mar242013

Dagens og gårsdagens

Til de som tror jeg bare driver med løgn og fanteri: Her er dokumentasjon på gårsdagens hjemmesykepleie. Far skjelver litt på hendene, mor prøver å få dette til å virke helt normalt for barna, og barna synes visst dette er … helt normalt?!

Ellers har Frøken Fryd nok en gang et litt skyldbetynget ansiktsutrykk. Kan det være pga dagens liste av småpikesynder:

photo

Sjelekvaler? Me?

  • 1. Delt 1/4 boks O’boy med Sherrif på kjøkkengulvet?
  • 2. Spist opp godteposene til de andre barna på påskebrunsj mens de var opptatt med legobygging?
  • 3. Puttet mors pulsvarmere i do?
  • 4. Spist opp alle kjøttbollene på pizzaen?
photo

Karins kumpan was here...

Sherrif ligger ikke så langt etter -- det var en gang en regnbukse… Vovven var nok bruker nummer 5, så det var kanskje like greit.

mar242013

Skal det være litt langfinger-carpaccio?

Statistisk sett vil jeg si at ca 66,7% av alle mine forsøk på å gjennomføre noe, kompliseres av uforutsigbar idioti. Det er egentlig så jeg får lyst til å sette meg ned og gjøre ingenting. Go with the flow fram til gamlehjemmet.

Forsøker vi å stelle i stand hyggelige ting for familien her i Villa Hilton? Ja. Har Herr Hilton en tendens til å da tette til avløpet, avlive oppvaskmaskiner og lage maurinvasjoner så snart invitasjonen er sendt? Ja.

Denne gangen hadde alt gått mistenkelig glatt – bordet var dekket, maten var underveis og alle var påkledd (stort høyere ambisjoner har vi ikke). Rett før gjestene kommer filleterer Joachim sin egen finger sammen med fenalåret. Inn til beinet. Og er ikke dette en glimrende anledning til å øve på å sy sin egen finger? Man skal da preppe til langtur på MC! Fram med sprøyter, sysaker og nål og tråd. På det nydekkede bordet. Bort med påskekyllinger om de ikke vil ha rød sprut på seg. I grunnen kan jeg anbefale denne løsningen: 18 minutter og NOK 0,- Mot 2,5 timers venting på legevakten!

photo

Hjertelig velkommen til påskelunsj! Langfinger-carpaccio til alle som vil ha.

Desverre måtte gjestene vente ute på trappen til den litt motbydelige operasjonssalen var pakket vekk og påskekyllingene på plass. Når vi endelig får sagt velkommen oppdager vi at Sherrif er borte. Angst og utslett! Så da måtte gjesten kjøre en blek og forknytt versjon av vertinnen rundt i nabolaget, mens jeg ringte politiet, brøler SHERRIF! over hele nabolaget som en gal dame og visualiserer blodig kadaver rundt hver sving. 20 min senere finner Joachim rømlingen sovende på glassverandaen…

photo

Litt skylkdbetynget blikk? Kan det være fordi jeg har demontert hele barnerommet mens ingen fulgte med?

Resten av dagen forløper uten øvrig dramatikk enn et sverd i hodet og en nestenulykke ned en skrent for tante-Maria og niesen (man må jo bruke sporhunden til å jakte ned det forsvunne påskeegget, og tante tar ikke hensyn til at sporhunden er anikk, og hundeføreren er 8 år).

Eller som Magnus sier til meg stadig oftere: “Jeg tror ikke andre mennesker pleier å gjøre sånn, mamma”. Det tar jeg som et kompliment! Da gjenstår det bare å se om Macho-mannen kreperer av blodforgiftning, koldbrann eller stivkrampe.

mar202013

Shanghaiet – del 2

Fyttigrisen!

Etter min lovende start som Kinaekspert, med flattørkede grisehoder og uforståelige veiskilt, tok lykken en brå vending. Stolt og fornøyd etter å ha tatt kinesisk lyntog helt alene (yess, Kinaekspert), og overlevd et kinesisk festmåltid, våknet jeg og følte meg alt annet enn lækker. Middagen ville opp midt på natten, og jeg adlød middagens ønske og satte kursen mot badet. Det siste jeg husker er at jeg lette etter lysbryteren, og så ble alt svart.

Deretter våknet jeg i mitt eget oppkast, Janis Joplin/Jimi Hendrix style, alene på hotellgulvet (vel, Janis/Jimi våknet strengt tatt aldri). Hodet snurret rundt, og ingen av armene virket. Utrivelig. Løsningsorientert som jeg er, fikk jeg fart på armene og fart på dusjen, og til slutt sjekket om det var noen “Doctor on call” på hotellet. “Fniiiis… doctol?…” Næh. “Dools to the ospital opens tomollow”. Utrolig vondt i hodet, svimmel og elektrosjokk nedover armene.

