feb182016

Er ikke det enklere?

Sitter og glaner ut av vinduet og venter på at Barn 1 skal bli ferdig med frokosten.

Glaner på et stort, stygt grantre som lener seg litt feil vei, og foreslår at det kappes ned.

Hvorfor det? Spør sønnen.

Fordi det skygger for utsikten, svarer mor.

Du kan jo bare gå rundt det, svarer sønnen.

Er ikke det litt enklere da, mamma?

des152015

Elskede hjemmekontor

Ah! Klokken er litt over 8, solen har ikke krøpet over horisonten, men alle familiens medlemmer har krøpet ut av huset. Unntatt meg! Jeg klorer emg fast her i Villa Hilton, har fyrt i peisen, kokt kaffe og rigget meg til ved mitt vakre, antikke skrivebord (500,- fra Finn.no i Hokksund – blir vel aldri bloggmillionær av å bare reklamere for gamle finn-greier…).

Jobber en liten halvtime før jeg tenker med et salig sukk at jeg er så heldig som har en fri jobb, et stort deilig hus og vakker utsikt (minus E18).

Men det var altså FØR strømmen gikk og alt ble svart og jeg måtte lete etter hodelykt for å lete etter hvilket sikringsskap som hadde konket ut, og så lete etter hvilke panleover jeg kunne skru av for å redusere overbelastningen på vårt underdimensjonerte strøminntak. Og altså ETTER at jeg hadde fyrt i 3 ovner for å få opp varmen litt over 16 grader i dette underisolerte huset, lett fram raggsokker og ullskjerf, og fortsatt har kalde fingre.

Nuvel, lyset er tilbake og entusiasmen over hjemmekontor i mitt lettere dysfunksjonelle hus er igjen på topp! Soldier on! Her skal det skrives rapporter – etter et lite blogg-intermezzo. Klokken er jo ennå ikke 9, så min 9-17-økt har jo ennå ikke begynt, og jeg er 30 minutter på forskudd allerede før arbeidsdagen begynner!

nov262015

Hallo i luken!

Er det liv i Blogglandia? Sjekker om jeg kan gamle kunster, mens jeg venter på at gemalen skal ta backup av villahilton.no, slik at jeg kan oppgradere WordPress, slik at jeg kan få oppdatert bildeprogrammet, slik at jeg kan få lagt inn noen bilder. Slik at jeg kan få laget en moderne blogg altså. Men det tar bittelitt tid, og i mellomtiden sjekker jeg om det er en vageste interesse der ute for at jeg skal gjenoppta mine fjetrende skrivekunster. Uten bilder, vel å merke.

Livet har ikke tatt noen brå vending siden sist, bare en litt travel full-jobb-to-barn-hund-og-alt-det-der. I tillegg har vi utvidet med svigemor i hagen (ca 0,3 årsverk vil jeg si det tilsvarer – uvisst i hvilken retning), 8 høner, en hane som kan høres helt fra barnas skole, et deltidsfosterbarn, ellers samme hund og mann. Uthuset er reddet fra kanten av avgrunnen, men i huset har det vel ikke skjedd så mye annet enn at ingenting ser nymalt og blogg-fresht ut lenger, alt er fullt av kakk og små og store fotspor. Oppkjørselen er like humpete som vanlig, kjelleren like udrenert, og plenen enda litt mer vanskjøtt.

Men det står ikke på planene altså: Kjelleren skal dreneres og gi plass til spennende, litt udefinert hjemmebusiness, kjøkkenhage er under planlegging, hele huset skal males, spirene skal på plass igjen lalala! Den som lever får se. Fortsettelse følger om ikke lenge.

jun252014

En varslet katastrofe

Det ligger noe som kun ligner en massakrert hønsegård, delvis innpakket i bobleplast, på mitt stuebord. Der har det ligget i halvannen uke nå. I følge min mann og hans mor, er dette et anerkjent og kostbart kunstverk. Jeg har mine tvil.

photo

Rev i hønsegård på en seng av eggedosis

Jeg brettet det ut, og da ble det nøyaktig fire ganger så stort, og fire ganger så forskrekkelig. Jeg har også fire griserosa mennesker som følger meg med øynene rundt i stuen .- et 10 kvm stort oljemaleri. Det vokser på meg, som det heter på godt norsk. Oppholdstillatelse vurderes fortløpende.

Nøyaktig 3 timer etter at jeg fikk solgt unna det meste av min fars skrot (han flyttet ut av annekset i april), flyttet nemlig svigermor inn med en enorm skaphenger med antikviteter og kunst fra sitt galleri. Heldigvis fulgte også dette skiltet med – jeg vurderer å sette det opp ved portstolpene.

photo

Opp ned, akkurat som i virkeligheten.

jun242014

Prøver igjen!

