd i påsken 2013. Omtrent som den stakkars forstenede hunden i Pompeii. Dette bildet kunne godt blitt min siste avstøpning altså. Men man vil da ikke utstilles på vulkanmuseet parkert i TV-bingen med pottis og øl? "This exhibit shows a young (?) woman caught by the violent volcano eruption, while slouching in front of the TV, gorging on beer, chips and salted ham, which, inexplicably contains traces of a male, human finger". Men jeg tar sjansen - har jo akkurat åpnet en deilig øl fra Haandbryggeriet.