Kom meg på sykehus dagen etter, der legen påpekte at i Kina, “… and there are many people here in China” så er er det vanligst å først slå hodet sitt, og SÅ besvime. De foreslo epilepsi, hjerteproblemer og gud vet hva som årsak til misæren og ville gjøre all verdens tester. Vanskelig å argumentere mot 1 billion kineseres erfaring, men jeg fikk dem til slutt til å ta en vanlig CT, og konkludere med hjernerystelse og nerver i klem i nakken.

Siden det viktigste ikke er å delta, men å fullføre (vi er da oppdratt med protestantisk arbeidsmoral) så fullførte jeg mine foredrag (det første med litt spy i håret). Belønningen var selvsagt å innta flere kinesiske festmåltid. Særlig minnes jeg syltet andetunge (10cm lange med et ekkelt lite ben i midten) som en favoritt når man er litt uggen. Så litt mer lyntog, mer syltede andetunger, og en evig lang flyreise hjem igjen. En sjekk på Bærum legevakt der de primært skilte levende fra døde, og en ukes sykemelding. Nå er jeg nesten normal, med unntak av merkelig buzzing i beina når jeg bøyer hodet, omgangssyke i hele gjengen og forkjølelse. Derav lite blogging.

photo

Team Gjølle. Mark og hjerneskade. Panacur og Paralgin Forte redder dagen.

Og ikke nok på med det! Med på kjøpet skal du få litt mark i lungene! Sherriff-biffen har jo hostet i en evighet, uten tegn til bedring. Ergo ble det lungerøntgen (farvel NOK 2000,-) der veterinæren entusiastisk meddelte at her var det fullt av mark! 5 dager med piller (farvel NOK 1000,-) og biffen er god som ny.

Så nå har vi alle rykket tilbake til start og er klar for en ny runde av hva skjebnen måtte ha planlagt for oss!

feb262013

Shanghaiet

På ordentlig!

Så får vi se om det går bra å blogge i ikke helt internett-frie Kina. Men jeg skal ikke komme med noen anti-Mao-rablerier for øyeblikket. Derimot kan jeg friste med følgende: Flatklemt grisehode i vakuum-plast – et eksempel til etterfølgelse for IKEA – mer flatpakket blir det ikke. Men jeg hører de foretrekker hestekjøtt framfor grisekjøtt i kjöttbullarna nå om dagen:

photo

Litt endimensjonal Nasse Nøff. Utrolig hva man støter på mens man leter etter et sted å pudre nesen.

Ellers synes jeg disse veiskiltene er utrolig hjelpsomme – jeg finner straks og med en gang meg selv, mitt væren i verden og hvor neste skritt skal settes:

photo

Nuvel. Jeg følger min kvinnelige intuisjon i stedet.

I morgen skal jeg på et møte i byen før jeg på uviss måte skal forflytte meg med lyntog til et sted jeg ikke kan uttale, si noen velvalgte ord, ta samme lyntog tilbake, si noen flere velvalgte ord et annet sted jeg ikke kan uttale, for så å vende hjem til bjerget.

Hvis jeg på et eller annet tidspunkt mister lappene med de kinesiske kråketegnene som angir neste destinasjon, ja så tar reisen slutt og jeg blir værende der til jeg har lært meg gangbar kinesisk. Har på følelsen at det kan ta litt tid?

Ni hao, xiè xiè!

feb222013

Hoho!

Heisann, hoppsann! Jeg trodde bildefunksjonen hadde konket ut, og dermed forsvant bloggpiffen. Men den virker jo helt uten guddommelig inngripen!

Men livet er altså litt i travleste laget – jeg farter fra den ene til den andre siden av kloden denne måneden – Buenos Aires og Shanghai – hvem skulle tro at lille jeg skulle drive med slikt? Og så må man være litt mamma, kone, datter, venninne og hundeeier i mellom, så da blir det mildt sagt litt ujevn blogging. Men jeg savner det!

photo

Testbilde - av Sheriff som har rukket å bli tenåring siden sist

okt142012

Familiekøye

Fremad marsj! Karin er 3 år, og det er på tide å komme seg ut av sprinkelsenga!

Magnus har ligget i denne sengen, som fulgte med huset (Herr Hilton Døde i den i følge familiesagnet). Den er jo søt og fin, men litt trang når man vil være en voksen, to barn og en valp oppi der (den lange mannen og den gamle stinkehunden får ikke være med på disse seansene…):

photo

Lit de parade for Herr Hilton oppi her, mon tro?

Så fant jeg en helt superfin familiekøye på Finn. Problemet var bare at eieren ikke ville selge. Nesten et år tok det meg å overtale henne, inkludert lovnader om forkjøpsrett dersom vi skulle selge. Men den var verde å vente på – se så fin!

photo

Litt mye møbler, og bilder som kræsjer litt, men det ordner vi i 2015.