3-2-1! På tide å ta opp igjen blogging, i allefall litt mini-blogging! Nesten et år har sust forbi, uten at jeg har stort å redegjøre for, annet enn jobb og hverdag. På tide å glamorifisere tilværelsen litt på internett!

Kort oppdatering:

  • En hund mindre (snufs!)
  • Ingen barn fler (puh!)
  • Samme jobb, hus og mann (ikke dårlig!)
  • Ca null framskritt på huset
  • Gamle-far ut av annekset
  • Gamle-mor inn i annekset, nå kalt dukkestua
  • Sett ca 1000 episoder med sykelig overvektige, syke samlere, uoppdragne barn, Sinnasnekkeren, Luksusfellen og Hundehviskeren – skal nå erstattes med langt mer utviklende blogging om meg sjæl

Rhododendron står fortsatt, og det er sesong for piknik i hagen :)

photo

Og noen nekter fortsatt å tas bilde av...

aug062013

Flått og flåte

Prøver å blogge litt mens jeg vekselvis brøler MAGNUS-OG-KARIN-NÅ-ER-DET-NOK! Faktisk ganske bra akustikk i dette huset – det synger krystallkronene når mor knaller til…

Nuvel – en kort oppdatering fra Sommer-Norge. To uker på mitt barndoms paradis med familie og gode venner. Etterfulgt av Ta-tarata! Flåteferd nedover Klarälven i Värmland. Et utrolig bra businesskonsept der du får folk med fritidsproblemer til å betale en nesten ublu sum for å knyte sammen 2-3 tonn med tømmerstokker til en flåte, og så boble nedover elven, for så å knyte opp sine 2-3 tonn med tømmer og dra hjem.

Tør jeg røpe at jeg nesten ropte på mamma etter tømmerstokk nr. 2? Tungt, vondt og grusomt. Da var det ca 98 tømmerstokker igjen og to barn som ropte på sin egen mamma, slik at jeg måtte løpe mellom tømmerstokkbæring og rompetørking non-stop i 11 timer før flåten sto ferdig. Joachim trakk et enda kortere strå og fikk sysle med tømmerstokker sammenhengende i 11 timer.

photo

Go with the flow. Bokstavelig talt. Umulig å styre. Umulig å stoppe også...

Men sannelig ble det ikke en helt smashing tur! 8 dager med strålende sol, iskald Prosecco (man har da kjøleboks med tørris!) og stort sett harmoni ombord. Det hindre ikke forbipasserende å utbryte “Oh my God, are you okey?!” da de så våre to små barn og to store hunder. www.vildmark.se for de som måtte ønske seg det samme. Anbefaler det dog ikke til småbarnsfamilier – turen hadde vært helt grusom i dårlig vær. Mygg nok til alle var det også!

jun242013

Kontorrotta i ødemarken

Huhei – man er jo ikke for gammel til å sove i telt! Her har jeg tilbragt helgen i ensom majestet, mens fintfolket lå i campingvogner:

photo

Palass a la Tunhovd - Numedalens perle

Men akk, finn fem feil med teltet! Innkjøpt til Afrikatur. Ergo ikke overtelt, vanntette glidelåser eller fortelt. Ergo en liten innsjø – inne i teltet…

photo

Vaskefat i hjørnet - teltet er tydeligvis tett innenfra og ut, siden vannet ikke renner ut av teltet...

Ettersom treningskameraten spiste opp alle klipsene på varmedekkenet sitt, endte treningskameraten raskt som teltkamerat, og deretter som soveposekamerat – det var jo litt kaldt med bare pels.

photo

Varme og glade jenter på tur

Men fysj – soveposekameraten ser ut til å ha ringorm (nå som vi akkurat er ferdige med lungemark…). Dette er visstnok ganske smittsomt mellom dyr og mennesker. Til slutt blir jeg også seende slik ut?

photo

Nei, det er ikke min pupp med ringorm. Ennå...

Og dobbelfysj – kontorrotta er ikke vant til å gå spor med hunden. Nå ser de fleste fingrene mine slik ut – og klistret seg godt fast i bilrattet på vei hjem:

photo

Her må det litt herding til

Både jeg og Sheriff var enige om at dette var en fin tur. Dansing på bordene, nakenbading og verden største St. Hansbål også. Og så godt som man sover alene!

jun172013

Nær døden – for egen hånd

Etter tre dager som slappfisk og febersyk, var det på tide å våge seg ut med damelaget – mor, datter og to tisper på tur i nabolaget. Guttene hadde kvalitetsid her:

photo

Mekkemekka

I rask rekkefølge klarte jeg å putte hele hånda godt inn i brenneslebusken, og så godt inn i hundedritten. Nei jeg tenkte ikke på meg selv, men på at min datter ikke skulle vandre halvnaken inn i neslehelvete, og turgåere inn i den strategisk plasserte hunderuka. Men, vi fortviler ikke, det er en lite bekk 200 meter unna. Off we go, og så sklir jeg ned den bratte skrenten ned mot bekken. Klamrer meg fast, og er fornøyd med å ha stoppet 2 mm ovenfor bekken.