Utrolig populær seng – her kan man lage huler og rutsjebane ned fra øverste seng, sjørøverskip og mye hoiing i kveld. Nå gjelder det bare å få hengt opp igjen taklampa, som i følge Magnus “fløy ned i gulvet helt av seg selv fordi bamsen fløy helt opp til den først”. Nettopp ja.

okt132012

Skryte av ungene

Skryting av eget avkom er meget viktig i cyberspace. Siden kidza ikke har prestert noe ekstraordinært på en god stund, kan jeg skryte av de firbente kidza – miljø er som kjent viktigere enn arv, så jeg kan ta all kred for at lille Sheriff ble omtalt som dagens beste apportør på retriverklubbens lille treff i dag. Familietreff & aktivitetsdag, ikke VM i apportering vel og merke, men alt er konkurranse, som kjent.

photo

Mesterapportør i front. Men ville nok valgt Shiva om jeg skulle ut en vinternatt... det er fortsatt hun som må ut og finne apportene som lillefrøkna roter bort.

Ellers har jeg gjort kupp på kupp i 30 minutters ekstremshopping på loppis i Sandvika, og skal selvsagt skryte og dele uhemmet så snart jeg får ut fingern. Dog er askeleppe, spesialbestilt loftstrapp og andre ting jeg alltid har ønsket meg, fortsatt Lost in Translation, så prosjektet i 2 etg er fortsatt på stedet hvil. 2-3 uker skulle det ta. I august. Jaja, kan ikke si at jeg hisser meg opp så veldig. Vant til å legge til moms, administrasjonsgebyr og tenkepause til alle prosjekter.

Og noen blir 3 år i morgen!

photo

Litt mer sukkersøt enn vanlig - kan det være den helsebringende frokosten? Rakk desverre ikke kreve at leverposteien skulle spises først...

Bursdagsbarn og bror er outsourcet til mormor for anledningen… men vi skal feire når de kommer hjem igjen. Desverre er det Sheriff som er den mest krevende ungen for tiden med mange nattlige prosjekter. I tillegg har hun forsøkt å begå selvmord i forsekken tre ganger – hun spiser så fort og så mye at hun nesten ikke klarer å gå stakkars – og må opp om natta…  NOEN må ta regninga for at jeg er ser ut som en vridd vaskefille etter å ha vært oppe 1-3 ganger hver natt i tre måneder nå – det jamres på barnerom og vaskerom annenhver gang.

Kan man søke Folketrygden om Botox? Gjør din plikt, KREV din rett, sier nå jeg!

okt122012

Tjoho!

Utrolig happy med ny jobb. Hvor ellers får man bruke slikt utstyr på en og samme uke? Dog ikke samtidig…

photo

Alt man trenger: Vernehjelm og røde stilletter!

sept302012

Indre visdom

Mine fire uker i frihet er over! Utrolig store planer har for lengst falt i grus. Ingen jogging, meditasjon eller sunn mat. Et månedsabonnement og EN time på treningsstudio! Gavekortet på massasje ligger fortsatt ubrukt, for ikke å snakke om time hos tannlege, frisør og damelege…

Valpen og minstebarnet tisser fortsatt inne. Introspeksjon ble raskt erstattet av Kindle og rødvin. Store planer er ikke lagt og ingen gardiner er bestilt.

Askeleppen glimrer fortsatt med sitt fravær og min beste venn er lommelykt-appen på telefonen da det verken er lys eller varme i andre etasje.

I morgen begynner min første dag i ordentlig voksenjobb så det er NÅ eller mest sannsynlig aldri. Så langt er det eneste grepet jeg har kommet på å stille alarmen min på kl 22:00 søndag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Men den ringte jo for ti minutter siden uten at jeg spratt opp og fant fram nattluen.

Beslutningsvegring, handlingslammelse og apati ispedd en god dose latskap er det eneste jeg har å vise til disse ukene.

Må ærlig innrømme en viss bekymring – om man ikke får skikk på seg selv etter fire uker tilegnet Prosjekt Ny og Bedre Personlighet, så vet jeg ikke. Setter nå min lit til Muttern som er gressenke de nærmeste ukene og bestilt inn for å tjene som mitt Alter Superego med frikort til å piske meg rundt til huset er i vater igjen.

Hva brast så høyt?!

20120930-221646.jpg

20121001-094344.jpg

sept152012

De fleste ulykker skjer i hjemmet

Denne kvelden kunne fått et riktig tragisk utfall – de heter ikke mordersnegler for ingenting! Og myrdet holdt jeg på å bli, for mordersnegle på gulvfliser er glattere enn bananskall i Donald.

Men hvorfor hadde jeg en snegle inne i min egen gang bak en lukket dør?! Kan det være fordi glippen under døra nå er på dimensjon med en mordersnegle?

Googler “tetningslist på tykkelse med brunsnegle” og håper problemet er løst før glippen er på størrelse med grevlingen i hagen.

Alternativt selge hele dritten: “Arkitektonisk perle der skillet mellom inne og ute er visket ut”…