Plutselig blir jeg bokstavelig talt slått med balltre over ryggen. Fyttigrisen, jeg trodde min siste time var kommet og at lille Karin skulle bli etterlatt med to våte hunder for evig mens voldsmannen avsluttet siste rest av spunk i Fru Gjølle.

Da gikk det opp for meg at jeg klamret meg fast til et elektrisk oksegjerde. En høy pris for å ikke ramle i en 10 cm dyp bekk… 6000+ volt gjennom min stakkars kropp. Heldigvis er det ampere som dreper, ikke volt, for de som ikke sov seg gjennom O-fag.

photo

Oksene holder seg innenfor gjerdet. Jeg kommer for alltid å holde meg utenfor...

Deretter fulgte den herlige utfordringen å dra seg opp igjen uten hjelp av mordergjerdet, og uten at hunder eller småpiker kom borti gjerdet eller ramlet nedi ku-risten rett ved siden av.

Alle overlevde, og spiste kveldsmat på trappa… og slåss litt til før solen gikk ned.

photo

Lillesøster snur sitt rødgråtte ansikt vekk fra kamera... husker ikke lenger hva det var, men det ser ut som om den skyldige sitter ved siden av?

jun162013

Forfulgt av avkommet – gjemsel for voksne

Sår hals, feber og flate batterier. Enormt behov for å sove til jeg våkner – kan ikke huske sist jeg gjorde det faktisk. I går ble jeg vekket 06:30, og fikk ikke sove igjen til tross for min manns heltemodige og raske evakuering av barn fra soverommet. I dag hadde jeg en bedre plan, og gjemte meg på gjesterommet. Hadde faktisk sommerfugler i magen ved tanken på å få sove uforstyrret.

06:05 ble jeg vekket av et ondsinnet fnis ved øret, og en vræl i rompehøyde. Gjestesenga er jo bare 90 cm, så småmonstrene hadde fordelt seg på langen. Karin trakk korteste strå og vant nederste halvdel, og med på kjøpet fikk hun storebrors skadefro sparking i hodet. Ikke en god måte å starte søndagen på. Hva med late dager og idyllisk søndagsbrunsj? Bare valium-barn som får oppleve det…

Middagsluren ble ikke stort bedre, vekking tre ganger på halvannen time, for viktige ting som å fikse borrelås på skjelettdrakten…

Tilværelsen som korridorpasient må jo være mer helsebringende enn dette. Men nå er det snart klart for langhelg i telt – her er den største faren rødvinsglade venninner – de skal man jo heller ikke kimse av etter kl 02.

jun152013

Tempus fugit

For et liv – nok en fredagstur til vestlandet, med enda dårligere start og slutt. Kl 05 sto jeg i dusjen og kjente verden svaie. Men det gjør jo ikke noe – man kan jo bare vaske håret mens man sitter på gulvet i dusjen. Og hvile litt i mageplaskpositur på ull-kelimen foran vasken, mens verden spinner rundt.

12 timer senere sitter jeg på den samme forbannede flybussen til Flesland, som nå  bruker fire ganger så lang tid som stipulert. Ankommer nok en gang sikkerhetskontrollen 25 minutter før avgang. Med de samme forbannede høye helene – den ene knakk i farta, så da måtte jeg springe i albatross-stil. Denne gangen gikk det ikke like bra som sist, og jeg felte et par voksentårer på skranken til Norwegian, etter at flydamen bjeffet at gaten stengte for fem minutter siden, og gikk sin vei.

Men hei – 40 min senere gikk det et nytt fly, helt gratis og greier, så da var det bare å tørke de tre tårene og kjøpe trøste-sushi og trøstevaffel.

I dag har vi viet dagen til hver vår favorittsyssel. Joachim har laget saus, og jeg har laget redningshund.

photo

Gullet til mor hviler ut etter nesten 1000m rundering. Til sammenligning er rundering i på elitenivå i brukshundkonkurranse 400m. Hah! Gå deg vill - vi kommer! Vel og merke tidligst om et år...

Prosjekt Saus er nesten like omfattende, og viser seg å ha to litt uheldige bivirkninger (tre, om man legger til brei-over-baken); totalkaos på kjøkkenet:

photo

Opprydning tilfaller alltid sausekokkens kone...

… og kokt Ikea-kjøkken – nå vet vi hvorfor skapdøren over sausetronen har blitt så boblete:

photo

Sauseskadet dør

Ha en strålende helg – med eller uten knekt hel, sauseskadet dør og susing i topplokket!